Gretne, Gamle Gubber i Kassakø på Kolonialen…..

 

Jeg har en jobb hvor jeg må forholde meg til “Våre Små Søsken”.

En del av jobben er f. eks å følge på butikken for å handle inn mat eller klær.

Da er det alltid lurt å være litt “I forkant”.

Det vil si : Snakke litt om hvordan vi oppfører oss på butikken…….

………….på FORHÅND……..

 

For når vi står der med mange folk rundt oss……..

…….så er det litt vanskeligere.

Da kan vi fort bli lagt merke til på en måte vi HELST ikke vil bli lagt merke til på……..

Men : Som regel går det veldig greit!

 

Det vi IKKE har noe styring på………det er “Alle andre”  ; 

De såkalte “Normale”, som er på butikken samtidig med oss!

 

For en stund siden var jeg på butikken med en bruker……

Vedkommende oppførte seg pent og pyntelig; helt “Etter boka” – og avtalen vi hadde gjort.

 

Men :

Da vi kom i kassa, ble vi stående foran en kar som hadde stått opp med Det Gærne Beinet Først!!

Personen jeg hadde med meg var litt treg med å gå framover, så det ble ei luke mellom ham og den som sto foran.

“Følj på i køa da!”, kommer det fra Den Gretne Grinebiteren…..

Personen jeg var i følge med snudde seg, og kikket med store øyne bort på mannen…………..

……….. men gjorde som vedkommende sa.

 

Da jeg sto i kassa, og betalte for varene, kjente jeg at Grinebiteren dyttet vogna i ryggen på meg flere ganger.

Han var VIRKELIG flink til å “Følje på i køa”!

Jeg kjente at jeg reagerte med å bli stresset – og at det begynte å koke i meg!

Jeg fikk lyst til å “snafse” litt til Surpompen!

Men – i og med at jeg hadde snakket om “God Folkeskikk” på veien til butikken, fant jeg ut at jeg fikk holde kjeft.

Jeg ville ikke risikere at det ble krangel i kassa foran personen jeg hadde med meg.

 

Vi kjenner ikke historien til alle vi møter på vår vei……

Noen av dem jeg assisterer, ser ikke så “annerledes” ut ved første øyekast.

Om de da oppfører seg litt “rart”, kan de derfor bli tatt for å være frekke, eller veldig tankeløse……..

 

Og så tenker jeg :

Hvor ofte er JEG den som litt småstresset og irritabel…………?

Hvor ofte kan JEG være den som viser sure miner, eller skape litt ukoselig energi rundt meg………….

…………fordi jeg bare er opptatt av det JEG skal rekke!

 

Det skjer……..garantert!

 

Men ……da kan jeg tenke på disse episodene…….

………der JEG kjenner historien og sårbarheten til den jeg har med meg.


Jeg VET hvor lite det skal til for at verden blir uoversiktlig og skummel for dem.

DET kan igjen resultere i sinne….som egentlig handler om FRYKT!

Det er aldri DERES feil.

Det er JEG og MIN adferd (eller omgivelsene for øvrig) som er den avgjørende faktoren for hvordan dagen deres arter seg!

 

Så neste gang jeg er stresset i butikk-køen, eller andre køer……

…………og irriterer meg fordi jeg har det så innmari travelt………

…………så kan jeg fiske fram sånne episoder fra “minnebrikka” mi!!

 

 


Et lite utdrag fra Inger Hagerups dikt : “Våre små søsken”.

 

Bildet tok jeg en dag jeg satt på en benk…………

……..og tittet opp i noen furukroner………..

……..sammen med en av “Våre Små Søsken”……….

 

 

 

 

 

Når stearinlysene er i ferd med å få sammenbrudd…………..

 

 

………kan det se SLIK ut :


Stearinlysene brenner nærmest ukontrollert mens de speiler seg i bordplata.

(Jeg har et glassfat under staken – og jeg forlot ikke åstedet ett ENESTE sekund mens dette pågikk altså!)


Jeg la i et skikkelig “bras” i vedovnen i går, 

Det resulterte i tredve VARME grader i stua.

Både jeg og stearinlysene svettet………..

 

Jeg syntes imidlertid det ble et stemningsfullt bilde ut av det. Jeg bruker stort sett mobilen til å ta bilder med. Jeg har bare et pocketkamera i tillegg.

DET bruker jeg sjelden, for jeg har ikke tålmodighet nok til å lære meg alle finessene på egen hånd!

Jeg pleier å redigere bildene mine, men dette er uredigert.

Jeg har blitt litt inspirert av “suttung” på det feltet. Jeg tar mange bilder av samme motiv, og velger ut det jeg liker best. Det er noe med at det er “ekte” sjøl om det har blitt litt skjevt –  og det er med ting i bildet som strengt tatt ikke “burde” ha vært med.

 

Jeg redigerer fortsatt de fleste av bildene mine. “Selfies” foran speilet på soverommet, gjør seg absolutt best i redigert tilstand.

Jeg retusjerer ikke…………

………. jeg bare fjerner speilramma og rotet på soverommet mitt! 

 

 

 

Blogganbefaling : bforb

 

Hun legger ikke ut så mange innlegg………..

…….men de hun legger ut er det verdt å lese!

 

BforB

Bildet er hentet fra bloggen til bforb.

 

Denne dama er temmelig fri for jåleri og fjas.

Hun er direkte i uttrykksformen. 

Hun kan være brutalt ærlig  – og da helst i forhold til seg sjøl!

 

Om hun gir deg et klapp på skuldra, så MENER hun det.

Hun er varm og omtenksom, og kan nok strekke seg langt for andre……….

……….men hun FORSTILLER seg ikke…..

 

DET gidder hun ikke.

Det hersker imidlertid INGEN tvil om at dette er ei dame som har talent for skriving…….

 

Hun har mange andre talenter også!!

(Hun sier ikke så mye om det, men jeg leser det mellom linjene!)

 

Her er dagens innlegg fra bforb :

 

Gjennom linsa

 

Jeg må legge ut ett innlegg til :

Her har bforb delt en video av dattera. Hun synger og spiller en egenkomponert sang.

Inderlig, ekte og vakkert synes Karidansen!

 

Tid

 

 

 

 

Novelle : “Bare oss to?”

 

Hun hadde nettopp snakket med venninna i telefonen.

Opprømt gikk hun ut i stua for å fortelle ham om invitasjonen.

“Vi er invitert med på utekonsert nå i ettermiddag, sammen med Grethe og Einar!

Det er et gratis – arrangement! Unga kan også bli med!

 

Han kikket opp fra boka han satt og leste i :

“Jeg har hodepine….men jeg kan alltids ta en Paracet…………….”

 

Hun gikk opp i andre etasje for å si fra til de to tenåringene………….

Verken sønnen eller dattera hadde særlig lyst til å bli med…….

De hadde andre planer……….

“Det er greit”, sa hun. “Da drar far og jeg dit alene!”

 

Hun tenkte i sitt stille sinn at DET kanskje var like greit. Det skjedde knapt at hun og han var ute på noe sammen…………

……….. bare de to!

 

“Blir det bare du og jeg? Nei, da gidder jeg ikke!!

Han reiste seg opp fra stolen, og gikk ut av rommet.

Hun sto igjen………litt tafatt…..

……men hun bestemte seg for at hun ville gå på konserten, sjøl om hun måtte dra alene……..

 

Hun fant fram den nye, rosa sommerkjolen…..

Den hadde et enkelt snitt , ermeløs – med smalt liv og lett utsvingt skjørt! 

Hun følte seg feminin, ungdommelig…….

………og vakker i den!

 

Hun ville pynte seg……….

………… for sin egen del!

 

Da hun ankom arrangementet, var det andre paret allerede på plass!

“Nei men…..kommer du alene? Stemmen til Grethe hørtes bekymret ut .

“Ungene hadde ikke lyst…..og Erik hadde hodepine!”

Hun prøvde å være munter…..

Late som om hun syntes det var helt greit å møte opp alene………..

 

 

Da hun ett år senere ba om skilsmisse, gikk han rett inn i martyrrollen……..

Han sa at de måtte “Snakke sammen!”

Hun ville ikke……Hun var nemlig fast bestemt på at det ikke var noen vei tilbake.

 

Da sa han at hun var hard og egoistisk – at hun bare tenkte på seg sjøl.

 

Hvor mange ganger hadde hun ikke ønsket det han nå ba om?

At de skulle snakke sammen – og gjøre hyggelige ting sammen…………

………… bare de to?

 

 

Han ville tilsynelatende heller holde på med sine ting…….

Når han var ferdig på jobb og hadde spist middag, ville han helst sitte i godstolen og lese bøker….

…….eller se på tv.

 

De levde under samme tak………..

………men i hver sin verden…..

Følelsen av samhold var…………

…………..nærmest fraværende………..

 

Tv’en sto som regel på hele ettermiddagen. De hadde flere tv’er i huset, slik at ungene kunne se på det de hadde lyst til.

Sjøl så hun ikke så mye på fjernsyn.

Hun var lei av at apparatet sto påslått –  og bidro til en evig bakgrunnsstøy hele ettermiddagen og kvelden………….

……………..dag ut og dag inn.

Det hadde absolutt ikke vært hennes ønske at det skulle være mer enn ett tv-apparat i huset………….

 

 

Hun hadde foretrukket at de hadde tilbrakt mer tid utendørs……..enten sammen med ungene eller bare de to…..

……tatt en skogstur, grillet pølser, dratt på stranda og badet…..

Eller – om været var dårlig – noe så enkelt som å sitte inne – og spille kort eller brettspill!

 

Men…………. det skjedde knapt………

 

Hun hadde av og til tatt med seg ungene på stranda …….alene……

……..eller dratt sammen med ei venninne.

Det var hyggelig DET også……..

…………men hun savnet følelsen av at de var en familie…….

………..som gjorde ting………

………..SAMMEN……….

………..en del oftere enn det som var tilfelle!

 

Nå var de gode følelsene hun en gang hadde hatt for ham…………….

………..helt borte.

 

Det var ikke lenger noe grunnlag for å “Snakke sammen” –  slik hun følte det.

Han var flere år for sent ute……………..

 

Hun klarte ikke å oppdrive noen som helst godhet for ham lenger.

Hun innså at de var altfor ulike……..

…….og at de hadde altfor ulikt syn på hva som var “Det Gode Liv”!

 

Det var ikke noe mer å bygge på………

 

Kanskje………..

 

……..hadde det egentlig aldri vært grunnlag for å bygge………

……..noe som helst?

 

 

“All ild slokner……hvis den ikke får næring………..”

 

 

 

Sjøgrønn kjole………som er blitt fikset på!

 

Jeg har jo en svakhet når det gjelder postordrekjøp….

……og klær!

Det er særlig de siste par åra at jeg har blitt litt sånn  “Frøken Spjåk”.

(Det var i grunn itte så mye rom for å væra jålepotte når’n bodde på gard me’ krøtter – og hadde hus og heim og tre onger en skulle følgje opp!)

 

Det har blitt noen bomkjøp – men også noen vellykkede!

 

Kjolen jeg viser nedenfor, kjøpte jeg for et års tid siden.

Den viste seg å være litt for vid.

Jeg hadde den med til stylisten i Lysaker, og hun sa at jeg måtte sy den inn. Hun sa også at jeg hadde en tendens til å gå med for vide overdeler/for store kjoler, og at det var mer kledelig til meg når sånne klær satt mer etter.

Apropos Stylisten :

Hun stilte meg følgende spørsmål :

“Hva slags plagg vil jeg ALDRI  få se deg i?”

Karidansen : “Vældi utringe’ topper hell kjoler! 

Stylisten foreslo jeg skulle skaffe meg noen BH’er som “samlet og løftet” litt mer.

Karidansen : “Det er itte så mye å samle og løfte – det er bære no’n utsøgne slaskfiller!”

Stylisten : “Da er vi to i samme båt!”

(Ja, vi hadde det ganske så festlig!)

 

Jeg er langt fra noen kløpper med symaskin. Maskina mi gikk forresten også fløyten i fjor!

Derfor så jeg litt mørkt på det å få gjort noe vettugt med kjolene sjøl.

Men…….jeg kjenner ei sydame som fikser på ting for en rimelig penge.

I går hentet jeg kjolen + to andre kjoler som hun også hadde sydd inn og fikset litt på.

 

Sånn ble kjolen – litt innsydd og med belte på! 


Jeg ble fornøyd……og i kveldslyset blir man ung og nesten rynkefri igjen også! 

 

Jeg “Går igjen” i disse skolettene……

Men  – jeg har ikke så lett for å få tak i gode pensko. Jeg har ganske brede føtter, og smale “Pumps” er drepen for undersottene mine! Det ORKER jeg ikke å gå i. Dessuten får jeg knapt nok tredd føttene ned i åpningen på skoene!!

Sandaler, mokasiner og sånne sko som jeg har på meg her liker jeg godt!

Litt grove, tøffe, støvletter liker jeg også!

(Til hverdags  og på jobb blir det jo sjølsagt også joggesko!)

 


 

Om å ville ha “Noen”………….

 

 

Hvis jeg ikke trives i mitt eget selskap…….

Hvis jeg føler at jeg ikke “orker en vinter til alene”….

Hvis jeg tror at et annet menneske……….

……..skal kunne dekke mine behov………….

………..og bidra til at jeg skal føle meg “hel”………….

 

DA kan jeg lett ende opp med å ha hastverk………

…….og velge noe(n) som jeg ikke vil kunne fungere så godt sammen med…..

 

Jeg har valgt “noen” ved et par anledninger………….

Ganske forhastet og svært lite gjennomtenkt……………..

………fordi jeg har vært redd for å være alene……………..

Fordi jeg har trengt “Noen” å lene meg til…………

OG :

“Noen” har dukket opp …………..

………………….ganske så beleilig……………

i “Nødens Stund”!

 

Ja visst kan jeg kjenne på en lengsel…………

………etter noen å dra lasset sammen med………

………etter en å krype inntil om kvelden (I alle fall NOEN kvelder)………….

 

En å spise et godt måltid sammen med……….

………en å le med, gråte med , snakke med, erte og småkrangle med………….

 

Være i stillhet og pusle med hver sine ting……

……..men likevel kjenne på samhørighet……..

 

Se en god film sammen med………

……….dra på “Visekveld”, teater…………

……….eller “Ta en svingom” sammen med…………

 

En å gå tur med……..

……….. eller kanskje dra på en eksotisk reise til solfylte strøk sammen med………….

 

……….en å glede seg til å treffe igjen…………

……… etter at vi har vært fra hverandre ei stund!

 

Ja, alt dette kan jeg tenke på……..og ønske meg………

 

MEN : Absolutt ikke for enhver pris…………..

 

For :

På sikt er det ikke særlig stas å gjøre alt dette………..

……….sammen med “Noen” – eller “Hvemsomhelst”!

Det må være en spesiell en……………..

……………og en gjensidig følelse av at man er akseptert som den man faktisk………….

……………ER!

 

Det er alltid en grunn til at mennesker møtes – og velger å bli mer kjent….

Vi skal lære noe av hverandre…………..på godt og vondt.

Det som kan virke vondt, KAN vise seg å bli godt…………

………….og motsatt…….

 

Men ….totalt sett skal det føles MEST godt å gå inn i et forhold………….

………….og på sikt forplikte seg til å stå sammen med et annet menneske……………

 

………….”I Gode og Onde Dager”……………

 

Jeg har delt dette diktet før, men jeg deler det igjen……..

…… for jeg synes det beskriver hva jeg tenker om det å være i et godt parforhold……

 

DU OG JE

 

At DU er DU

og JE er JE

det vet vi

og i ny og ne

så rusler vi 

langs hver vår sti,

førr ettertanke –  egenti’

 

Så møtes stia……

……endeli’…

og DU og JE…….

kan bli tel ….

VI…..

 

Dette bildet knipset jeg med mobilen da jeg gikk tur nå nylig……

Løvetenner er da litt fine når de er blitt gråhåret også…….?

 

IGJEN :

Jeg skriver mye og ofte om dette temaet.

 

Jeg er ikke så veldig opptatt av å få tilbakemeldinger på det……..

…….. sjøl om det er hyggelig å se at du leser! 

 

 

 

 

 

 

“Klare sjøl!” ……..og om å være villig til å be om hjelp……..

 

 

Jeg er stolt…………..

Stort sett vil jeg helst “klare sjøl”……..

 

Jeg har opplevd å være langt nede…..

(Det har jeg skrevet en del om her på bloggen.)

I noen sammenhenger ble jeg da sjølmedlidende, sutrende, klamrende og manipulerende………..

………..uten at jeg egentlig var klar over hva jeg holdt på med!

 

Men altså : 

Stort sett er jeg veldig stolt og stri…………..

………….og prøver i det lengste å få til ting på egen hånd.

Da har jeg nemlig…….

………….kontrollen!

 

“Du er jo så egen at du ikke vil ta i mot hjelp. Du driver på til du stuper!”

DET var det en person som sa til meg en gang……..

 

Det er ikke lett å tilby hjelp til en person som er slik……….

Personen kan føle at andre svikter………….

…………..men det kan faktisk handle om at man ikke er i stand til å ta i mot hjelp!!

 

Hvis vi må ta i mot hjelp fra andre, må vi tillate oss å slippe kontrollen.

Vi kan ikke stå der med alle “fasitsvarene” sjøl!

Vi må være villige til å ta i mot innspill fra andre………………

 

…………….sjøl om det kanskje ikke blir AKKURAT sånn som vi (tror) vi vil ha det!

 

Det KAN faktisk bli BEDRE enn vi trodde!! 

Derfor kan det være verdt å gi det en sjanse i stedet for……….

……………å AVSKRIVE det……………

……………eller AVVISE det!

 

Det er ikke lett………

Jeg sliter med det!

Jeg vil helst gjøre ting på MIN måte……..

……….altså finne ut av det på egen hånd; og jeg blir OVERLYKKELIG når jeg klarer å løse noe UTEN å be om hjelp!

 

HURRA FOR MEG……..

…….liksom!!

 

På EN måte er det min største styrke!

Samtidig kan det også bli min største svakhet!

For : Flere hoder tenker ofte bedre enn ett!

Det er ikke alltid at jeg ser klart!


Det er kanskje når jeg er som mest sliten og/eller opprørt at jeg TROR at jeg ser klarest…….

……….men når jeg har fått ting litt på avstand har jeg ofte tenkt :
 

“Hjelpe og trøste meg!”

 

Jeg skal ikke stole blindt på andre!

Jeg har gjort DET også!

Blant annet holdt jeg på å stole litt for mye på leger som ville fore meg med antidepressiva –  og øke dosen jeg allerede gikk på!

(Jeg sluttet i stedet – mot legens anbefaling – og ble kjempedårlig!!)

 

I dag har jeg vært uten antidepressiva i 15 år (Etter å ha gått på det i 8 år).

Beroligende tabletter har jeg ikke tatt de siste seks årene!

De som trodde at jeg ikke skulle klare å komme meg i jobb igjen noen gang, fikk heldigvis ikke rett!

 

Derfor : Det ER viktig å “Tenke Sjæl” ……..også!!

Det gjelder bare å finne en sunn……….

………balanse!!

 


Dørskiltet mitt har jeg vist fram før……

……..men engelen som jeg har hengt opp over skiltet, kjøpte jeg sist jeg var i Oslo.

Den kom på plass i dag!

 

 


Jeg bor jo flott til da!

Sjøl om det ikke er jeg som eier hagen, så kan jeg nyte godt av synet – UTEN å ha noe jobb med det!


Om jeg ikke har egen hage, så kan jeg da pynte opp litt i keramikk – urna mi.

Skilpadda med den hodeløse skilpadde – babyen på ryggen ønsker også velkommen ute på trappa!

 


Litt blomsterpynt inne også.

 

Ikke “Med en enkel tulipan”, men med en gerbera (eller germini?)

Og …………litt stæsj fra “Nille”

(Ikke sponset!)

 

 

 

“Jeg trenger….”

 

DET var temaet på Agape-instituttet denne uka.

Jeg hadde fri i dag, så da fant jeg ut at jeg ville ta toget innover til Oslo igjen.

Det er snart sommerferie på Agape – og da blir det ikke flere muligheter for å dra på drop-in før i september.

Marit Reitan (som driver og leder instituttet) “Leser” på temaet mens deltagerne “Kjører energi”. (Vi gjør alltid det før vi “leser” hverandre!)

 

 

Marit Reitan (Bildet er hentet fra nettsiden til Agapeinstituttet).

 

Marit holder “skole” tirsdag, onsdag og torsdag. Temaet blir derfor bestemt på tirsdag.

Verken hun eller elevene vet hva temaet er før ukas første skoledag begynner!

(Ække DET litt moro’ a?)

 

(Om noen av de som skal på Agape – instituttet på onsdag eller torsdag leser dette, så må de ha meg tilgitt for at jeg “røper” ukens tema. Jeg deler ikke blogg – innleggene mine på facebook mer, så da tenker jeg at sjansen for dette er minimal!)

 


Fargerik sofakrok på Agape -instituttet. Her kan vi sitte å slappe av i pausene.
 

 

Jeg vil nevne NOE av det Marit sa i foredraget :

Det er fort gjort å forveksle : “Jeg trenger” med  : “Jeg har lyst til”  eller  “Jeg vil ha” ……

…….men det kan godt være……………

…….at vi noen ganger for eksempel “trenger” et spark bak – VEL så mye som omsorg og trøst!

Noen ganger “trenger” vi kanskje motgang og ubehageligheter også – rett og slett for å modnes og vokse?

Det er viktig å bli klar over hva en VIRKELIG trenger, og om nødvendig også formidle det til sine omgivelser på en ærlig og ryddig måte!

 

Nå vil jeg bruke et eksempel fra mitt eget liv…..IGJEN…

Jeg går ca 10 år tilbake i tid :

 

Karidansen er i et ganske nytt forhold.

Hun og kjæresten er bedt i et selskap i hans vennegjeng. Det er første gang Karidansen skal treffe andre enn hans aller nærmeste familie.

I og med at Karidansen sliter en del med angst på denne tida, synes hun dette er fryktelig skummelt. Hun er i tvil om hun skal våge å bli med. Kjæresten sier han synes det er stusselig å gå alene, og at han hadde gledet seg til å ha henne med. Karidansen bestemmer seg for å bli med. For sikkerhets skyld hiver hun (i smug) innpå 10 mg Sobril (angstdempende medisin) før de drar

Hun regner med at DET skal bidra til at hun unngår å framstå som :
“Ei vengskøtin forvirre’, kaklete’ kråke!”

 

Det er ikke så lett å forholde seg til et menneske som sliter med sterk angst.

Det er det heller ikke for kavaleren til Karidansen. I likhet med de fleste andre, kan han ikke lese tankene hennes!!

Han gjør derfor slik han pleier å gjøre når han er festlig lag:

Utpå kvelden blir han med noen av mannfolka ut for å fortelle “skrøner”.

Ved ett av småbordene sitter Karidansen igjen sammen med to av venneparene. Etter ei stund byr mennene damene sine opp til dans, og Karidansen blir sittende igjen alene ved bordet. Musikken er høy, og hun tør ikke for sitt bare liv å forflytte seg til et annet bord for å prøve å innlede kontakt ved å sitte og “rope” til noen av de fremmede menneskene.

Ikke tør hun å gå ut og stille seg sammen med kavaleren heller.

Hun vil nødig framstå som “Et Klengete Vedheng”.

 

Hun føler seg beklemt der hun sitter alene……

……og hun er ganske sint på han som står ute med hendene i bukselomma og er “Kar”!

Hvorfor i helvete skulle hun anstrenge seg for å bli med en som oppfører seg slik?

(Tenker hun!)

 

Noen uker senere bli de bedt i et nytt lag.

Nå vil ikke Karidansen være med. Hun vil ikke ta seg bryet med å skaffe barnevakt for å “Stille opp” for “Den Hensynsløse Slasken” …………………

(Som han ble til i hennes hode)

……..men hun sier ikke HVORFOR hun ikke vil.

DET er hun for stolt til!

 

En stund senere blir de bedt i ENDA et lag…..

 

DA tar Karidansen mot til seg :

Hun forklarer kjæresten at hun trenger støtte fra ham. Om HAN synes det er leit å gå alene i selskap, så må han møte henne på halvveien og “Betale en pris” for å ha henne med. Han må rett og slett “Trygge” henne. Han må “Melde fra hvor han går” og han må ikke bli lenge borte!

I DETTE selskapet ser Karidansen at kavaleren opptrer annerledes.

Hun ser at han er mer oppmerksom overfor henne………….

……….og bevisst på at han faktisk må ta hensyn til at han har med seg ei dame som har sosialangst så det griner etter…….

Ei dame –  som i tillegg knapt nok kjenner noen av de andre som er i selskapet!

 

 

I dag hadde jeg ikke opplevd dette som noe stort problem…..

Angsten er ikke en stor og altoppslukende del av min hverdag lenger!

Men : Jeg synes likevel at en som har med seg en kjæreste på “Framsyning i Festlig lag” for aller første gang, bør vise litt ekstra omtanke for partneren. Rett og slett følge med litt for å se om den andre ser ut til å trives. (I alle fall ikke bare “Fordufte”, og bli borte både vel og lenge!)

 

Så mye enklere livet blir når vi er bevisste på hva vi trenger…………….

……………..og i tillegg tør å formidle det til andre, når DET er nødvendig!

 

Her er jeg avbildet ved et bilde som er på veggen rett ved

“Sofa – avdelinga” på Agapeinstitiuttet!

 

 

 

Ærlig venninneprat……………..

 

 

Karidansen : (Under et nylig “anfall” av sterk sjølinnsikt) :

“Det finns nok itte så mange menn som vil takle å væra i et forhold tel meg!”

 

Venninne : “Nei, Kari – det gjør nok itte DET………”

 

Karidansen : “Hahahahahahahahahahohohohohohohihihihihihihi!”

 

Venninne : ” Kari …. lætt meg få fullføre sætningen…….!”

 

Karidansen : “???”

 

Venninne : “…….. men…….

…………den som GJØR det………

………..vil nok synes at det er ……..

 

………..VERDT DET!”

 

Slike venninner er i alle fall……..

…………GULL verdt!!

 

Sånne…………….. som ikke kommer med “Falsk trøst og oppmuntring” :

(“Og joda , Kari du kan da fell skjønne at det gjør DET!”)

 

 

Jeg TÅLER ærlighet og konstruktiv kritikk……….

……..fra folk som jeg VET at er glade i meg……….

……..og som SER det gode i meg………

 

……..OGSÅ!!

 

Karidansen – kun for spesielt interesserte………

…….som synes det er verdt slitet – og bryet!

(Bildet ble tatt da jeg var hos stylisten – altså FØR sminkeforvandlinga!!)

 

 

 

 

 

 

“Skræppet”…?

 

Karidansen og mora hennes sitter på skysstasjonen på Gjøvik……

Karidansen roter i veska, finner fram den mørkerøde leppestiften…….

………og tar “et svarv” på munnen……

 

Hun ANER et blikk fra sidekvinnen……..

………..og VET hva som kommer :

 

Mor : “Vet du å je kaller dætta”?

Karidansen : “Ja…….. ! SKRÆPPET”!

Mor : “Akkurat! Åssen trur du JE ville bli sjånes ut om je gjorde slik?”

Karidansen : “Du har itte så diger trut å måle på, du!”

Mor : “Å…………..je kan fell få sprøyte inn litt silikon, ve….!”

 

DER slutter “Diskusjonen”……

………for DENNE gangen!

 

Karidansen får av og til et lite “anfall” av forsinket tenåringsopprør………………..

Det er, for eksempel, EN ting jeg kunne ha tenkt meg å gjøre…….

………for å ERTE mora mi litt :
 

Jeg kunne ha tenkt meg å gå til en leketøysbutikk……………………

………….og kjøpt meg ei “Jukse – tatovering”.

Så skulle jeg ha tatt på meg singlet, og hatt “tatoveringa” på  halsen, skuldra, eller underarmen, FØR jeg dro til mor.

 

“Tatoveringa” måtte ha vært enkel og vakker – f. eks et bilde/mønster i ensfarget svart!

Hadde jeg kommet med ei glorete, fargerik “Harry” – tatovering, hadde hun skjønt det med en gang……

………..for DET hadde hun ALDRI trodd at jeg ville gjøre!

(Sjøl om hun frykter at jeg er “Troende” til litt av hvert!)

 

Det skulle ha vært morsomt å se reaksjonen hennes……….

……..men………..

……..jeg kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det!

 

Ikke kommer jeg til å ta en EKTE tatovering noen gang, heller. 

Absolutt ikke!!!

Jeg har ikke en gang hull i ørene!

Det får holde med sånt som kan vaskes av til kvelds……………..

 

Skikkelig “Skræpp-trut”!!