I går, da jeg var ute og gikk på et fortau som var fullt av fotgjengere, observerte jeg en mann og en dame som hadde med seg en rottweiler. Den hadde noe som så ut som skinner på bakbena.
Plutselig hoppet den opp på en person (Jeg registrerte ikke om det var mannen som var i følge med damen og hunden eller en annen.) og knurret stygt…
Det skjedde ikke noe “verre” enn det, men det var utrivelig å være vitne til. Det var kvinnen som leide hunden. Det var tydelig at hun verken var sterk nok til å holde den, eller hadde ro og myndighet nok til å styre hvordan hunden oppførte seg!
Det så ut som om det var hunden som var på tur…
…med henne på slep…
(I alle fall slik jeg oppfattet det!)
Om det var en form for “trening” de holdt på med, så synes jeg definitivt at de hadde valgt feil tid og sted!
Jeg kjente at jeg ble forbannet!!
Hva var poenget med ta med seg en diger hund i ei handlegate full av folk når de ikke hadde kontroll på den?!
Ansvarsløst og uforsvarlig, synes jeg!
For en tid tilbake skrev mediene om en hund som ble avlivet fordi den (ut fra det jeg har hørt og lest) hadde hoppet opp på flere personer og forårsaket rift og blåmerke på en person. I følge øyenvitner hadde hunden også hoppet opp på en barnevogn. Politiet var vitne til dette.
Så hevder noen at dommen som medførte avliving var en aldeles feil avgjørelse, og at hunden var fullstendig rettsløs i dette systemet. At dette var normal adferd hos en hund fordi dette var hundens måte å hilse på.
Andre mener at hunden viste en oppførsel som tilsa at den representerte en fare for omgivelsene, og at det helt klart var riktig at den ble avlivet.
Jeg kan kun forholde meg til det jeg har lest og hørt andre har sagt. Jeg sitter ikke med noen fasit.
Jeg har aldri eid hund sjøl, men jeg er vant til hunder (elghunder) fra barndom og oppvekst.
Her med elghundvalpen Buda.
(Sommeren 1981, da jeg var 18 år.)
Jeg opplevde aldri disse hundene som aggressive, sjøl om noen av dem sjølsagt var triveligere og mer godlynte enn andre. Jeg har mange ganger opplevd at hunder har hoppet opp på meg, men det har vært helt harmløst. Det har verken resultert i rifter eller blåmerker.
Det finnes aldri noen garanti for at en hund kan bite. Sjøl en høyst normal hund kan reagere med å glefse om den blir tilstrekkelig skremt eller plaget. Det er en naturlig forsvarsmekanisme.
Men…
… en godt dressert hund skal ikke hoppe opp på fremmede dersom de ikke oppmuntrer den til det, eller opptrer truende overfor hunden eller dens eier.
Som voksne, oppgående mennesker bør vi være klar over at vi f. eks ikke skal gå bort til fremmede hunder som står bundet. De skal få være i fred. Vi skal ikke gå tett innpå en fremmed hund uten klarsignal fra eieren. Vi skal møte hunden med respekt og på dens premisser. Den skal få lov til å snuse på oss og tydelig vise at den “godkjenner” oss før vi gjør noe aktivt.
Hvis vi overholder disse reglene, skal vi normalt ikke oppleve at en hund hopper opp på oss, eller opptrer aggressivt slik at den påfører oss rifter, bitt eller blåmerker.
Skjer det likevel, er det eiers ansvar…
…og da KAN det være grunnlag for å vurdere avliving.
Så finnes det enkeltpersoner og organisasjoner (som etter mitt syn) er nærmest fanatiske. Det er ikke måte på hvor hardt de kan gå ut i slike saker.
Alle, som mener at det i noen tilfeller er riktig å avlive et dyr, burde lide samme skjebne sjøl, liksom!
Alt etter hvilken erfaringsbakgrunn vi har, kan vi enkelte situasjoner tenke veldig svart/hvitt!
Jeg opplever innimellom at noen treffer mine “Triggerpunkter”. Da kan jeg fort bruse meg opp og gå i forsvar. Da kan jeg tenke svart/hvitt, og nyansene blir borte.
For jeg har en historie…
Jeg har mine triggere…
Nylig var det en person som sa…
“Jeg tror ikke jeg tør å kødde med deg, Kari, for jeg har sett i aua dine at du kan bli veldig skummel når du blir skikkelig trigget!”.
Ja, jeg har nok fått høre at jeg kan bli “Svart i aua”…
…men det skjer ikke så veldig ofte…
Innerst inne er jeg ganske mjuk og sårbar…
Når jeg blir “svart i aua”, kan det like gjerne være et tegn på sårbarhet/frykt som på sinne…
…og slik er det nok for mange tror jeg!
Jeg ønsker jo ikke å skremme noen da…
…og jeg VET jo ikke hvordan det oppleves for andre når gnistene nærmest spruter ut av øynene på meg.
Jeg er jo bare “litt engasjert”…