Sånt bli det mer og mer av…
Jeg så tydelig trenden da jeg jobbet som lærer.
Det ble stadig mer møtevirksomhet og bruk av tid foran pcen…
…skriving av planer…
…og fine målsetninger i hopetall…
En del av det var nok på sin plass, fordi det handlet om struktur, og om å være bevisst på hva man ønsket å oppnå med det man gjorde.
I den siste lærerjobben jeg hadde, styrte jeg undervisningsopplegget nærmest på egenhånd. Jeg hadde i alle fall veldig frie tøyler.
Det var en skole der det var lagt vekt på at elevene skulle utvikle best mulige praktiske ferdigheter og bli så sjølhjulpne som mulig. Dyrestell, matlaging og vedhogst var blant “fagene” som sto på timeplanen. I tillegg ble det lagt stor vekt på de praktisk-estetiske fagene som kunst og håndverk og musikk/teater.
Teoretiske fag var derfor ikke høyt prioritert. Jeg var alene om å undervise i norsk, og kunne i stor utstrekning “finne på moroa sjøl” – men målet var jo at elevene skulle utvikle lese – og skriveferdighetene så godt som mulig!
(Jeg var helt enig i prioriteringene de gjorde ved denne skolen. Det burde vært mer av sånt i “vanlig skole” også!! Det finnes voksne, såkalte “normale” ungdommer som knapt nok vet hvordan de skal koke et egg! )
Jeg lagde svært konkrete planer.
De så ikke så imponerende ut, men de var enkle å evaluere!
Sjøl om jeg var nøktern, oppnådde jeg på langt nær alt jeg hadde som mål å få gjennomført.
(Og det var jeg jo inderlig klar over da jeg satte opp målene!)
Jeg jobbet jo tross alt med mennesker som hadde ganske store lærevansker …
….men man skal jo være LITT optimist også!
Da som nå jobbet jeg altså med mennesker med “Særskilte behov”.
I den jobben jeg har nå, blir vi jevnlig pålagt nye oppgaver som omhandler dokumentasjon av utførte arbeidsoppgaver…
…og evaluering av det vi jobber med…
Personlig synes jeg ikke at ALL den tida vi må bruke på denne biten står i forhold til hva vi oppnår med det…
For… det blir til at vi må tilbringe stadig mer tid foran pc’en!
Tid som kunne ha vært anvendt sammen med dem vi er ansatt for å bistå i ulike sammenhenger.
Om jeg f.eks trykker “Kvittert utført” for en tannpuss, så sier det svært lite om HVORDAN jeg har utført den tannpussen.
Faktisk trenger jeg, strengt tatt, ikke å ha utført den i det hele tatt!!
Nå er jeg en ganske så oppriktig sjel, så om jeg har glemt å utføre en oppgave, og den jeg skulle ha hjulpet kanskje har lagt seg for kvelden når jeg oppdager forglemmelsen…
…ja, så skriver jeg det i rapporten…
Men : I teorien, så KUNNE jeg ha latt det være…
…uten at noen hadde oppdaget at jeg hadde “jukset”.
Jeg skjønner at det er viktig at folk som jobber i helsevesenet kvitterer for utførte oppgaver. Utdeling av medisiner er jo en av de tingene det må holdes nøye kontroll med.
Det handler jo om å ha oversikt og orden i systemene, når det er vaktskifter flere ganger i døgnet.
Generelt mener jeg imidlertid at det kan bli i meste laget med all denne dokumentasjonen…
…og ikke minst EVALUERINGEN.
Det blir det et tungrodd system, med mye unødvendig byråkrati.
(Synes jeg!)
Det finnes nok en del “Papirhaner” rundt omkring…
…som ikke har så mye greie på hva som foregår på grasrota.
Så sitter de kanskje der på kontorene sine, da…
…og finner på masse tull og tøys…
…og tenker ut glupe ting om “Kvalitetssikring” som ser h……. fint ut på papiret!
Og…
…så er de liksom så veldig…
…FLINKE!!
Tror det ER litt sånn, jeg!!!
Ikke så veldig PRODUKTIVT spør du meg!!
“Det KAN bli i mæste laget med all denna evalueringa…”
…synes Karidansen…
Helt enig. Og, som du sier, det er jo fritt frem å jukse.
Selv så jobber jeg i hjemmesykepleien. Pasientene merker om du MENER det du gjør. Eller om du bare er fake. Om du bare vil fortest mulig ut av døren.
Det handler om at du har eierskap til jobben din. At du liker jobben din og folka du jobber med og arbeidsoppgavene dine og at du prøver å gjøre mest mulig ut av hver minste stund. Så enkelt er det.
Disse “papirhanene” som du snakker om er naive. De tror at hvis de kan lage nok slike avkrysningsskjemaer så vil du bare “skape” mennesker som har et eierskap til jobben sin og glødende engasjement. Men det er ikke slik de skapes. Tvert imot.
Eierskap kommer innenfra. Det kan ikke pådyttes utenfra. Flott innlegg!
Jeg er så enig med deg, litt for mye skriving og formelle greier. Står noen ganger ikke i forhold til faktiske forhold. Altså mye skriking for lite ull, eller hva det heter 😀 Koselig å se deg igjen her, en stund siden JEG så deg hvertfall 🙂
Du har et stort poeng her.
Ja der er jeg helt enig…var litt sånn da jeg jobbet i helsevesenet også..mye rapport skriving på noen, og mindre på andre…Noen elsket å sitte på vaktrommet og skrive, mens andre var mer ute blant pasientene…Husker vi snakket mye om det da også…MÅ alt dokumenters!? MÅ vi bruke så mye tid med å skrive…Tja….jo, det gjelder jo sikkerhet..men mye er unødvendig…syns jeg…og tror jeg…hihih…..
Sverre: Jeg er veldig enig i et du skriver. Sverre. Eierskap kommer innenfra. Mye av all denne dokumentasjonen blir litt sånn : “Å være flink for lærer’n og øvrigheta! ” Tror du er en viktig brikke i hjemmesjukepleien.
frodith: Jeg ser ikke helt nytteverdien i alt dette vi blir pålagt. Mye skrik og lite ull er jo en god betegnelse. Ja, jeg har hatt en liten bloggpause – men har vært innom og lest litt i ny og ne. Det har bare føltes riktig akkurat nå – men jeg har ingen planer om å gi meg helt. Det går bare litt i rykk og napp!
Siv Svanem: Takk! Tror nok det, ja!
Toini: Ja, jeg mener at det bør reduseres til et minimum. Jeg har sjøl “Overrapportert” , men prøver nå å være bevisst på dette. En lærer underveis.
jeg er helt enige med deg og dette tror jeg gjelder mye mer enn helsevesenet og skolesystemet.Endatil dei som bruker ungdomshusa må dokumentere og notere ,og det kan bli litt for masse i mange tillfeller
fruensvilje.blogg .no: Helt klart! Det har tatt fullstendig av!
Ja man har vært med på å lage mye fancy i policier og målsetninger og kvalitets sikring. Og mye ble jo generert av kunder. Men den siste målsetningen lagde jeg selv og gjennomførte på en måte som jeg tror ennå huskes.. nemlig at vi skulle være “Synlig – Stolte – Skitbra”
Haha takk! Ja, det er jeg. Jeg er superpopulær! 😀 Fordi jeg digger jobben min. 🙂 Og mener det jeg gjør. Og så blir man litt livsfilosofisk: Om du ikke mener det du gjør, hvorfor gjør du ikke noe annet? Det er tross alt livet ditt…
Ha en fin dag! <3
Helt enig. Det blir mer skriving enn jobb mange steder. Forstår ikke nytten av alle de skjemaene mange ganger. Men som du sier, man gjør det man skal og kvitterer.
Hihi, den der kjenner jeg meg igjen i! For oss som driver med regnskap, er det bøttevis med skjemaer som skal fylles ut og kvitteres på at en autorisert har sjekka både ditten og datten av jobb som en uautorisert har gjort…. og summen av det hele er et skjema som forteller om du har kvittert på alle de andre skjemaene…….. o m g…. når skal vi jobbe?????????? <3
Ja, nå skal alt dokumenteres, – mye ekstra tid som heller kunne vært brukt til det man egentlig skal gjøre. Jeg jobber på regnskapskontor, og der er det et eget program hvor man skal legge inn masse dokumentasjon av det man gjør. Mange tror vi bare fører bilag og foretar årsoppgjør, men de betaler for all dokumentasjonen vi må gjøre også. Enda verre er det når man jobber med mennesker, for da er det jo viktigst å ta seg av de, enten de er barn eller eldre.
Du er utsatt for det nye begrepsmantraet, New Public Management. Her er rapportering en av grunnpillarene, så sitter “blårussen” på sine kontorer og evaluerer, organiserer og fakturerer. Fotfolket bruker mer og mer av arbeidsdagen til rapportering og dermed mindre av dagen til primæroppgavene. Dette snur nok ikke før en eller annen guru skriver en ny bok om nye måter å organisere virksomheter på og som fenges av politikere og bedriftsledere. Den problemstillingen du reiser burde bli et folkeopprør mot byråkratiseringen i samfunnet vårt.
dedicat: Det enkle er ofte det beste! 😉
Sverre: Det gjelder å finne ut hva man passer til å gjøre – hva som er ens sterkeste sider. Jeg utdannet meg til allmennlærer da jeg var ung. Det passet ikke meg, for jeg trives best med å kunne NOE veldig godt – for SÅ å lære det bort til andre. Hvis jeg ikke føler meg kompetent, så orker jeg ikke, og da blir det bare dumt!
natheless: Ja, noe ganger må man innrette seg etter systemet, men det er lov å legge inn en protest på det man synes er aller dummest! 😉
Margrethe: Ja, det har visst blitt litt av et skjemavelde de fleste steder! 🙂
Hanne Beate: Skjønner ikke hvordan hjula gikk rundt før jeg – altså før skjemaveldet gjorde sitt inntog for fullt! 😉
funderier: Ja, jeg får i hvert fall lyst til å gjøre opprør! 😉