Når min største, ukentlige utskeielse har vært…

 

…to hjemmebakte frøknekkebrød med grov leverpostei…

da vil jeg ha belønning for sjøldisiplin og karakterstyrke!

 

De to knekkebrødene ble riktignok spist i åttetida på kvelden.

Hjemmebakte knekkebrød. (Leverposteiboksen er tom(!))

 

Strengt tatt har jeg bestemt meg for at dagens siste måltid

skal inntas senest klokka 19…

I alle fall fram til jeg kommer under den magiske grensa på 70 kg.

 

Men…jeg hadde hatt en lang arbeidsdag.

Dessuten trasket over to km i (riktignok ganske slak) motbakke etterpå.

Jeg syntes to frøknekkebrød med grov leverpostei

liksom var innafor

…i en sådan stund.

 

I dag mente jeg at jeg hadde gjort meg

fortjent til belønning!

 

Hva slags belønning?

 

Resultater selvfølgelig!

 

Nærmere bestemt i form av vektnedgang

Et synlig bevis på at det nytter å ta tak.

Kutte ut sukker og annet “ulovlig”…

(For eksempel mauling av Norwegia og peanøttsmør.)

 

Egentlig skal jeg bare veie meg en gang i uka.

Ellers blir jeg fort hekta…

…på badevekta!

 

I dag var det bare fem dager siden forrige veiing,

men jeg klarte ikke å dy meg…

 

Jeg må innrømme at jeg hadde visse forventninger

da jeg besteg den digitale, svarte plata

som står plassert ved siden av nattbordet.

 

Dagens fasit:

En vektøkning på 200 gram siden tirsdag…

 

Det ble altså ingen belønning…

Man blir jo litt mismodig av slikt.

 

Dumme vekta…

Det var ikke noe hyggelig gjort, synes jeg!

 

Kanskje jeg skal plukke ut batteriet…

…så kan den bare stå der og være helt ubrukelig…

…og fullstendig udugelig…?

 

 

Neida…

…jeg får vel heller stå på videre.

Badevekta og jeg skal nok bli busser igjen, vi! 😉

 

 

Men altså:

Jeg hadde trengt en form for belønning i dag.

Jeg hadde nemlig så behov for å føle meg flink!

 

“Je får tel noe…

Je har sjøldisiplin!

Je ser resultater tå det je driv me’!”

(Sjøl om det “bare” handler om noe

bagatellmessig og banalt

som at buksene skal føles behagelige igjen!) 

 

Da jeg skulle skrive morgensider i dag,

(som jeg har vært “flink” og gjort hver dag

siden jeg begynte på skrivekurs i mars)

trakk jeg ordet:

“palpable”.

 

Jeg har nemlig funnet opp et “system” for at det skal bli litt enklere

de morgenene jeg føler at jeg ikke “har noe å skrive om”.

 

Når jeg sitter med morgenkaffen, gjør jeg følgende:

Lukker øynene, blar opp på ei tilfeldig side

i min store, svarte, engelske ordbok… 

 

…og peker med fingeren.

Ordet jeg lander på, blir tema for “dagens tekst”.

 

I dag var altså ordet:“palpable”.

Det er oversatt med:

“håndgripelig, konkret, merkbar, følbar, tydelig.”

 

Det passet jo bra etter veie-seansen min, ikke sant?

 

Noen ganger må man bare være tålmodig.

Rett og slett vente på belønningen, og tåle at det tar tid!

 

En hyggelig bivirkning av denne “oppfinnelsen” min er…

…at jeg kommer over en del engelske ord

som jeg ikke visste betydningen av!

 

 

12 kommentarer
    1. Veiing er pyton… men må jo til! Jeg har hele tida hatt onsdag som veie-dag! Det funker fortsatt…..! Lykke til videre, Kari – du nailer det snart! Klemmer 🙂

      1. Takk! Jeg trives godt med den maten jeg lager nå. Jeg spiser meg god og mett, uten kaloritelling. Kutter bare ut sukker og andre raske karbohydrater. Det går sakte, men jeg tror det funker! 🙂

      1. Kanskje det er riktig at det skal ta tid. Det nytter ikke å sulte seg i alle fall. Da går jeg lei. Jeg tåler fint å drøye litt mellom måltidene, og spise tre ganger om dagen.

      1. Det har lett for å bli slik. Det som er viktig er å finne en måte å leve på som en kan klare å holde seg til i hverdagen. Eller blir det bare jojo-opplegg hele tida. 🙂

    2. Jeg har ikke badevekt, men tenker å skaffe meg. Jeg har begynt med å faste også. Ikke søte saker, ikke spise etter klokka fire. Så håper at jeg berger livet:)

      1. Jeg har tro på faste. I alle fall “halvfaste”. Enten spise frokost litt senere, eller kveldsmat litt tidligere, slik at det blir en god pause en gang i døgnet. Det er jo det du har begynt med. Klokka fire er for tidlig for meg. Jeg må ha et måltid i seks-sjutida for ikke å bli for sulten før leggetid. Det er lettere for meg å drøye frokosten et par timer. 🙂

    3. Jeg synest du er flink jeg 🙂 Min selvdisiplin om dagen er nok ikke å applaudere av. Håper du klarer vektmålet, og smart det med å ta ett tilfeldig ord som inspirasjon.

      1. Takk! 🙂 Jeg tror du er rimelig slank, så da er det jo ingen grunn til å prøve å ta noen kg. Det er forresten skummelt å bli for opphengt i vekt. Det viktigste er å ha et kosthold som gjør at en unngår å lagre mye fett på magen. Det er jo det “farligste” stedet å få fettansamlinger på.

        1. Jeg ser at min formulering var til å misforståes i sammenhengen jeg skrev den i. Men jeg mente at jeg slet med selvdisiplin for tiden sånn generelt sett, med å få gjort tingene jeg ønsker.. Jeg utsetter så mange ting.. Jeg bør nok ha det kiloene jeg har ja. Det er bra å prøve å finne en sunn balanse på vekt og kosthold. Ja, det er riktig. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg