Hun hadde nettopp snakket med venninna i telefonen.
Opprømt gikk hun ut i stua for å fortelle ham om invitasjonen.
“Vi er invitert med på utekonsert nå i ettermiddag, sammen med Grethe og Einar!
Det er et gratis – arrangement! Unga kan også bli med!
Han kikket opp fra boka han satt og leste i :
“Jeg har hodepine….men jeg kan alltids ta en Paracet…………….”
Hun gikk opp i andre etasje for å si fra til de to tenåringene………….
Verken sønnen eller dattera hadde særlig lyst til å bli med…….
De hadde andre planer……….
“Det er greit”, sa hun. “Da drar far og jeg dit alene!”
Hun tenkte i sitt stille sinn at DET kanskje var like greit. Det skjedde knapt at hun og han var ute på noe sammen…………
……….. bare de to!
“Blir det bare du og jeg? Nei, da gidder jeg ikke!!
Han reiste seg opp fra stolen, og gikk ut av rommet.
Hun sto igjen………litt tafatt…..
……men hun bestemte seg for at hun ville gå på konserten, sjøl om hun måtte dra alene……..
Hun fant fram den nye, rosa sommerkjolen…..
Den hadde et enkelt snitt , ermeløs – med smalt liv og lett utsvingt skjørt!
Hun følte seg feminin, ungdommelig…….
………og vakker i den!
Hun ville pynte seg……….
………… for sin egen del!
Da hun ankom arrangementet, var det andre paret allerede på plass!
“Nei men…..kommer du alene? Stemmen til Grethe hørtes bekymret ut .
“Ungene hadde ikke lyst…..og Erik hadde hodepine!”
Hun prøvde å være munter…..
Late som om hun syntes det var helt greit å møte opp alene………..
Da hun ett år senere ba om skilsmisse, gikk han rett inn i martyrrollen……..
Han sa at de måtte “Snakke sammen!”
Hun ville ikke……Hun var nemlig fast bestemt på at det ikke var noen vei tilbake.
Da sa han at hun var hard og egoistisk – at hun bare tenkte på seg sjøl.
Hvor mange ganger hadde hun ikke ønsket det han nå ba om?
At de skulle snakke sammen – og gjøre hyggelige ting sammen…………
………… bare de to?
Han ville tilsynelatende heller holde på med sine ting…….
Når han var ferdig på jobb og hadde spist middag, ville han helst sitte i godstolen og lese bøker….
…….eller se på tv.
De levde under samme tak………..
………men i hver sin verden…..
Følelsen av samhold var…………
…………..nærmest fraværende………..
Tv’en sto som regel på hele ettermiddagen. De hadde flere tv’er i huset, slik at ungene kunne se på det de hadde lyst til.
Sjøl så hun ikke så mye på fjernsyn.
Hun var lei av at apparatet sto påslått – og bidro til en evig bakgrunnsstøy hele ettermiddagen og kvelden………….
……………..dag ut og dag inn.
Det hadde absolutt ikke vært hennes ønske at det skulle være mer enn ett tv-apparat i huset………….
Hun hadde foretrukket at de hadde tilbrakt mer tid utendørs……..enten sammen med ungene eller bare de to…..
……tatt en skogstur, grillet pølser, dratt på stranda og badet…..
Eller – om været var dårlig – noe så enkelt som å sitte inne – og spille kort eller brettspill!
Men…………. det skjedde knapt………
Hun hadde av og til tatt med seg ungene på stranda …….alene……
……..eller dratt sammen med ei venninne.
Det var hyggelig DET også……..
…………men hun savnet følelsen av at de var en familie…….
………..som gjorde ting………
………..SAMMEN……….
………..en del oftere enn det som var tilfelle!
Nå var de gode følelsene hun en gang hadde hatt for ham…………….
………..helt borte.
Det var ikke lenger noe grunnlag for å “Snakke sammen” – slik hun følte det.
Han var flere år for sent ute……………..
Hun klarte ikke å oppdrive noen som helst godhet for ham lenger.
Hun innså at de var altfor ulike……..
…….og at de hadde altfor ulikt syn på hva som var “Det Gode Liv”!
Det var ikke noe mer å bygge på………
Kanskje………..
……..hadde det egentlig aldri vært grunnlag for å bygge………
……..noe som helst?
“All ild slokner……hvis den ikke får næring………..”
Herlig novelle! og ja..all kjærlighet trenger næring fra begges sider! 🙂
Trist historie 🙁 Godt skrevet <3
Så bra, kjempefin novelle. Finnes nok en del ild som har slokna på grunn av manglende næring ja.
Hmmm… der var tida før min skilsmisse i reprise, jo….hmmmm… godt vi har det bedre nå! Klemmer <3
Margrethe: Tror dessverre det er ganske mange som har det slik etter noen år!
GTduA: Begge har ansvar for å tilføre næring, men i følge boka jeg leste for en tid tilbake er det menn som hovedsakelig sitter med “Nøkkelen”. Kvinner er som regel mer engasjert i det følelsesmessige og i parforholdet generelt.
frodith: Tusen takk!<3
dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk! Ja, helt klart. Vi skal ikke bare skule til mennene om det ikke funker – vi må se på oss sjøl også, men kvinner investerer ofte mer følelser i forholdet enn det menn gjør.
Fint skrevet og slutten var ikke vanskelig å skjønne at kom for man må bruke tid sammen. Sammen foran tv’n eller ved kjøkkenbordet teller liksom ikke inn som kvalitetstid. Jeg sier nå alltid at bygger man et sterkt vennskap så holder kjærligheten også. Man må være deltagere i hverandres liv.
All ild slokner om den ikke får næring……………. og det er sant.
Du skriver ord som gir kloke tanker om å ta vare på dagen med de man har rundt seg. Nei, det nytter ikke legge mer ved på et sluknet bål.
Et utrolig fint skrevet innlegg, om trist…!! Mange kan nok sette seg inn i dette, og kjenne seg igjen.
suttung: Ja, man må vise interesse for hverandre. Noen ganger kan man også bli med på noe man ikke har veldig lyst til for å glede den andre – og her må det være gjensidighet. Samtidig skal man jo også være raus nok til å gi hverandre tid og rom til å holde på med egne interesser. Da snakker jeg sjølsagt om et forhold der begge er noenlunde friske og i stand til å ta vare på seg sjøl. Det KAN være koselig å se et tv-program sammen i blant – f. eks hvis man sitter ved siden av hverandre i sofaen….litt sånn i armkroken – med fyr i ovnen og (en gang i blant) et glass vin!
Etdiktomdagen: Ja, den gjør dessverre det. Har den sluknet helt, så nytter det ikke å slenge innpå en vedkubbe til……
natheless: Når man velger å gå inn i et parforhold må man være villig til å “Ofre noe på felleskapets alter”. Det nytter ikke bare å fortsette å leve omtrent akkurat slik man gjorde da man levde alene. For meg ville det nok bli en veldig stor overgang om jeg skulle flytte sammen med noen igjen, men jeg er klar over det, så jeg tror jeg ville ta i mot “korrigering” fra den andre hvis jeg ble fortalt egoet mitt hadde tatt litt for mye overhånd!
Vera Lynn: Takk! Ja, jeg tror nok det er mange som kommer inn i en “tralt” – og når unga flytter ut så er det ikke så mye mer igjen av samhold og kjærlighet mellom de to som en gang valgte hverandre.
Fin fortalt fortelling. Vond fortelling, for den finnes.
Kjærligheten må pleies; om det er bålet som må nøres eller planten som må ha vann og næring for å bli vakre.
Det må pleie til.
Disse erfaringene er nok kjent for mange. Dessverre!
BforB: Ja – dette finnes mange steder. Det er så lett å tro at samlivet skal “Gå av seg sjøl”, men det krever vilje og anstrengelse fra begge parter når forelskelses – og tilbedelsesfasen er over! Da må den erstattes av noe dypere – vennskap , omtanke og et ønske om “Å dra lasset sammen”.
jeg har aldri vært giftet så ok kanskje jeg aner ikke om slike ting (selv om jeg er sikkert at det er ikke sånn) men jeg virkelig kan ikke forstå, hvorfor mange mennesker oppfører seg på et … vi kan navne det “bestemt mønster”. Og her jeg mener på at de mange som har havnet i et felles liv, begynner å miste interesse for hverandre. min meningen er at dette skulle bli en begynnelse for noe bedre i livet, fordi jeg ønsker et forhold, jeg ønsker å tilbringe tide med …… eller i motsettning jeg skal ikke gifte meg, rett og slett. men ok, jeg aksepterer at kanskje er et fakta at jeg aner ikke hva er greia hehe 🙂
milan: Hvis vi ønsker et fellesskap med et annet menneske – må vi velge å se det gode. Det betyr ikke å “Finne seg i alt”. Det betyr å vise en viss overbærenhet med den andre og jobbe for å få til og kommunikasjon og samspill!