Året er 1950…

Ei ung jente fra “Bygde-Norge” har fått seg jobb i Oslo.

Hun skal være hushjelp hos en grosserer og hans frue.

 

Jenta har en drøm om å bli hustellærer…

 

Året før har hun tatt eksamen artium…

… etter å ha fristet hybeltilværelsen i nærmere fem år.

 

Som 14-åring flyttet nemlig jenta hjemmefra for å gå på realskolen.

 

Etter fullført eksamen artium, flyttet hun hjem en periode for å være “budeie” på garden der hun vokste opp.

Dette som en slags “gjenytelse” fordi hun hadde fått støtte hjemmefra for å kunne gå på skole.

(Det var langt fra noen selvfølge at ei jente fra “Langt ute på bygda” fikk mulighet til å ta eksamen artium…

…for studielån var ikke “oppfunnet” ennå!)

 

Men…

…nå har hun altså fått seg huspost hos en “Fin familie” i hovedstaden.

Ganske raskt får hun erfare at dette langt fra er noen dans på roser.

Arbeidsdagen varer fra grytidlig morgen…

…til langt ut på ettermiddagen.

 

Hun får mye ansvar – både for husarbeid, matlaging og barnepass!

Nå er hun vant til å stå på…

…og kjent med både dyrestell og husstell…

…men her får hun i sannhet erfare at hun er “Nederst på rangstigen”

 

“Du er HUSHJELP du”, sier den vesle nebbenose-dattera til grosserer-paret…

Jenta, og den godt voksne kvinnen som også jobber der, må bruke margarin på brødskiva.

Herr og Fru, og deres to barn, bruker selvfølgelig meierismør!

 

Fruen i huset er travel…

…med å pleie seg sjøl…

For å holde formen ved like…

…”klasker hun tennis”!

 

Den unge hushjelpen erfarer at mannen i huset er adskillig triveligere.

Om fruen ikke er hjemme, kan han finne på å gi jenta noen timer fri.

Han kan ordne seg mat sjøl, sier han!

 

Etter noen måneder får jenta nok…

Hun har fått senebetennelse, har gått ned mange kilo, og er dønn sliten.

 

Hun sier opp!

Fruen i huset vil ha en samtale med henne:

Hva er det som er årsaken til oppsigelsen?

 

“Je lik itte atmosfæren her i huset!”, sier jenta…

Fruen blir stum…

Hun hadde nok ikke ventet en slik frimodighet fra den unge hushjelpen.

 

Men…

…da jenta får sluttattest…

…finner hun ut at Den Fine Fruen ikke er FULLT så ille likevel:

 

Fru Grosserer har nemlig skrevet en flott attest!

Der står det, blant annet, at jenta er pålitelig og arbeidsom.

At hun er interessert i matlaging…

…og flink til å bake!

“Fruen” gir henne med andre ord en varm(?) anbefaling med på veien videre!

 

Dette er den unge jenta…et par år før hun drar til Oslo.

 

Noen drar kanskje kjensel på henne?

 

Ja, det er mora mi!

Sine meningers mot har hun alltid hatt!

 

Drømmen om å bli husstell-lærer ble det ikke noe av.

Hun jobbet imidlertid som lærervikar i barneskolen et par år…

… før hun giftet seg.

 

Etter hvert ble hun mor til tre.

Husstell ble det altså mye av, sjøl om hun ikke underviste i faget!