En facebook-venn hadde delt dette sitatet i dag:
“There is nothing you need to do, be, have, get, practice or learn
in order to be happy, loving and whole.”
Michael Neill
Kloke ord som det er bra å ha i bakhodet,
uansett hvilken fase av livet jeg befinner meg i.
Å akseptere at økt alder medfører endringer
både i kropp og ansikt er helt essensielt.
Ellers blir dagene fort preget av et evig jag
etter den berømte “Ungdomkilden”.
Det er en kamp jeg er dømt til å tape.
Jeg er ingen innbitt motstander av kosmetiske inngrep,
men for noen kan det bli det en besettelse.
Dessuten blir man ikke yngre “på innsiden”.
Jeg er 58 år nå.
Jeg ser på min livstilendring når det kommer til mat
og mer jevnlig (og ikke minst konsekvent) trening
som en god investering i helsa.
Min trening er noe jeg integrerer i hverdagen.
For eksempel ved å ofte ta bena fatt
framfor for å kjøre buss/trikk.
Jeg velger nesten alltid å gå trappa framfor å ta heis.
I tillegg trener jeg nesten daglig
rundt 15 minutter styrke og mobilitet hjemme i stua.
Det er det jevne som drar mest!
En liten, daglig innsats kan utgjøre stor forskjell over tid.
Utsiktene til å komme seg inn i klærne igjen
og å bli kvitt noe av det som hadde lagt seg rundt midtpartiet
var nok hoveddrivkraften min i begynnelsen.
Men…
…hvis jeg får oppleve å bli ei riktig gammel dame,
så ønsker jeg å være ei mest mulig sjølhjulpen ei.
Akkurat det har jeg sjølsagt uansett ingen garanti for.
Det er likevel en del jeg kan gjøre for å forebygge
det å bli veldig avhengig av andres hjelp på mine eldre dager.
Blant annet ved å gjøre en daglig innsats
for å vedlikeholde muskulatur, mobilitet og balanse.
Joda, det er nok en del som “kommer med alderen”,
men det blir for lettvint å bruke det som unnskyldning for alle “skavanker”:
“En kæin fell itte regne’ med æinna, ve,
når’n byner å bli gammal!?”
Mora mi fyller 91 til høsten.
Hun bor alene, kjører bil og er rimelig sjølhjulpen.
Vist kan det kalles flaks og “gode gener”.
Imidlertid er jeg overbevist om at det også har en sammenheng med
at hun har vært glad i friluftsliv og fysisk aktivitet hele livet.
Dessuten har hun alltid vært nøye med å få i seg mye grønnsaker.
Generelt har hun levd ganske sunt.
Hun unner seg jevnlig et par “sjokoladeknupper attåt kaffen”.
Det gjør ingen ting, for det er totalpakka som teller mest!
Månedens utfordring på helseappen min:
Det blir i snitt nesten 10000 skritt om dagen i juli måned.
Som regel ligger jeg på mellom 200 – og 250000 skritt i måneden.
I den mørkeste perioden i vinter ble det nok noe mindre.
Skilpadda er kanskje ikke den beste representanten til å illustrere mange skritt,
men hun kommer seg framover, jevnt og trutt, i sitt tempo!
Det tror jeg også er en grunn til at gamle folk klarer seg bra. Være aktiv og spise variert sunn mat. Jeg vil også bli en sprek dame på 91! Man er ikke eldre enn man føler seg sier man, men om man ikke føler seg så aktiv og frisk, så føler man seg kanskje eldre i samme slengen?
Da satser vi på å holde oss spreke til vi er godt opp i årene. Jeg følte meg eldre for 10-20 år siden enn nå, faktisk. Jeg hadde det ikke bra på noe vis. Jeg fikk virkelig merke hvor mye psyken kan gi utslag på kroppen i form av smerter og utmattelse. Samtidig fikk jeg oppleve at det går an å bli frisk igjen og få det bra! 🙂
Viktig å tenke fremover ja, hvordan man faktisk har lyst å ha det i alderdommen om ikke noe uforventet skjer. Jeg synes du er flink. Det å være bevisst, i det å gå trappene istedet for heis osv., det er det mest fornuftige av alt 🙂
Takk! Her hjemme må jeg jo gå trapp fordi det ikke er heis. På jobben velger jeg trapp, sjøl om det er heis der. Det er viktig å finne en form for trening som passer for seg, slik at det blir minst mulig “ork”, og mest mulig lystbetont. Jeg setter ofte på musikk når jeg trener styrke/mobilitet.:)
Det med å droppe heisen og heller gå trappene gjør faktisk en enorm forskjell relativt raskt egentlig. I midten av 2019 kunne jeg gå opp trapper til 3. etg. Da måtte jeg sitte meg og pese, helt svett, og ikke snakk til meg på et kvarter for det var for slitsomt å svare. Nå tenker jeg ikke over det engang om jeg går opp dobbelt så mange trapper. Jeg bare gjør det.
Da har du jo virkelig fått merke forskjellen på å være helt utrent og å ha blitt i alminnelig god form. Det har mye å si for velværet. Jeg merker stor forskjell siden i vinter. Da ble jeg altfor inaktiv. I vinter vil jeg ikke tilbake til de samme (u)vanene, sjøl om det er mer tiltak å komme seg ut når det er kaldt og glatt. 🙂
Jeg tror som deg at det er viktig å holde seg i form! Godt for fysikken – og godt for psyken! Greit å ha noen mål i starten, og så går man over til vedlikeholdsfasen etterhvert, og det er da man nyter godt av all god innsats og at man har lagt gode rutiner. Grattis med en god gå-måned! Klem <3
Takk!:) Ja, jeg har ikke lyst til å havne der jeg var for noen måneder siden: 6-7 kg tyngre og i ganske dårlig form, rett og slett! Du er jo skikkelig flink til å gå tur, sommer som vinter. 🙂
Kjenner meg veldig igjen i at man endres, og er veldig enig i at fysisk aktivitet og et rimelig godt kosthold er viktig for å forebygge god helse i en forhåpentlig fin alderdom. Jeg nærmer meg 57 selv og merker akkurat det samme som du beskriver. Har dessverre blitt mye dårligere til å trene enn da jeg var yngre, noe man klart merker på både form og fasong. Droppen i trening handlet nok mest om at jeg trente for konkurranser og at knærne ble slitt. Da falt motivasjonen. Heldigvis har jeg tatt inn over meg i det siste at trening og kosthold skal handle om å orke mer og ha et godt liv fremover. Da kan man tilpasse treningen til det. I koronatiden sluttet jeg å ta heis, og det ga inspirasjon til å gå mer enn tidligere. Og, som du sier så, så endres vi i kroppen og ansiktet, men vi er da vel flotte å se på for det?