Jeg liker ikke togdoer.
De er trange.
De lukter vondt.
Dørene har lett for å henge seg fast,
og jeg får panikk for ikke å komme meg ut igjen.
Eller… så opplever jeg det motsatte problemet:
Låsen funker ikke.
Derfor har jeg begynt å ta mine forholdsregler før reisen:
Null kaffe eller te de siste timene før en lang togtur.
Jeg spiser også noe salt som binder væske.
I dag ble det spekeskinke.
Nå er jeg over halvveis i togturen.
Jeg har klart meg med glans så langt.
Jeg har klart meg med glans
For litt siden sendte jeg en sms til mora mi,
bare for å fortelle hvor smart og praktisk jeg er.
Jeg forventet skryt, men ble møtt med skepsis.
Mor hadde ikke trua på opplegget mitt.
Egentlig forstår jeg henne.
Jeg har ikke akkurat vært den som i årenes løp
har imponert noen med selskapsblæra mi…
Ikke med forskning heller, for den saks skyld…
Men…nå ble jeg ekstra giret på å klare å holde meg helt til jeg er fremme.
Bare for å vise at forskningsprosjektet mitt fungerer!
Det er utrolig hva man kan klare når viljen,
motivasjonen (og trassen) er sterk nok!
Hihi…. det er mye man kan klare å gjennomføre om en først bestemmer seg! Skjønner godt denne bestemmelsen…. 🙂
Jeg synes det er deilig å kose seg litt på kjedelige togturer, så det får heller bli dotur på meg 😁 Men holde meg kan jeg hvis jeg MÅ. Besseggen f eks 😉