Jeg har en jobb hvor jeg må forholde meg til “Våre Små Søsken”.
En del av jobben er f. eks å følge på butikken for å handle inn mat eller klær.
Da er det alltid lurt å være litt “I forkant”.
Det vil si : Snakke litt om hvordan vi oppfører oss på butikken…….
………….på FORHÅND……..
For når vi står der med mange folk rundt oss……..
…….så er det litt vanskeligere.
Da kan vi fort bli lagt merke til på en måte vi HELST ikke vil bli lagt merke til på……..
Men : Som regel går det veldig greit!
Det vi IKKE har noe styring på………det er “Alle andre” ;
De såkalte “Normale”, som er på butikken samtidig med oss!
For en stund siden var jeg på butikken med en bruker……
Vedkommende oppførte seg pent og pyntelig; helt “Etter boka” – og avtalen vi hadde gjort.
Men :
Da vi kom i kassa, ble vi stående foran en kar som hadde stått opp med Det Gærne Beinet Først!!
Personen jeg hadde med meg var litt treg med å gå framover, så det ble ei luke mellom ham og den som sto foran.
“Følj på i køa da!”, kommer det fra Den Gretne Grinebiteren…..
Personen jeg var i følge med snudde seg, og kikket med store øyne bort på mannen…………..
……….. men gjorde som vedkommende sa.
Da jeg sto i kassa, og betalte for varene, kjente jeg at Grinebiteren dyttet vogna i ryggen på meg flere ganger.
Han var VIRKELIG flink til å “Følje på i køa”!
Jeg kjente at jeg reagerte med å bli stresset – og at det begynte å koke i meg!
Jeg fikk lyst til å “snafse” litt til Surpompen!
Men – i og med at jeg hadde snakket om “God Folkeskikk” på veien til butikken, fant jeg ut at jeg fikk holde kjeft.
Jeg ville ikke risikere at det ble krangel i kassa foran personen jeg hadde med meg.
Vi kjenner ikke historien til alle vi møter på vår vei……
Noen av dem jeg assisterer, ser ikke så “annerledes” ut ved første øyekast.
Om de da oppfører seg litt “rart”, kan de derfor bli tatt for å være frekke, eller veldig tankeløse……..
Og så tenker jeg :
Hvor ofte er JEG den som litt småstresset og irritabel…………?
Hvor ofte kan JEG være den som viser sure miner, eller skape litt ukoselig energi rundt meg………….
…………fordi jeg bare er opptatt av det JEG skal rekke!
Det skjer……..garantert!
Men ……da kan jeg tenke på disse episodene…….
………der JEG kjenner historien og sårbarheten til den jeg har med meg.
Jeg VET hvor lite det skal til for at verden blir uoversiktlig og skummel for dem.
DET kan igjen resultere i sinne….som egentlig handler om FRYKT!
Det er aldri DERES feil.
Det er JEG og MIN adferd (eller omgivelsene for øvrig) som er den avgjørende faktoren for hvordan dagen deres arter seg!
Så neste gang jeg er stresset i butikk-køen, eller andre køer……
…………og irriterer meg fordi jeg har det så innmari travelt………
…………så kan jeg fiske fram sånne episoder fra “minnebrikka” mi!!
Et lite utdrag fra Inger Hagerups dikt : “Våre små søsken”.
Bildet tok jeg en dag jeg satt på en benk…………
……..og tittet opp i noen furukroner………..
……..sammen med en av “Våre Små Søsken”……….