“Je ser at du er fruktbar” “Du har noe ve’ deg, du!” (Om komplimenter!)

 

 

Etter en del “Forviklingar”, er Karidansen klar til å dra på Nyttårsfest.

 

Rett før hun skal dra fra hotellet, kommer hun i snakk med ei trivelig dame som også skal på denne festen.

Da de ankommer lokalet, setter de seg ved et lite bord i et rom…

…som ser ut som en garderobe. (Og det er det visst også!)

 

Utpå kvelden ser de at det var et klokt valg.

En slik plassering viser seg nemlig å gi en kjærkommen skjerming fra høy musikk og mange, høyrøstede mennesker.

 

Toalettene er rett ved der de sitter, og på den måten kommer de stadig i prat med “trengende” som passerer bordet deres.

 

Et par mannfolk slår seg ned… 

…for en stakket stund.

De sitter ikke der samtidig, men de kommer tilbake med jevne mellomrom.

At de har konsumert en del alkohol hersker det ingen tvil om, men de oppfører seg ikke guffent mot damene av den grunn.

 

Den ene karen virker egentlig veldig forsiktig og lun…

Henvendt til dama som Karidansen nettopp har blitt kjent med, sier han plutselig :

“Du har fell itte onger, du?” 

(DET viser seg å stemme!)

 

Så fortsetter han :

Men HO (nikker mot Karidansen) har onger. Det SER je på a’!”

 

Karidansen liker ikke så godt å bli omtalt i tredjeperson, så hun klarer ikke å dy seg.

Hun får lyst til å fjase litt :

“Å, har je diger maga, syns du?”

Gubben :

“Å nei, je mente nå slett itte DET! Men…je ser på deg at du er…

 

…FRUKTBAR!”

 

Da må Karidansen flire :

“Å, nei du! DET toget har nok gått!”

 

Gubben gir seg ikke SÅ lett :

“Je ser i hvert fall at du har VØRI det!”

 

Det var et kompliment som Karidansen sent vil glemme!

Hun har aldri fått servert noe tilsvarende før!

 

Litt senere på kvelden vil gubben danse. I og med at han står med et fullt ølglass i hånda, og er litt ustø, klarer Karidansen å vri seg unna det på en nokså elegant måte.

(Tror hun i alle fall, for han virker slett ikke fornærmet. Han kommer dessuten igjen og setter seg ved bordet rett etterpå!)

 

Den samme karen kommer med et nytt kompliment litt senere på kvelden :

“Du har noe VE’ deg, du!” sier han litt forsiktig.

 

Nei, han virker ikke slibrig og utspekulert…

Det virker som om det er oppriktig ment!

 

Han har snille øyne…

 

Han forteller om en gang han ga en kvinne et kompliment :

“Du har så fine auer du, sa je! Vet du å a svara?:

“DIN GRIS!”

Je sa da bære at a’ hadde fine auer! Det var da fell itt’no gæli ve’ de?

Je glømmer det aldri!

 

Både Karidansen og den andre dama (som faktisk også heter Kari), er enige med ham i..

…at å kommentere fine øyne…

…må være ALDELES stuerent!

 

 

Det blir mye latter i løpet av en slik kveld.

 

Karidansen ler ganske mye til vanlig…

…og når hun har fått seg et par glass vin, så ler hun ENDA mer.

 

 

Mens hun står i drosjekø utenfor lokalet, da festen er over, kommer en annen mann bort til henne:

“Hvem ER egentlig du? Vet du; den latteren din er jeg sikker på at du kunne ha fått…

 

….EN MILLION for!!”

 

Nei, han virker ikke spydig eller “klebrig” på noe vis.

Bare spontan, vennlig…

…og litt småfull!

 

Karidansen takker pent, for hun tar også DETTE…

…. for å være et litt originalt kompliment!

 

Men…sjøl om det hadde vært fristende å få en million…

…så vil Karidansen beholde latteren sin…

 

For…

…det er så befriende og godt å le…

 

Og jammen er det hyggelig å få komplimenter også!

 

Karidansen ler seg omtrent skakk…

…i romjula i 1988!

(Dette bildet la jeg ut på bloggen en gang da Frodith hadde en oppgave om “Latter”)

 

 

 

 

18 kommentarer

Siste innlegg