“Vi’ru ha kaffe og havrekjeks med brunost?”

 

Det er ikke ofte jeg får servert kaffe av en “kavaler” rett etter at jeg har kommet meg ut av senga om morgenen. 

I dag var ett av ytterst få unntak.

 

Mannen til Den eldste Nisse-kusinen må kunne kalles “morgenfugl”.

Nisse-kusinen og jeg er tilhengere av å drunte litt lenger…

…i alle fall når vi har ferie…

 

Da jeg kom opp fra den nyinnredede gjesteværelset her på hytta (rundt halv ni i dag)…

…var morgenfuglen allerede i full sving på kjøkkenet. 

 

Om jeg hadde lyst på litt kaffe og kjeks?

 

 

Dagens første frokost:

Nytrukket kaffe og hjemmelaget havrekjeks med brunost…

…servert på en blomsterformet asjett…

 

Nissekusinen fikk kaffeservering på senga.

Hun er visstnok blitt vant til å få slik service i helgene.

 

Forresten var det en som antydet at Frua hadde blitt en smule bortskjemt…

…når det kom til servering på senga…

 

Da klarte jeg jo ikke å dy meg:

” I så fall: Åkken er det som har skjæmt a’ bort?”

 

Verandagulvet er så og si ferdig oppusset.

 

Det er hytteverten som har utført oppdraget; (med litt assistanse fra hyttenabo/kompis.)

Dette gulvet risikerer man ikke å få fliser i føttene av!

Det ser ut som treverk, men det er flisfritt.

Dessuten nokså vedlikeholdsfritt.

Godt å gå på og pent å se på!

Verandagulvet har vært sommerens vedlikeholdsprosjekt etter at gjesterommet ble ferdigstilt.

 

Nå er det snart tid for hjemreise…

 

Det har vært ekstra godt å kunne dra på hytteferie til familie i år.

Jeg har vært både i Arendal og i Drøbak den siste uka.

 

Fortsatt har jeg ei ferieuke igjen, men jeg føler meg verken fristet til å ta inn på hotell…

…eller reise med Hurtigruta…

…slik situasjonen er nå.

 

 

 

Rosa elefanter med ører på ryggen…

 

“Rosa ‘ellefanter har døm jammen her å!”

 

Jeg befinner meg på Galleri Havstad i Drøbak sammen med den eldste Nissekusinen.

 

Her er det mye artig og flott å se!

 

Til og med…

…rosa elefanter…

 

Eller…?

 

Nissekusinen:

“Griser, kanskje?

Disse har tryne!

Elefanter er utstyrt med snabel, de Kari.

 

Er ikke du oppvokst på gård, da??”

 

Den satt…(!)

 

Ikke bare er jeg født og oppvokst på gard!

Jeg har faktisk bodd på gard det meste av livet.

 

Noen elefant-farm var det jo ikke, da…

…men griser hadde vi i ny og ne…

 

 

“Tryne” er vel bare en litt kortere variant av snabel, er det ikke?

 

Grisene er uansett søte…

 

…men den som smelter hjertet mitt fullstendig er…

 

…denne rampete pusekatten, med plass til telys på haletippen!

 

Pusen må få bli med meg hjem, ingen tvil om det!!

 

En slik pus har jeg jo lov til å ha i blokka der jeg bor!

 

 

Fram til jeg skal hjem, får den vesle Rufsepusen bo i hytta til Nissekusinen og mannen.

Puser må jo uansett sosialiseres og venne seg til nye mennesker!

 

Under ser du litt om “Opphavet” til pusekatten.