En facebook-venn hadde delt dette sitatet i dag:
“There is nothing you need to do, be, have, get, practice or learn
in order to be happy, loving and whole.”
Michael Neill
Kloke ord som det er bra å ha i bakhodet,
uansett hvilken fase av livet jeg befinner meg i.
Å akseptere at økt alder medfører endringer
både i kropp og ansikt er helt essensielt.
Ellers blir dagene fort preget av et evig jag
etter den berømte “Ungdomkilden”.
Det er en kamp jeg er dømt til å tape.
Jeg er ingen innbitt motstander av kosmetiske inngrep,
men for noen kan det bli det en besettelse.
Dessuten blir man ikke yngre “på innsiden”.
Jeg er 58 år nå.
Jeg ser på min livstilendring når det kommer til mat
og mer jevnlig (og ikke minst konsekvent) trening
som en god investering i helsa.
Min trening er noe jeg integrerer i hverdagen.
For eksempel ved å ofte ta bena fatt
framfor for å kjøre buss/trikk.
Jeg velger nesten alltid å gå trappa framfor å ta heis.
I tillegg trener jeg nesten daglig
rundt 15 minutter styrke og mobilitet hjemme i stua.
Det er det jevne som drar mest!
En liten, daglig innsats kan utgjøre stor forskjell over tid.
Utsiktene til å komme seg inn i klærne igjen
og å bli kvitt noe av det som hadde lagt seg rundt midtpartiet
var nok hoveddrivkraften min i begynnelsen.
Men…
…hvis jeg får oppleve å bli ei riktig gammel dame,
så ønsker jeg å være ei mest mulig sjølhjulpen ei.
Akkurat det har jeg sjølsagt uansett ingen garanti for.
Det er likevel en del jeg kan gjøre for å forebygge
det å bli veldig avhengig av andres hjelp på mine eldre dager.
Blant annet ved å gjøre en daglig innsats
for å vedlikeholde muskulatur, mobilitet og balanse.
Joda, det er nok en del som “kommer med alderen”,
men det blir for lettvint å bruke det som unnskyldning for alle “skavanker”:
“En kæin fell itte regne’ med æinna, ve,
når’n byner å bli gammal!?”
Mora mi fyller 91 til høsten.
Hun bor alene, kjører bil og er rimelig sjølhjulpen.
Vist kan det kalles flaks og “gode gener”.
Imidlertid er jeg overbevist om at det også har en sammenheng med
at hun har vært glad i friluftsliv og fysisk aktivitet hele livet.
Dessuten har hun alltid vært nøye med å få i seg mye grønnsaker.
Generelt har hun levd ganske sunt.
Hun unner seg jevnlig et par “sjokoladeknupper attåt kaffen”.
Det gjør ingen ting, for det er totalpakka som teller mest!
Månedens utfordring på helseappen min:
Det blir i snitt nesten 10000 skritt om dagen i juli måned.
Som regel ligger jeg på mellom 200 – og 250000 skritt i måneden.
I den mørkeste perioden i vinter ble det nok noe mindre.
Skilpadda er kanskje ikke den beste representanten til å illustrere mange skritt,
men hun kommer seg framover, jevnt og trutt, i sitt tempo!
