Dårlig Dømmekraft?

 

Jeg snakket nylig med et menneske som uttrykte bekymring over min dårlige dømmekraft………..

 

Jeg har hørt det en del ganger før……..

…………..og det spretter ut noen forsvarspigger hos meg!

 

Jeg VET at det hovedsakelig er et uttrykk for omsorg.

Vedkommende har sett meg da jeg var som lengst nede, og leter nok mer eller mindre bevisst etter tegn til at det er i ferd med å “Gå litt over styr” for a’ Kari igjen!

Alle “De rare kursene” jeg går på, oppleves nok som ei varsellampe, enda jeg ikke forteller vedkommende noe særlig om den biten av livet mitt.

 

Jeg er en impulsiv sjel…….

Jeg har gjort utrolig mye dumt………….

DET kan jeg trygt si………….

…….i etterpåklokskap……..

 

MEN :

Jeg kommer GARANTERT til å fortsette å gjøre “Dumme, impulsive ting”.

Det er visst en del av min personlighet som jeg ikke makter å “Helbrede”!!

Det er ikke det samme som at jeg er “skrullete” og moden for psykiatrisk – i alle fall ikke slik jeg ser det!! (Men så har jeg jo “dårlig dømmekraft” også, da!) 

 

For et par dager siden bakte jeg brød inne hos en bruker.

Det sto en del annet på komfyren, så jeg tok den glovarme rista som sto inne i stekeovnen, satte den over utslagsvasken og velvet brødene ut av formene………….

…….rett oppå rista.

 

Det gikk som det måtte gå :

Rista “Kantret”, og det varme metallet slo opp på armen min. Kontakten mellom huden min og rista varte vel sånn ca 1/5 sekund, men det var nok til at armen min ble seende SLIK ut :

 

 

En får seg noen sår og smeller når en er rask i vendinga og har “Dårlig Dømmekraft”……..

……men en blir noen erfaringer rikere!

 

Akkurat det med å brenne seg på stekeovnen har jeg gjort mange ganger, og det bærer armene mine preg av……

 

Jeg har gjort andre ting………

……som jeg har “Brent sjela mi på”……

 

En eks-kjæreste sa en gang følgende til meg :
 

“Du e’kje tå dei enklaste……….

…….men KJEDELIG – DET e du ikkje – DET ska du ha!!”

 

Jeg vil i alle fall heller gjøre dumme ting, og få meg noen smeller……….

………… enn å bli oppfattet som kjedelig!

 

 

En tur til “Katta”!

 

“Katta” er en forkortelse for “Hamar Katedralskole”!

Jeg var en tur innom der i dag…….

 

 


“Bilparken”………………


Det er fortsatt noen som er “Gammeldagse” nok til å bruke muskelkraft for å komme seg fram her i verden……

 


Her er et eksempel på en kjole som trolig er sydd av elever på yrkeslinja.

 

Jeg la ikke merke til at det nesten ser ut som om jeg er inni kjolen….

……….før jeg hadde lagt bildet inn på pcen!
 

Yngstemann, Åsmund, har vært elev ved media – og kommunikasjonslinja på Katta i to år.


 

Jeg skulle møte ham for å levere ham noe han trenger til London -turen han skal på om noen dager! (Jeg kjenner på LITT uro i forhold til det, men det går ikke an å la frykta styre!)

Nå er skolegangen snart avsluttet i denne omgang, for til høsten er han “lærling” i en bedrift han skal starte sammen med to andre.

 

Mor ble glad og stolt da han fortalte at han hadde fått toppkarakter på eksamen :

Et filmprosjekt med framlegg.

Jeg er ikke så opphengt i “Gode karakterer”.

Det er viktigere å ha karakterstyrke……for å si det sånn…..

……men det er moro når ungdommene får anerkjennelse for det de legger sjela i.

 

Å lage filmer/fotografere er Åsmunds største lidenskap. Det blir spennende å se hva som skjer med den biten framover!

 

Dette er ungdomsbedriften “Eventicon UB” som han har vært medlem av det siste året : 

Eventicon UB sitt bilde.

“Eventicon” ungdomsbedrift. (Bildet tilhører Eventicon UB)

 

Denne gruppa er nå oppløst  – i og med at skoleåret øyeblikkelig er avsluttet.

Gjengen har hatt mange spennende prosjekter……
………..og mye moro sammen!

 

 

 

“evaswindow” har bursdag!!

 

Et mildt blikk som møter ditt……….

Et varmt smil…..

En behagelig stemme…..

……og ikke minst : Et VELDIG behagelig vesen!

 

DET er det jeg først og fremst forbinder med Eva!

Hun kan nok være bestemt og si hva hun mener også….

……….men like fullt på en vennlig måte!

 

Jeg møtte Eva for første gang i august 2015.

I samme slengen fikk jeg hilse på Frodith! (Også DET for første gang!)

 

Her er tegninga jeg laget av oss rett etter møtet!

Om du ser NØYE etter, så ser du vel at det ligner LITT??

 

Senere samme høst dro jeg til Hellas…….

…….og da var Eva og ei venninne av henne i nabobyen!

Det at jeg visste at jeg hadde “Kjensfolk” i nærheten, var nok mye av grunnen til at jeg dristet meg til å reise alene!

 

I etterkant av turen, skrev jeg et sangvers til Eva.

Har du lyst til å høre verset (og noen freske gloser!), kan du klikke på linken nedenfor!

 

Bikini tel besvær….

 

I januar 2016 satte jeg meg på flyet til Sandnes for å besøke Eva!

Det var godt og avslappende å være hjemme hos henne. Det ble både sightseeing og noen trivelige gå-turer.

Her har Eva foreviget oss på “Ulvanuten”.

 

I august i fjor kom Eva på besøk til meg, og da hadde vi også noen veldig koselige dager sammen!

Her poserer Eva på trappa mi!

(Alltid fin på bilder den dama der, altså!)

 

Vil du kikke på bloggen til Eva kan du gå inn her :

KOM INN OG STEM PÅ DIN FAVORITT I FOTOKONKURRANSEN: SOMMER

 

 

Gratulerer så mye med dagen, Eva!!!

 

Jeg er glad for at jeg har blitt kjent med deg!!

 

 

 

Masker og Skyggesider…….. (“Den Strikse Dama Fra Landet!”)

 

Nå i helga fortalte kursleder Fay meg hva hun hadde tenkt første gang hun møtte meg i januar :

Hun hadde oppfattet meg som : “Den Strikse, Strenge Dama Fra Landet”!

“Jeg husker deg godt, der du satt inntil veggen. Jeg ble overrasket da du var en av de første som meldte deg på “Female Mastery”!

 

Men…………….kanskje er det slik…….

………….at det NETTOPP er sånne Strikse Strenge Damer Fra Landet som TRENGER sånne kurs ALLER mest?

 

Sånne damer som har bygd gitter rundt hjertet sitt…..

….og ,dessuten, har opparbeidet seg veldig bastante meninger om hvordan ting SKAL og BØR være???

Og ikke minst :  Temmelig bastante meninger om hvordan ting IKKE bør være!!

 

Det kan være hensiktsmessig å bygge et mentalt korsett rundt seg, når man trener seg opp igjen etter et “fall”.

(Mitt “Fall” besto i angst, depresjon og en utmattelse så sterk at jeg knapt nok klarte å stå på bena. I den aller verste perioden , vinteren 2003/2004 var jeg nærmest sengeliggende)

 

For : Man trenger kanskje gitteret/korsettet når man er som aller mest sårbar og sliter med å bygge seg opp igjen.

Men………………..“Ein skigard kan’kje vara evig, veit du!”

 

Det kommer en tid hvor man (Les : JEG) må våge å åpne opp igjen – ellers kan man ende opp som ei Bitter, Stram Kjerring!

 

 

“Masker og Skyggesider” var ett av temaene som sexolog Camilla Roald Johannesen tok opp.

 


(Hun snakket langt fra bare om sex i de tre timene hun var sammen med oss!)

 

Vi har en “Maske” som vi viser utad. “Maske” betyr i denne sammenhengen ikke nødvendigvis “forstillelse”.

Det er mer “Den Offentlige Jeg” – den vi viser til folk flest. Det vil altså  si : De som ikke kjenner oss så godt! 

 

Når vi er i starten av et parforhold, prøve vi gjerne å skjule de “Dårlige sidene”. Ofte er det slik at det som tiltrekker oss mest ved en person i starten, er det som irriterer oss mest etter ei stund. Vi tiltrekkes gjerne av likheter (Altså gjenkjennelse), men OGSÅ av ulikheter. Vi tiltrekkes av ulikhetene fordi vi ser egenskaper i den andre som vi ønsker oss mer av sjøl.

 

Ett eksempel : En person er slik at h*n trenger mye orden og forutsigbarhet. Personen har lett for å bekymre seg. Så møter denne personen et menneske som ser ut til å “Ta livet som det faller seg!”

I begynnelsen beundrer de kanskje disse motsetningene hos hverandre.

Men : Når forelskelsens rosa tåke letter, så kan det være duket for konflikter!! Det er DA det gjelder å se “gaven” og læringen i dette. Det klarer vi ofte ikke. Vi irriterer oss grønne over den andre, samtidig som vi kan kjenne på en ENORM frykt for å miste/ikke være gode nok sjøl!

 

Men : Hvis vi klarer å se “gaven” og utviklingspotensialet i disse motsetningene (UTEN å hakke og kritisere hverandre sønder og sammen), så er det duket for stor personlig vekst hos både oss sjøl og partneren!

 


Mystisk, utilnærmelig, stram og striks……. (I en maske “Sniklånt” av  Fay)

 

Når masken faller av…………………..så blir jeg mer sårbar…….

 

(Bildet  er lånt av Wenche, som jeg var på kurs med i helga!)

 

Da jeg fikk avskjedsklemmen av Fay, sa hun at hun så en stor forandring hos meg siden januar……

Det er noen mjukere sider som er i ferd med å komme fram!

(Jeg merker det sjøl også!)

 

Det er mye styrke i det å tørre å vise sårbarhet………………

………….og våge å vise at man (altså JEG) er ……..

 

 

…………KVINNE!

 

 

 

Når den lekne, vesle jenta dukker opp att!

 

Husker døkk at je lekte med tanken at je sku’ innbille mor mi at je hadde tattovert meg??

DA hadd’a nemli vørti litt…….

 

…….SJOKKERT!

 

 

Da je var på kurs nå i hælja, så vart det jo litt tull og tøys……..

Vi vart nesten som fnisete fjortiser innimellom…….

 

A Fay hadde kjøft inn litt stæsj som vi kunne leke øss med.

Blant anna fekk vi lov tel å vælja øss ei “tatovering”……

 

Det er rart å sjå åssen ansiktsuttrykka forandrer seg på damer i milla 35 og 60 år når døm får muligheten tel å leke seg litt…..

Det er akkurat som om alvoret, ansvarsoppgaven’ og hverdagsstresset bære RENN tå døm………

 

For : Det dukker fram et skøyerglimt i aua ……………

………….. og ei salig blanding tå rampejente –  og ei litt sjenert, keitete og yndig småjente.

 

Det er nesten litt rørende å sjå ………….

…………og å kjenne på den samma følelsen inni seg sjøl!

 

Je vælte å ta et hjerte på puppen! Syntes det vart litt fint!

Hvis det er noen som synes dætta grenser tel å væra UANSTENDIG tå ei halvgammal kjærring……..

…….så kan je lova døkk at det er det så laaaaaangt i frå…………..

 

…….nærmere bestæmt rundt fæm sanktimeter!!!

 

BodyArt – på flere vis!

 

Kurset i helga startet med ei treningsøkt på takterrassen på Casa Blanca.

 

Her er Gudinnekurs – leder Fay rett før vi startet!

 


Christina, som ledet BodyArt –  treninga, var ei veldig trivelig og dyktig dame!

 

BodyArt er en treningsform som ble “oppfunnet” av en kar som heter Robert Steinbacher.

Han er danser.

 

 

Robert Steinbacher. (Bilde fra nettet).

 

Steinbacher “oppfant” treningsformen fordi han opplevde at det var så mye skader blant dansere. Han ønsket å finne en treningsform som kunne hjelpe dem til å restituere seg raskere.

 

Treningsformen ble for alvor kjent etter at Madonna reklamerte for den på et Ellen DeGeneres show.

Denne treningen hjalp nemlig Madonna til å komme raskt til hektene igjen etter at hun falt ned fra scenen under en konsert-turne.

 

BodyArt minner en del om yoga. Det var ganske hardt, men samtidig deilig. Karidansen fikk kjenne at både hofter og rygg trenger å mjukes opp. Det gjorde litt vondt, både her og der, men det var godt etterpå!!


Svett blekfis på takterrassen rett etter treningsøkta……………….

 

BodyArt kan jo også ha en annen betydning………

 

Det er ikke alle tatoveringer jeg synes om…….

….men i kveld fikk jeg se en jeg syntes var fin!


Tove Irene hadde lyst til å ha en ny tatovering…….

 

…….men hun klarte ikke å bestemme seg for hvilket motiv hun skulle ha.

 

Så………….en dag her i vår tok hun et bilde av kirsebærblomster…….

DE ville hun ha som motiv!

 

Det hører med til historien…………

…………….at Tove Irene har fått kjæreste det siste året!

 


Og her er det to blomster…….side ved side………..

 

Ikke så rent lite romantisk……….!

 

SUKK……………….!

 

(Tove Irene har gitt sin tillatelse til at jeg publiserer bilder og “Story”!)

 

 

 

Da jeg kom inn døra på Kiwi i Sandvika nå i ettermiddag………….

……………… ble jeg møtt av…………..

 

 


………..DETTE strålende smilet!!


Marion jobber som “Demonstrasjonsdame” for et firma som heter “Topp Demo”!

 

Da jeg spurte om å få ta bilde “Forsvant” hun under disken for å ta på seg “Lip-gloss”.  

Man er da KVINNE – og smilet ble (om mulig) enda mer strålende!!!!

Enkelte mennesker har bare NOE ved seg som gjør at du automatisk blir trukket mot dem!!

Da jeg hørte den blide stemmen, og så det nydelige smilet, (som kunne smelte en GRÅSTEN) så MÅTTE jeg bare bort og hilse på!!

 

Marion kommer opprinnelig fra Uganda, men hun snakker godt norsk…………….

………..med en ytterst sjarmerende aksent!

 

Jeg håper arbeidsgiveren forstår å verdsette henne……….

………….og jobben hun gjør!

 

Dette var virkelig en “Topp Demo”!

Jeg kjøpte en ost som jeg “maulet” da jeg kom tilbake til hotellrommet!

 

Takk Marion – You Made My Day!!!

 

 

(Marion har godkjent at jeg skriver om henne på bloggen min!

Innlegget er, for øvrig, ikke sponset!)

 

Bussjåfførn som hadde lært tyskleksa si!

 

Karidansen har levert bilen på verksted!

Det er hovedservice og skifte av registerreim som står på programmet!

Hun finner ut at hun skal bruke “Innlandskortet”, og ta seg en busstur til Gjøvik mens bilen blir tatt hånd om ……

 

Det er koselig og avslappende å reise med buss – i alle fall når det er få passasjerer…………

………..og knapt nok noen som sitter og “Underholder” ved å skravle høylytt i mobilen!

 

På Gjøvik tusler Karidansen litt rundt omkring…….

……uten så mye mål og mening……

Men : Det ligger et lett og luftig sommerskjørt i det medbrakte handlenettet fra “Søstrene Grene” da Karidansen setter seg på bussen for å reise tilbake til Brumunddal.

 

(DER venter bilen…… og ei kveldsvakt i boligen.)

 

Rett før bussen skal gå, kommer det på en mann. Han snakker gebrokkent engelsk. Bussjåføren svarer på godt engelsk. 

Karidansen blir imponert!

Noe SÅNT hadde hun ikke forventet av en bussjåfør…………

……som kjører lokalrute mellom Elverum og Gjøvik!!

 

Ja, for bussjåfører er vel ikke sånne som akkurat har vært så SKOLEFLINKE, vel? 

Bussjåfører er vel mer sånne LABANER som ikke fulgte med i skoletimene –  som ikke gadd å gjøre lekser, og så vidt hanglet seg i gjennom ungdomsskolen……??

Og………. i voksen alder, så fant de ut at det greieste var å ta førerkort klasse 2 og bli bussjåfør……

Man FORVENTER jo ikke at SÅNNE skal beherske språk så veldig godt…….

…..gjør man vel??

 

Karidansen har flere overraskelser i vente…..

 

For…………..

……….plutselig slår utlendingen over til……

………TYSK!

Karidansen spisser ørene : “Nå kjæm bussjåfførn tel å slite skikk’li”……tenker hun!’

 

Men……

…….uten å nøle ETT eneste sekund……

……slår også bussjåføren også over til tysk! Ordene bare renner ut av ham!!

 

Karidansen er…….

…….lamslått!!

 

Hva slags bussjåfør er DETTA da???

 

Men SÅ skjønner hun det :

Han er selvfølgelig en sånn INTELLIGENT fyr som har MASSE utdannelse…….

……og så har han bare hatt behov for å ta seg en liten pause fra DIREKTØRSTILLINGEN i det internasjonale selskapet…..

SÅNN er det selvfølgelig!!!

(Når Karidansen ikke skjønner bæra…….

……..så lager hun seg sine egne veldig “logiske” forklaringer!)

 

Sa du at Karidansen er fordomsfull –  og at hun har stygge tendenser til å stigmatisere???

Nei, nå får du jammen GI deg!!

 

 


Her kan du skimte “bussjåføren”  (Ja for han kunne jo ikke være en EKTE en) som hadde gjort tyskleksa si!!

 

“An, auf, hinter, in, neben, uber, unter, vor und zwischen…….”

 

Hadde je ENDA visst åssen en lagar slike “Tøddler” og “Aksanger” når’n skriv med et tastatur!

 

DET har je itte lært meg….

…….ENDA så INTELLEKTUELL og SKOLEFLINK je er!!!

 

 

Nå har jeg forresten begynt å pakke kofferten….. og er snart klar for å sette meg på toget til Sandvika!

Andre kurshelg med “Female Mastery” i Casa Blanca står nemlig for døra.

Je gler meg!!

 

(Døkk skar får sjå skjørtet. Det blir fell en “selfie” i hotellspelen i løpet tå hælja, ve…..!)
 

 

Om å velge å forholde seg taus …………eller snu ryggen til når man ikke vet hva man skal svare!

 

Jeg liker å uttrykke meg skriftlig…….

Jeg liker også å kommunisere med andre via det skrevne ord.

Noen ganger har jeg opplevd DET som tryggere enn “direkte tale” – via telefon eller ansikt til ansikt!

Det ER imidlertid en svakhet ved det skrevne ord. Om man ikke kjenner den andre veldig godt, er det fort gjort å misforstå. Man hører ikke stemmen, og man ser ikke kroppsspråket og mimikken til den andre.

Selvfølgelig kan man misforstå i telefonen eller “face to face” også….men det er i alle fall enklere når man får stemme og mimikk/kroppsspråk som “tilleggsinformasjon”.

 

Da jeg var på datingsida i vinter, opplevde jeg ganske tidlig at han jeg valgte å ha kontakt med trakk seg unna og ble “taus” i noen dager.

Foranledningen til dette var at jeg skrev at jeg KUN hadde kontakt med ham…..

På denne datingsida var det mulig å se hvem som hadde besøkt profilen din.

Jeg så at han hadde “Vært inne”  hos meg hver dag i “Den Tause Perioden”……

…… men noe svar fikk jeg ikke etter at jeg hadde sendt meldinga der jeg skrev at jeg ønsket å forholde meg til en av gangen.

Jeg lurte fælt på hva dette var :


“Er’n  sur på meg for no’?/Har je skrevi no’ gæli’….?”

“Er’n en “Sleip rundbrenner”…..?”

“Er’n feig som bære fy….?”

 

Dette var spørsmål som surret rundt i hodet mitt mens jeg ventet på livstegn fra fyren.

Etter tre-fire dager med taushet, gjorde jeg det jeg burde ha gjort i så mange andre sammenhenger i livet :


Jeg konfronterte ham med det :

 

“Jeg ser at du har vært inne på profilen min hver dag. Hvorfor er du inne på den UTEN å svare på meldinga mi???” (Omtrent slik skrev jeg det!)

 

Ganske raskt fikk jeg et “Unnskyld” og en forklaring :

Han hadde vært i “tenkeboksen” fordi han misforstått meg – og trodde at jeg forlangte “gjensidighet” –  altså at han også KUN skulle ha kontakt med meg.  Han var ikke klar til å kutte ut andre til fordel for meg! Han hadde også rådført seg med en venn, som hadde sagt at dette lå i nettdatingens natur :

Altså ha kontakt med flere først – og ETTER HVERT konsentrere seg om en.

(Det er egentlig DET jeg ikke liker så godt med nettdating : At man fort blir sittende der og fiffe og flørte med flere over tid før man gjør en “utvelgelse”. Jeg tror at jeg er ferdig med den formen for dating!)

Jeg skrev da tilbake at jeg IKKE hadde ment det som et “krav” om at han ALLEREDE da skulle konsentrere seg om meg – og at det var MITT valg å forholde meg til en om gangen.

Så var DET oppklart!

Poenget er :

Hvis man er usikker på hva et annet menneske EGENTLIG mener – så er vel den beste løsningen å spørre vedkommende direkte?

 

Jeg har forresten ikke så veldig tro på sånne “Tenkebokser”! Det er greit å ta en liten “Time-out” og summe seg når man står overfor en avgjørelse, men da skal man gi beskjed om at det er DET man gjør i stedet for bare å velge å forholde seg taus! Kommunikasjonslinja bør være åpen mellom to som muligens er i ferd med å etablere et forhold. Finner man ut at det er noe som ikke lenger er interessant, skal man ikke “Holde den andre varm”, men si fra om at man ikke ønsker mer kontakt.

Brutalt?? Ja visst – men absolutt det mest reale.

 

 

Jeg har brukt taushet som en form for manipulering flere ganger – særlig overfor menn.

Jeg har for eksempel latt være, eller utsatt, å svare på meldinger!

 

“Nå kan’n jaggu ha det så godt – han skar jammen få LURE!!”

 

Jeg har noen ganger vært “Kostbar på liksom”……..

Jeg har bedrevet “Sexnekt” uten å innrømme hva jeg har vært fornærmet for!!

 

Det har ofte vært et ønske om hevn som har ligget bak……………

Det har vært ei såret, lita jente inni meg som har følt seg oversett og neglisjert.

Denne jenta har da hatt lyst til å “straffe”!!

 

Jeg er slett ikke stolt over hva jeg enkelte ganger har holdt på med i slike sammenhenger.

Jeg håper og tror at jeg har kvittet meg med de fleste av disse tåpelige barnesjukdommene.

Det er bedre å ta tyren ved hornene og få et ubehagelig svar, for eksempel ved å bli avvist…………..

…………..enn å gå og gruble over hva som EGENTLIG foregår.

 

“Katt – og Mus -leken” er en dårlig ide når det gjelder kommunikasjon!

Det vil aldri bli en et godt fundament å bygge gjensidig trygghet og tillit på…….

 

……..når den ene (eller begge) av partene driver med slik elendighet!

 

 

Sur…je…?? Neida, je er så BLI’ så!!!

 

Jeg synes for øvrig at sånne selfier som man tar med mobilen rett opp i fjeset blir så utrolig flotte!

Her fikk jeg også vist fram den nye leppestiften jeg kjøpte på Cubus i går! Den gamle gikk fløyten fordi korken hadde falt av nede i veska. Leppestiften hadde “Tøti tur” hylsteret, og bilnøkkelen og diverse annet var innklint i dyprød smørje. Jeg skulle til å ta nøkkelen under springen, men så kom jeg på at DET sikkert ikke var så lurt, så jeg tørket av det grøvste med papir i stedet.

Nå er det ei mørkerød rand av leppestift i sprekken midt på bilnøkkelen, men den fungerer i alle fall…..

 


Bilnøkkel med “Det Lille Ekstra”……………
 

Kan jeg med rette kalles “Ekte blond” når jeg får til slikt???

(Bare en liten digresjon fra det opprinnelige temaet….!)
 

 

“Jeg orker ikke å lage middag BARE til meg sjøl!”

 

Jeg har hørt flere si dette. Jeg har også hørt mennesker si at det verste med å leve som enslig er å sitte alene ved middagsbordet.

Jeg lager meg som regel ordentlig middag sjøl om jeg spiser alene.

 

I og med at jeg stort sett bare jobber kveldsvakter (tre-fire kvelder i uka) så spiser jeg gjerne en enkel middag på jobb – ofte wokgrønnsaker med kylling eller en medbrakt omelett. Vi er tre ansatte på ei vanlig kveldsvakt.

Vi PRØVER å få til et kvarter for å spise middag sammen (I helgene spiser vi alltid sammen med brukerne), men det lar seg ikke alltid gjøre. Som oftest er det nemlig noen som kommer ut på felleskjøkkenet fordi de trenger hjelp til noe.

 

Men altså:  Når jeg har fri, og skal spise hjemme hos meg sjøl, så lager jeg meg nesten alltid ordentlig middag!

For : Jeg skal gjøre det så koselig jeg kan –  med de forutsetningene jeg har!!

Jeg dekker ikke opp ved kjøkkenbordet når jeg er alene.

DET føles litt rart!

Jeg tar heller med meg tallerkenen, og setter meg i stresslessen for å nyte måltidet der.

 


Dagens middag!


Det ble stekt hvalbiff med vårløk, hjemmelaget rotstappe, 
(av to små poteter, to skiver kålrot, meierismør, grønnsaksbuljong og raust med kvernet pepper) dampet brokkoli, solbærsyltetøy og rognebærgele.

Solbærsylteøyet har jeg laget, mens rognebærgeleen er kjøpt!

 

Jeg liker å eksperimentere litt.

Jeg HAR tyttebær i fryseren…………..

……….. men hvorfor ikke prøve solbær og rognebær i stedet??

 

Kjempegodt ble det…….

 

….og mætt vart je!!