Hun gikk sakte nedover mot sentrum.

 

Dagen før hadde hun fått en sms med adressen.

Hun visste hvilken gate det var.

Likevel var hun spent.

Det var første gang hun hadde fått en slik invitasjon.

 

Hun hadde en slags forestilling om

at hun skulle møte ham innendørs.

Det sto jo et gatenummer i meldinga.

 

Da hun var i riktig gate,

oppdaget hun at husnumrene kom i

omvendt rekkefølge av det hun hadde tenkt.

 

Hun hadde alltid hatt lett for å lage seg historier i hodet.

Noen ganger ble hun sittende fast

i disse bildene hun hadde skapt.

Så ble det ofte vanskelig for henne å omstille seg.

Komme seg inn på riktig spor.

 

 

I det hun snudde på hodet for å sjekke om det var riktig husnummer,

fikk hun øye på ham.

Han sto inne i et portrom…

 

Hun stusset litt da hun oppdaget at han var ikke alene…

Ved siden av ham sto en mørkhåret kvinne.

Begge hadde favnen full av pakker.

 

Hun ble litt forvirret.

Hva var egentlig dette?

 

Ingen av dem så på henne.

Det virket som om de var mest opptatt av pakkene…

…og hverandre.

 

Hun fisket forsiktig fram mobilen.

Måtte dobbeltsjekke opplysningene hun hadde fått.

 

Jo, det så ut til å stemme.

Det var her hun skulle møte ham.

 

Nølende gikk hun nærmere…

 

Plutselig fikk hun øye på navneskiltene.

 

Sara og Michel…

 

Hun visste jo at han het Michel.

Det sto jo i meldinga.

 

Hun hadde bare laget seg en forestilling om noe,

slik hun hadde så lett for å gjøre.

I bildene hun hadde skapt i hodet sitt,

sto han der alene.

og ventet på henne.

 

Da hun var et par meter unna, måtte hun se på 

instruksjonen i meldinga en gang til.

 

Hun trykket på “åpne”.

 

Da snudde han seg endelig,

rakte armen mot henne,

og ga henne en av pakkene!

 

Hun smilte lettet i det hun tok i mot.

 

Ja!!

Alt stemte!

Det var hennes navn som sto på pakken!

 

Hun hadde klart det!

Hun hadde funnet ham,

og forstått hva hun skulle gjøre!

 

Før hun gikk, tok hun et par bilder.

Ett av ham alene, og ett av ham og Sarah.

Hun spurte ikke, men ingen av dem reagerte på det.

 

Igjen virket de nokså utilnærmelige.

Som om de var helt i sin egen verden

med alle pakkene.

 

 

Uansett syntes hun det hadde vært et fascinerende møte.

 

Hun hadde beveget seg i ukjent terreng…

…og hun hadde mestret det!

 

Da hun kom hjem, åpnet hun pakken.

 

Den inneholdt en bok.

Boka hun hadde bestilt,

og som hun gledet seg til å lese!