Nyttig verktøy :”Forventningsavklaring!”

 

Denne dama var gjesteforeleser på Female Mastery – kurset i helga.

 

Hun heter Kristine Maudal. Herlig og engasjert dame!!

 

Hun snakket blant annet litt om lederskap, og ga oss noen tankevekkende oppgaver vedrørende dette temaet!

Til slutt ga hun oss et “verktøy” som kan være veldig nyttig –  både i jobbsammenheng og på privaten.

Nemlig :


“Forventningsavklaring”!


Hvis vi har forventninger som langt fra blir innfridd, så har vi lett for å bli skuffet!

Da er det fort gjort å gi “De andre” skylda for at det ikke ble slik vi hadde trodd og håpet på forhånd.

Så derfor :

Hvis du for eksempel skal på en ferietur med ei venninne eller en kjæreste :
 

Sett av tid til en aldri så liten “Forventningsavklaring” på forhånd.

(Kanskje aller helst FØR ferien bli bestemt/bestilt).

 

For ….. hvis det viser seg at den ENE drømmer om avslapning og slaraffenliv på stranda…………….

…….og den ANDRE ser for seg shopping, lange turer og masse sightseeing…….

DA kan det fort bli et lite KRÆSJ……

……eller at den ene velger å tilpasse seg noe voldsomt for å tekkes den andre.

 

I sistnevnte tilfelle kan kanskje KRÆSJET komme ETTER ferien, og DET er det verste som kan skje!

Om man avklarer ønsker og forventninger på forhånd………..


…….så er muligheten for å få til en balanse slik at de fleste involverte blir ganske fornøyde….

…….ganske stor!

 

(Her er “Samma for meg” helt forbudt, for det ER sjelden “akkurat det samma” hvis man VÅGER å kjenne etter, og gi uttrykk for hva man VIRKELIG ønsker seg!)

 

Jeg har tenkt denne tanken før :

Mange ganger gjennom livet har jeg bevisst/ubevisst FORVENTET noe uten å gi uttrykk for det…….

…..og så har jeg blitt skuffet fordi jeg ikke har følt at jeg har blitt møtt på mine behov. 


Nå tør jeg å være mer “føre var”. Det er i de fleste sammenhenger mye bedre enn å være “etter snar” med å kritisere og surmule som en annen furten fjortis!

Så “forventningsavklaring” – DET er tingen!!

 

 

Jeg tok maaaange bilder i rask rekkefølge av Kristine….

……og til slutt begynte hun å “slå ut håret”!!

 

Det er forresten et lurt knep det med å knipse en haug med bilder av samme motiv…

………for til slutt klarer ikke folk å stå der så stive og oppstilte og “poserende”.

Det er DA man får de fineste portrettene …tror jeg.

 

I det siste er det et par stykker som har brukt bilder jeg har tatt…………..

………..som profilbilder på facebook!

Ikke fordi selve billedkvaliteten er noe å rope hurra for, men fordi de har syntes at de har vært “heldige” på bildet!

Da ble jeg litt stolt, for noen fotograf  – DET er jeg absolutt ikke!

 

 

Crazy Kursdeltager….?

 

Det var ei som nylig skrev i kommentarfeltet………

……at når hun hørte ordet “Kurs”……

……DA tenkte hun på MEG!!

 

Ha-ha…skjønner den!

 

Og……..

….nå har det seg slik at jeg ikke klarte å dy meg……

 

Jeg bare MÅ bli med videre på kursene til Fay til neste år….

 

 

 

Fay kan kunsten å dekorere – og gjøre det vakkert rundt seg!!

 

I år heter kursene hennes : “Female Mastery”.

 

Neste år har kursene fått et litt annet navn – nemlig : 

 “Female Leadership”.

 

Her er jeg sammen med Gudinna som står i gangen hos Fay.

(Jeg har glemt hva gudinna heter –  tror det er Shanti!)

 

Disse kursene  – kombinert med Fordypningskursene og coachingen til Anne Brenneng – tror jeg er GULL verdt for meg!! 

 

Hos Fay er det mye lekenhet og moro. Det er det på mange måter OGSÅ hos Anne, men ellers er opplegget er ganske så ulikt!

 

Karidansen som “kurtisane”.

 

Det var en av oppgavene vi fikk bryne oss på i dag…

……..nemlig å flørte som fy foran alle de andre kursdeltagerne!

Jeg prøvde å innbille meg at jeg satt foran en gjeng med mannfolk som jeg skulle gjøre inntrykk på (Sjøl om jeg ABSOLUTT ikke har for vane å holde på slik foran en kar….)

Når en får på seg boa, ligger på ei rosa seng og spiser jordbær(og agurk) da kan en innbille seg det meste!!!

SÅ : Hurra for “rekvisittene”. Da blir det litt mindre FLAUT!! Det blir nesten så man KOSER seg litt i “rollen” altså!

 

 

Nå er det opp til meg hva jeg vil får ut av “Videregående”!

 

Det blir ikke noe “Elitesingles” på meg til neste år.

Når medlemskapet der går ut i desember….

……så er det over og ut!

(Jeg har knapt nok vært inne der de siste månedene!)

 

Skal det komme en ny mann inn i livet mitt, så får jeg treffe ham på andre arenaer.

 

Grubling over manglende mannfolktekke er tidkrevende……..

Jeg blir nok sett på som både kranglevoren og kravstor…..

…….og det kan det godt være at jeg er!!

(Men jeg har funnet meg i mye skit oppigjennom også!)

 

Jeg har garantert forbedringspotensiale når det gjelder væremåte og uttrykksform, men jeg er jammen i meg OGSÅ en kreativ kvinne med mye empati og varme!

(Syns je sjøl når je tenkjer rikti’ væl ætter!)!)

(Jeg VET at jeg definitivt kan være et Satans Sært og Fandenivoldsk Fruentimmer! Jeg er faktisk litt stolt av DEN sida mi også jeg, for det har vært en viktig del av det å komme seg på bena igjen!)

 

Måtte bare ta en “Selfie” til på rommet i dette antrekket….

…. for SE så fint det passer inn i omgivelsene!!

 

Noe jeg aldri har vært med på før….. og en liten “Stemningsrapport”!

 

Jeg er 54 år……..

54 og et halvt faktisk……

Og jeg har for første gang i mitt liv……..

……vært med på…..

 

Øl – smaking!

 

Ja, jeg har jo sjølsagt smakt øl før……

…..men ikke flere slag på en gang!

 

Jeg er på den siste kurshelga hos Fay i Sandvika!

Mannen til Fay jobber hos Gulating. (Nei – her er det ikke snakk om lagmannnsretten!)

Derfor fikk kursdamene anledning til å prøvesmake øl.

 

Jeg likte godt de to lengst til venstre. Den med rød etikett smakte det litt kirsebær av.

Den med grønngul etikett med rosa gris på smakte det litt sitrusaktig av!!

 

Jeg er absolutt ikke full…………

……….bare så DET er sagt!!

Det var PRØVE – smaking – ikke “rotbløyte” – så alt foregikk i “dannede former”!!

 

Her er jeg på hotellrommet….igjen!! (Har lagt ut et lignende bilde før, vet jeg!)
Ikke så VELDIG på’n ser dere vel??

 

 

Brannalarmen gikk nettopp, så det er ikke lenge siden jeg kom tilbake til rommet.

Det kom brannbil med røykdykker og det hele, men det var visst bare en luring som hadde røykt på rommet….eller noe i den gata!

 

Jeg er i grunnen litt tung til sinns nå……(Jeg kan godt smile på bilder likevel!)

Sjølfølelsen er ikke så god for øyeblikket, men slikt må en bare kjenne på i blant.

Noen ganger er det bare som om en får en slags bekreftelse på at en gjør “feil”……..

…….og så føler en at en ER “feil”……..

…….men det er en farlig tanke som jeg bare må slippe taket i!

 

For jeg må akseptere er som jeg er ……..

……og jeg må akseptere at andre er som DE er……

 

Noen ganger speiler vi hverandre uten å være klar over det.

Det er lett for meg å “Se” de andre –  komme med formaninger og si hva de “bør”……………

………og plutselig får jeg meg en aha- opplevelse rett i fleisen…….

…….. og så ser jeg “Speilinga”!

 

Følelser kan svinge fra den ene dagen til den andre……

……..og kanskje flere ganger i løpet av en dag……..

……..når man er i en presset situasjon.

 

Det hele er nok mer situasjonsbetinget enn noens “skyld”!

 

Det er ikke noen stor dramatikk i det……….

….og jeg vet at jeg kommer meg raskt ovenpå igjen.

 

Det er MYE læring i slikt………………

………men jeg skal ikke BARE legge det på MEG og si at jeg er FEIL…….

………og at andre har “rett” i alt de sier til meg og om meg!!

 

Det som fortonet seg som en “Sannhet” den ene dagen, kan fortone seg som noe helt annet kort tid senere.

Slik er det for meg….

…..for jeg er et følelsesmenneske av dimensjoner – på godt og vondt!

 

Jeg har stått i noe som jeg har kjent at det ble litt for vanskelig å stå i……

Noe jeg innså at jeg ikke taklet…….

…….men det er leit likevel……

…….for det var mye godt i det også……

 

Litt håp og glad forventning…..

……blandet med frykt, bekymring og usikkerhet over hvordan ting kom til å utvikle seg framover.

Jeg vet ikke om siste kapittel er skrevet når det gjelder dette, men det er best å forholde seg til det som om det ER det……

…….akkurat nå.

 

Jeg vil ikke at min blogg skal være en evig “Stemningsrapport” over hvordan jeg har det………

……..og jeg tror heller ikke at den ER det……..

……..men noen ganger er det godt å si det som det er :

 

At det er en liten klump i halsen og at tårene sitter løst  – istedet for bare å sette opp et blidt fjes!

 

 

Det er godt å være på kurshelg!!

 

Jeg har noen venninne – avtaler framover……

…….som jeg gleder meg til!

 

Jeg er i ferd med å bygge opp et nytt nettverk………

….. så denne høsten og vinteren vil ikke bli lik den forrige!

 

Da satt jeg VELDIG mye alene.

Det var greit nok, men jeg vil ikke ha en slik vinter til! 

DET har jeg bestemt meg for!

 

Novelle : “Bryllupsgjesten”…..

 

Hun satte seg i bilen for å legge ut på kjøreturen…..

Ca tre timer ville det ta, hvis hun unngikk å rote seg bort på veien og havne uttafor allfarvei….slik hun hadde så sørgelig  lett for å gjøre.

Hun var jo ikke kjent – hadde aldri vært der……

…..men FRAM skulle hun!

 

Det var HAN som først hadde antydet det…….

…..at hun skulle møte opp i kirka på Den Store Dagen.

 

Først hadde hun trodd at han bare fleipet…….

…for DET gikk jo ikke an!

 

Noe slikt ville vel være å gjøre noe som de aller fleste ville ha karakterisert som :

 “Høyst Upassende”!

Hun KUNNE rett og slett ikke gjøre noe så vanvittig!

 

Eller………

 

,,,,,,,,KUNNE hun….?

 

 

Så skjedde det som ofte skjedde i hennes verden…..

Ting fikk modnes…….

Det som først var utenkelig…….

……ble til et “kanskje”…??

 

Noe……

…..som igjen medførte at hun begynte å undersøke mulighetene for at hun kunne få det til.

 

Hun ordnet barnevakt…….

…………..og innså at hun var i ferd med å realisere galskapen!!

 

For :


Hun ville så gjerne overraske og glede………

 

…….HAM!!!

 

 

Dagen opprant med strålende sol….

 

Hun våknet tidlig……….

…………..med sommerfugler i magen!

 

Kjøreturen gikk greit, og hun fant fram til kirka uten store problemer.

 

Hun parkerte et stykke unna – vel vitende om at hun var en “Ubuden Gjest”.

HAN var den eneste hun kjente……

Hun hadde så vidt hilst på den voksne sønnen hans EN gang, men sønnen trodde bare hun var en bekjent av faren……

 

 

Pulsen var rimelig høy da hun kom inn i kirka og satte seg på en av de bakerste benkene….

Hun hadde pyntet seg med et beige skjørt, og en lys genser. Over skuldrene hadde hun et sjal. Det blonde håret hadde hun satt opp med en enkel kam.

 

Da hun fikk se sønnen hans komme nedover midtgangen, sammen med en middelaldrende kvinne, trodde hun at hjertet hennes skulle stoppe å slå.

Hun så likheten mellom ham og kvinnen og forsto at det måtte være …….

 

……..HENNE!!

 

Hun så ned – var livredd for at sønnen skulle kjenne henne igjen.

Lettelsen var stor da hun skjønte at han ikke dro kjensel på henne.

 

Hun la merke til at kvinnen så på henne med et undrende blikk……..

Hun møtte blikket i et raskt sekund før hun så til siden…..

 

Hva i alle dager var det hun hadde begitt seg ut på???

 

Det var like før bruden og hennes far skulle gjøre sin entre…….

Alle bryllupsgjestene hadde funnet sine respektive plasser, og hun slapp unna flere undrende og nysgjerrige blikk der hun satt……..

 

Så var tida inne :

Døra åpnet seg….

I og med at hun satt på en av de aller bakerste benkene, så hun dem ikke før de kom inn i rommet.

 

HAN gikk på den siden som var nærmest henne.

Hun var ikke sikker på om han hadde registrert at hun var der………

……..men så la hun merke til trekningen over ansiktet hans….

Han rykket til, nesten umerkelig…….

 

 

Da han kom nedover kirkegulvet, etter at vielsen var over, møttes blikkene dere i brøkdelen av et sekund………

Hun så at han var glad for at hun var der…..

Det var nok for henne……….

…….og VERDT ubehaget hun nettopp hadde følt på!

 

Hun hadde tenkt å snike seg ubemerket vekk da hun kom ut fra kirka…….

Skrekkslagen forsto hun så at dette ikke var mulig……

Det ville virke ytterst påfallende om hun bare stakk ut av køen av gratulerende gjester…….

 

Hun ble nødt til å hilse på både brud, brudgom…………

………….og brudeparets foreldre…………

 

Bruden bøyde seg fram mot henne med et spørrende blikk……

“Jeg er en bekjent av faren din!” hørte hun seg selv si……

 

Så hilste hun på HAM…..

Han smilte varmt mot henne; virket glad –  og langt fra pinlig berørt……

 

Til slutt måtte hun hilse på kvinnen sto ved siden av ham. 

 

Hun kjente på ubehag og frykt………

…….og samtidig…….

…….medfølelse og sympati!!

 

Kvinnen virket forsiktig og beskjeden……nærmest litt unnselig…..

“Jeg er en bekjent av mannen din. Jeg er på et kurs like i nærheten her nå i helga – og så fant ut at jeg ville overvære vielsen!”

 

Løgnen kom helt naturlig………

……en høyst nødvendig nødløgn……….

 

Etterpå skyndte hun seg tilbake til bilen. Da hun hadde begynt å kjøre, hørte hun mobilen ringe – gang på gang.

Hun tok den ikke…….

 

Etter en stund sjekket hun hvem som hadde ringt….

Det var HAM!

Han hadde lagt igjen beskjed på svareren hennes.

Han ville hilse på henne ennå en gang…… sjølsagt i smug.

DET fikk hun seg ikke til.

Dessuten regnet hun med at det uansett var for sent, i og med at det hadde gått minst en halv time siden beskjeden ble lagt igjen……..

 

 

Da hun ett år senere hadde avsluttet forholdet……………

……..tenkte hun……

……..at av ALT det gale hun hadde vært med på i de to årene det hadde vart……

……..så var det DETTE som tok kaka!!

 

Hvordan KUNNE hun??

 

Hadde hun fått høre om andre kvinner som hadde gjort noe tilsvarende, så hadde hun stemplet dem som skruppeløse, umoralske……og FULLSTENDIG uten skam!!

Men der og da……..

……..hadde hun bare ønsket å glede HAM.

Vise at hun var villig til å gå gjennom ild og vann for ham!!

 

Det hadde vært en smertefull, men ytterst lærerik prosess……….

Hun lovet seg sjøl at det var første og siste gang hun skulle gå inn i rollen som………

…….Den Andre Kvinnen……..

________________________________________________________________________

 

Jeg velger ganske ofte å skrive om egne opplevelser i novelleform, for å skape en slags “Distanse”, men jeg gidder ikke en gang å LATE som om dette ikke er sjølopplevd.

(For ordens skyld : Dette er ganske mange år siden, og jeg har ikke hatt noen form for kontakt med denne mannen etter at det endelige bruddet var et faktum.)

 

Jeg vet at han skilte lag med kona kort tid etter at jeg sa “Takk for følget”. Jeg håper hun har fått et godt liv i etterkant. Jeg UNNER henne det av hele mitt hjerte. Hun hadde brukt store deler av sitt voksne liv sammen med  denne super- egoisten og ofret mye for ham og hans yrkes – karriere.

 

Jeg lot meg bare utnytte i to år!!

 

Hva er det med oss damer (og sikkert også en del menn) som gjør at vi går inn i forhold som hovedsakelig bare er SKIT og elendighet???

 

I årenes løp har jeg snakket med mange medsøstre, som jeg har opplevd som høyst oppegående og sympatiske damer…..

Men – i likhet med meg –  har de gått i noen dype grøfter………….

………..og vasset i gjørme til over knea………..

………..og vel så det!

 

Det har dreid seg om både elskerinne- roller og rollen som “Hjelpeløst offer i armene på en premie-psykopat”……….for å nevne noe………

Det som har virket SÅ romantisk og flott i starten har vist seg å være ei gedigen felle……..

Felles for alle oss som havner i slikt, er nok at vi er litt naive, troskyldige og “trengende”.

Kvinner og menn “i nød” er gjerne det.

 

Når vi tror at vi “må” ha noen for å bli lykkelige, så er vi villige til å svelge ganske store kameler…….

 

Men….en dag setter kanskje en av kamelene seg på tvers i halsen…….

…..og da er det bare om å gjøre å få gulpet den opp…………….

…..før man blir aldeles kvalt av vemmelse og sjølforakt!!

 

Så gjeldet det ikke å miste trua på at man faktisk ER i stand til å finne noen som man kan får det bra med…..

 

Vi utvikler oss hele tida…….

…….og gamle, dårlige mønstre er det heldigvis mulig å komme seg ut av……

 

Vi greier det nok……..

…….med litt øvelse!!!

 

 

Bittelitt naiv og troskyldig kanskje???

 

Her med en av parykkene jeg prøvde under fordypningshelga med Anne Brenneng.

Jeg trenger å bli litt mer “Blå”.

Det vil si :  Litt mer strukturert og ryddig.

 

Jeg er ganske “Gul” – det vil si nokså kreativ og vimsete (men ikke utpreget ansvarsløs a la : “Ta livet som det faller seg –  og drit i resten!”) som også er en “Gul” egenskap.)

 

Dessuten er jeg ganske “Grønn” – det vil si følsom, bløthjertet…………….

………og passe dumsnill!

(Under den reserverte, strikse fasaden min!)

 

Denne “fargekombinasjonen” forklarer kanskje det meste??

 

 

 

“Den Go’e Stønna”……..og om å gi litt slipp på det som er utenfor rekkevidde……

 

Noen vil kanskje kalle det “Kvalitetstid”?

 

“Den Go’e Stønna” kan jo være så mangt……

 

Hvis jeg skal avgrense det litt…..

…..og se det i sammenheng med det å være i et parforhold……

…..så er nok gjerne “Den Go’e Stønna” for mitt vedkommende det å føle at jeg har den andres udelte oppmerksomhet (og han min).

 

At mobiler, pc’er og annen “støy” er lagt vekk for ei kort eller litt lengre stund…….

At vi kan snakke sammen, gå en tur sammen (gjerne også UTEN å snakke)………

………..lage til et godt måltid og nyte det sammen…..

(Det kan være VEL så trivelig som å gå på restaurant synes jeg!)

……….kose med hverandre eller gi hverandre en god massasje……..

……… eller sitte lettere henslengt i sofaen og bare “sløve” sammen………….

……… uten stadig å bli avbrutt av NOE eller NOEN……..

 

Rett og slett kunne stenge omverdenen litt ute – slippe å måtte ta hensyn til andre………

…..bare NYTE tosomheten på ulike vis!

 

Disse stundene trenger ikke vare så lenge av gangen……

 

Av og til kan faktisk noen få sekunder eller minutter være nok……

……..i form av en god klem, et varmt blikk eller en omfavnelse!

 

Andre ganger kan det kanskje være snakk om noen timer…….

………med sammenhengende “Du og jeg og vi to – tid”………

 

For meg er sånne øyeblikk mye av LIMET i et parforhold….

Det å vise hverandre at man betyr noe helt spesielt…….

…..at man er VIKTIG for hverandre……

…..og at begge ønsker/er i stand til å skjerme og ta vare på slike stunder…….

 

Kort sagt : Verne om KJÆRESTE – biten i forholdet og gå inn for å beholde NOE av gløden og gnisten sjøl etter flere år. Ellers blir det fort slik at man BARE blir et “arbeidsteam” som skal få en travel hverdag til å gå i hop på best mulig måte.

 

Når man er blitt “Godt voksen” og ikke har felles barn å ta vare på – ja da er disse stundene kanskje ENDA viktigere – fordi man ikke har noen familiehistorie sammen.

 

Det er først de siste åra jeg har skjønt hvor viktig dette med “Den Go’e stønna” er for meg…….

Hva jeg har savnet mest og ønsket MER av i forholdene mine……….

…….og nå er jeg i stand til å sette ord på det også!

 

De siste månedene har jeg blitt ganske godt kjent med en trivelig kar som jeg kommuniserer veldig godt med.

Vi har aldri møttes, men begge har gitt uttrykk for at vi godt kunne ha tenkt oss nettopp det……

 

Så er det jo gjerne slik at det ofte ER andre hensyn å ta……..

…….og noen har flere og viktigere hensyn å ta enn andre…….

 

Jeg har veldig lyst til å treffe denne mannen………

…….og jeg ble opprømt og glad da det for litt siden så ut til å kunne bli en realitet……

 

Men…….

…..så skjedde det ting som gjorde at jeg innså at omstendighetene rundt dette mulige møtet var slike………….

…..at sannsynligheten for at vi fikk til “Den Go’e stønna” var ytterst små.

 

I en “Bli Kjent”- fase er disse stundene kanskje ekstra viktige! De er med på å bygge opp tillit og trygghet, fordi man SER og FØLER at det er faktisk er MULIG å få til slike stunder sammen med den andre!

 

Det ville sannsynligvis ikke ha blitt slik at dette møtet hadde bygget opp under det gode som har utviklet seg gjennom de siste ukene og månedene….

Det ville ganske sannsynlig bare ha blitt ei hektisk stund –  og et raskt farvel…..

Og så hadde jeg kanskje blitt sittende igjen med en følelse av tomhet……….

……og skuffelse………..

……over at noe jeg hadde gledet meg til og ventet på….

……ble veldig annerledes og amputert…….

……og ganske så langt fra det koselige møtet vi sammen hadde drømt og fablet om…………..

 

FORNUFTEN min ville trolig ha sagt at dette slett ikke handlet om at jeg ikke betydde noe eller om hvor godt han likte meg……..

………… men mest om ting han ikke hadde særlig mulighet til å styre!

 

Av og til er like fullt FØLELSER sterkere enn FORNUFT…….

….men følelser er aldri FEIL….de bare ER… 

Vi klarer ikke å fornekte dem!  

De må bare aksepteres ;  men ikke nødvendigvis DYRKES til enhver tid!

 

Jeg ga uttrykk for NOEN av disse tankene til ham……..

Han innså nok også at omstendighetene var slike at det var best at vi utsatte møtet…….

 

Det er ikke noe “snusk” ved den kontakten vi har hatt……..

Det er ingen lyssky, “skitten” affære der noen blir bedratt eller sveket…………

Jeg har all grunn til å tro at dette er en kar som er av et “solid kaliber”!

 

Men….det er noen viktige hensyn å ta!

 

Noen ganger må man bare innse at tida ikke er inne…….

Ting må legges litt på is……

 

 

Det betyr ikke at jeg ikke syntes at det var litt leit med det samme…………….

………….for jeg hadde jo så lyst til å møte ham –  og bli litt bedre kjent med ham!

 

Det betyr heller ikke at jeg ikke kan tenke :

“Hvorfor kan det ikke bare legge seg til rette på en GOD måte – og være litt ENKELT???”

 

Men noen ganger må man bare akseptere det som er.

Være tålmodig og bevisst på ikke å ha for mye fokus (eller bruke så mye energi på) det som i øyeblikket ikke er mulig.

 

 

Jeg er glad for at jeg våget å gi uttrykk for det jeg følte……

…..at jeg tok sjansen på å virke “kravstor”……..og “vanskelig”…..

 

Skal det være håp om at noe skal kunne funke på sikt, så må man være ærlig og si det man føler i stedet for å “Please” eller prøve å gjøre seg til noe annet enn det man er!

 

 

 

 

Denne kattemaska fikk jeg med meg hjem etter forrige “Female Mastery” – kurs hos Fay i Sandvika i  juni.

(Jeg skal på den siste samlinga neste helg!. Hotellrom er bestilt – og jeg gleder meg til nok et NESTEN bare “Just For Fun” – avbrekk. Jeg har hatt lite ferie i sommer ,og nå har det vært tett med vakter ei stund!)

 

Det som er skrevet med kraftig tusj, er det jeg har skrevet om meg sjøl.

Det som er skrevet med lysere tusj, er det de andre deltagerne supplerte med etterpå.

 

“Den Feminine”, “Den Fargerike”, “Den Kunstneriske” og “Den Modige” var ,blant annet, ord de andre brukte om meg……

 

(Vi skulle sjølsagt bare komme med positive uttalelser. Vi skulle jo BYGGE hverandre OPP  – ikke BRYTE NED!!)

Jeg hadde vel ikke kommet på akkurat disse tingene sjøl.

 

Jeg vil jo gjerne bli oppfattet som litt MODIG da…………

……….sjøl om jeg ofte kjenner på både frykt, engstelse og sug i magen!

 

 

 

Slik derre helt vanlig “Flatskjerm – telefon”?

 

Jeg innser at jeg har noen “Tekniske Hull”!

 

Det har kommet seg VELDIG etter at jeg begynte å blogge…….

…..men jeg har definitivt et STORT forbedringspotensiale!

 

 

Da jeg var i England, spurte bloggvenninne (også UTENOM bloggen – venninne) “Lillasjel” (alias Mariann Sæther Tokle) meg om jeg hadde…………..

……..Iphone??

 

Det var DA jeg ble litt sånn usikker på hva jeg skulle svare……

 

…….så jeg HELGARDERTE jeg da…….

…….TRODDE jeg i alle fall:

 

“Det er bære en slik derre helt vanlig “FLATSKJERM – TELEFON”!

 

DA falt haka til Mariann mange hakk nedover, og øynene hennes ble vidåpne…….

“No vart e SJOKKERT, Kari!”

 

DA skjønte jeg at jeg hadde “avgitt feil svar”, sjøl om jeg trodde at jeg hadde HELGARDERT!!

 

 

 

Anne Brenneng har laget en egen Facebookgruppe for oss damene i Fordypningsgruppa….

Nå legger de andre damene ut nusselige, små videosnutter med hyggelige hilsener…..

 

 

Men……………

………..det er EI som IKKE gjør det……

 

For hun vet nemlig ikke HVORDAN hun skal gjøre det.

(De gangene jeg har lagt ut videosnutter på bloggen min, så er det yngste sønn som har hjulpet meg – og han har bare gjort det UTEN å lære meg triksene!!)

 

 

Men: Slik skal det IKKE fortsette!

 

Jeg SKAL få noen til å lære meg kunsten, og det skal ikke gå så lang tid heller……

For neimen om jeg vil fortsette med å være ei “Akterutseilt Landkrabbe” på dette feltet!!!

 

 

Lurer du på hva dette er?

 

Du tror kanskje at det er ei toalettmappe?

 

Nei……..

…… for tenk……

 

…….at det er det IKKE!!

 

Det er ei “FLATSKJERM – TELEFONVESKE”, nemlig!!!

 

Oppi den oppbevarer jeg “Flatskjerm – telefonen” min……..

…….når den ligger oppi ryggsekkveska mi…………

…….sammen med alle de andre Grunnleggende Nødvendighetene mine her i livet…….

 

Jeg hadde tenkt å ta et bilde av telefonen….

……….men det ble litt for avansert…..

……… i og med at det er “Flatskjerm – telefonen” jeg bruker som fotoapparat.

 

 

Du ser DEN, ikke sant?

 

I alle fall hvis du er like smart som…….

 

 

…..MEG!!!!