Ikke akkurat grevling i taket, men…….
I dag har jeg beveget meg ut i sivilisasjonen igjen……
Jeg har nemlig vært en tur på REMA i Ottestad og handlet……
Da jeg skulle kjøre ut fra parkeringsplassen, møtte jeg på et par i en bil…..
De stoppet da de kom opp på siden av bilen min……
Jeg lurte på om det kunne være noen kjente?
Men…..så begynte mannen å peke over hodet på meg…..
DA ante det meg……………..
…….at ikke alle varene var på plass inne i bilen……
Jeg nikket, mimet et “Takk”, og stoppet Passaten…….
Når man har vært befengt med en nese som de siste dagene har avgitt store mengder biologisk materiale…….
………….så blir det behov for påfyll av både dorull og tørkerull……
Når man legger noe på taket på bilen mens man løfter inn bæreposene………………
……DA kan det fort bli slik!
(Bildet er IKKE rekonstruert; jeg tenkte blogginnlegg FØR jeg hadde stoppet bilen!)
Det er jammen bra at man møter på observante folk som gidder å BRY seg!!
Fyllefanter er no’ Fanteri!
Måtte le litt av datteras innlegg på Facebook i dag også.
Frøkna har tatt nattoget fra Trondheim for å delta i storebrors bryllup…….
DET hadde visst vært en noe blandet fornøyelse:
“Da sitter undertegnede på nattoget og er på vei til Dalom. Vanligvis pleier dette å være en ganske middels affære, men denne gangen vil jeg påstå at den er like stusselig som gulrotkake uten kremen.
Jeg var så heldig å få en sidemann. Det er for så vidt helt greit. Det er offentlig transport tross alt, så man må regne med å måtte utfordre intimgrensene litt. Det er bare så ergerlig at min sittekompis hadde tatt seg en dram eller tilsvarende før han kom ombord. Verre var det at han hadde tatt med seg litt ekstra i sekken sin. Så når Flaske-Frans sovnet (heldiggrisen) ble ikke bare store deler av plassen min okkupert, men skulderen min/armen min ble pute. Ånden hans alene kunne stoppe en elefant, og med tanke på hvor hodet hans lå var det noe krevende å puste inn noe annet enn nettopp den. Etter en stund med dette, samt noen litt rare berøringer, kjente jeg at nok fikk være nok.
Så nå sitter jeg i kafévognen med sudoku og gleder meg til å komme fram. Bare to timer til.”
Nå kan det hende at jeg får litt kjeft……..
……hvis dattera mi leser bloggen min!
Kopiere skribleriene hennes TO dager på rad, liksom……
For noen år siden, da hun fortsatt var i tenårene, fikk jeg en kraftig advarsel :
“Mor, nå har du likt og kommentert nesten ALLE statusene mine på Facebook i det siste.
Fortsetter du slik……………
………… så SLETTER jeg deg!”
Når man blir stilt overfor slike TRUSLER……..
…..ja, da SKJERPER man seg……
Man vil jo ikke bli skviset heeeeelt ut på sidelinjen heller!
Nå er jeg absolutt ikke slik at jeg har for vane blande meg opp i hva unga mine driver med. De lever sitt liv og jeg lever mitt – for de er jo voksne alle tre!
Da regner jeg med at dattera har kommet seg vel hjem, og unnsluppet både fylleånde, klåing og klenging!
Denne så jeg sist Ellen og jeg var på TGR på Hamar.
Kanskje “krammebold” er tingen når man blir utsatt for klåfingrede, søvnige fyllefanter på toget?
Enten kan man sitte og klemme på den for å få “stress release” sjøl, eller så kan man stappe den i handa til fyllefanten så han får noe annet å klå på. Kan vel hende at han hadde fått “Bra vibrasjoner” av å “Kose” med denne?
Om å Nyte å være Sjuk…..
Det GÅR faktisk an, altså………..
Akkurat nå nyyyyyter jeg det i fulle drag……
I går morges våknet jeg med DEN halsen….
Det er ganske typisk etter ei uke med masse inntrykk……….
…….lange dager…….
…….og på toppen av det hele:
Flyreise!!
Jeg var på jobb i går kveld, men det tettet seg til mer og mer, så jeg fikk skaffet vikar på dagvakta jeg skulle ha hatt i dag….
Utpå formiddagen i bestemte jeg meg for å si fra meg kveldsvakta i morgen – i stedet for å “Se det an” og hangle seg av gårde….
Jeg har vært i skålen og hentet en IKEA-bag med ved. Vanligvis er jo det “Blåbær”.
Nå begynte pumpa å gå som et uvær bare av den vesle anstrengelsen, og jeg havnet i stresslessen igjen ganske fort.
Man får jo god tid til å skrive blogginnlegg når det blir slik, da!
Bryllupet til helga er en medvirkende årsak til at jeg ikke vil tøye strikken.
Fryktelig kjett om jeg skulle bli liggende den dagen bare fordi jeg ikke ville lytte til en hanglete skrott….
Så nå tar jeg livet ganske så med ro…….
…..med verdens beste samvittighet……
Det er egentlig ikke så ille å være LITT sjuk i blant………
……..for man vet jo at man trolig er ganske pigg igjen i løpet av et par dager!!
Det er bare å kaste inn håndkledet og la verden gå sin skjeve gang…..
Fyre i ovnen, ta seg en varm dusj………
…………..eller sitte i go’stolen og slurpe kaffe……….
Dakal mei, asså………..(men itte så aller verst likkevæl eggent’li!!)
Sjølsagt har jeg en baktanke med dette innlegget :
Jeg regner jo med at det vanker noen medfølende kommentarer!
“Det høres jævla fint ut!”
Jeg måtte le litt i dag…….
Dattera mi hadde nemlig kommet med en litt spesiell oppdatering på facebook :
Liten oppdatering her da 
Jeg har i løpet av den siste uka flyttet fra hybelen min på…….. og bor nå i ………..
Jeg har også gått fra å bo alene til å bli samboer. Dette er både veldig rart og veldig fint på en gang 
Jeg var jo klar over at hun skulle flytte, og at hun skulle flytte sammen med kjæresten…….
……..men jeg syntes det var en litt morsom måte å “Kringkaste” det på……
Morsom syntes jeg også en av kommentarene under var :
En av teaterinstruktørene hennes fra tida i ungdomsteateret hadde kommentert :
“Det høres jævla fint ut!”
Når jeg vet hvem den dama er, så er det jo ikke vanskelig å skjønne at det ligger ganske mye humor og varme bak!!
Her er frøkna seks år……
Nå fyller hun snart 25………
Til helga gifter storebror (27) seg……
Når jeg har fått så “gamle” unger………….
………. så må det jo bety at jeg begynner å bli ganske “Voksen”?
Kommer Miss Marple snart….?
Av og til har jeg tenkt :
“Hva om det fantes en “Tidsmaskin”?”
Den skulle ha hatt en tidsbryter………..
……. slik at man kunne stille den inn på den tidsepoken man ville besøke!
Jeg ville ikke ha ønsket meg framover i tid, for det som ligger foran ønsker jeg ikke å vite noe om…..
Men….om jeg for eksempel kunne ha tatt en ukes “Reise” til epoken 1920 -1940, så hadde det ikke vært meg i mot!!
Dersom jeg (i tillegg til hatten) hadde iført meg en tidsriktig kjole…………
…….og stått ved en peis……
…… med en drink i den ene hånda, og en sigarett med munnstykke i den andre………..
…….og blåst blågrå røyringer ut i lufta…………
………så kunne jeg vel ha seilt rett inn i 30 -tallet som en ekte “English Lady”, tror du ikke??
(Men ikke De HARDE 30-åra, da, for jeg ville jo ha lekt “Upper Class Aristocratic Lady” hvis det bare var for ei uke!)
Je SER det framma meg, altså!!!
Det er faktisk slik at jeg føler meg litt hensatt til “En svunnen tid” nå når jeg oppholder meg her på Arthur Findlay College…….
Innimellom kan jeg nesten innbille meg at noen av Agatha Christie – figurene skal dukke opp! Tenk å få møte på Miss Marple eller Hercule Poirot i en av gangene her…..!!
Vi har fått beskjed om å være forsiktige med hva vi legger ut av bilder fra interiøret.
Det er av sikkerhetsmessige årsaker.
Derfor er det begrenset hva jeg kan vise……………
……men noen små glimt tar jeg meg likevel den frihet å vise fram; bare så dere kan få et lite inntrykk av hva jeg snakker om :
Peisen i resepsjonen……………….
(Jeg spurte om det var greit at jeg tok dette bildet og la det ut!)
Staselig trappeoppgang……………..
Her går jeg når jeg skal opp til rommet jeg bor på……..
Dørene inn til undervisningningsrommene er vakre…..
…….og har messingskilt med rommets navn påskrevet
Elegant dekor i taket – i ett av undervisningsrommene………
Karidansen på oppdagelsesferd i Eventyrland…….
(I bakgrunnen kan du skimte museet her.)
Jeg kommer nok sent til å glemme dette oppholdet…….
…….og tanken på å dra tilbake har allerede MER enn streifet meg……
Men : Til neste år blir det trolig ikke “Norsk Uke” med norske tolker, så da må jeg i tilfelle melde meg på “Internasjonal uke”.
Det blir i så fall en ekstra utfordring.
Da må jeg nemlig snakke engelsk hele tida…….
“The Murderer in The Bathrom!”
I og med at jeg “briefer” med engelske overskrifter, burde jeg vel fortsette på engelsk…..?
Men……..
…….. da er jeg redd for at det ville bli mye “omskriving med to do” og “gange rundt grøten”………..
……for å komme til poenget.
Ordforrådet er nemlig noe begrenset……
Noen dager starter litt mer dramatisk enn andre…….
Da jeg kom på badet i dag tidlig, og skulle til å sette bakdelen på tronen…………….
…………oppdaget jeg at det var noe som beveget seg på innsida av skåla…….
Først trodde jeg at det var en edderkopp.
Da jeg fikk på meg brillene, oppdaget jeg imidlertid at det var en………
……….VEPS!!
Skumle greier. (Bildet er en REKONSTRUKSJON!)
Karidansen liker ikke veps………..
Jeg er ikke FULLT så panisk i omgang med arten som søstra mi…………
…….. men det er ikke langt unna!
Å sette seg på doskåla med DET uhyret oppunder bakparten var uaktuelt, sjøl om krypet virket nokså dovent der det kravlet rundt – rett over vannskorpa………….
Tenk å bli stukket “Der Nede” av noe slikt!!
Og så her da – som vi sitter så mye i løpet av dagen!
Nå var gode råd dyre, for jeg hadde verken fluesmekker eller avis tilgjengelig……………
Man tager hva man haver……..
…….og det mest nærliggende var……..
…….DENNE!!
Heftig dasking med dokosten rundt i doskåla gjorde susen!
Monsteret måtte gi tapt…….
Og Karidansen kunne trygt innta tronen………
Men : Hvor lenge var hun i paradis??
Ikke lenge……
For inn gjennom baderomsvinduet……………….
………….kom en nær slektning av drapsofferet!
Hva skal man gjøre når styggedommen surrer vidt omkring……
…….og man kun har en dokost å hjelpe seg med?
Jeg vurderte sterkt å vekke Nordlændingen for felles krigføring før jeg gikk i dusjen…….
Men……………
“ZZZZZZZZ……….”
…..jeg fant det best å la være.
Kanskje jeg hadde fått ENDA en aggressiv “Veps” å forholde meg til????
Hvem vet?
Da var det bare EN ting å gjøre……
Rive av ei remse med dopapir……
……og vente til uhyret satte seg på innsida av dusjkabinettet!
Suksess!!!
Nå er baderomsvinduet lukket…….
……….. og jeg håper at jeg slipper flere slike prøvelser i dag!
Blogger – treff på Arthur Findlay/Kveldstur med en forfatter!
Vi er tre stk bloggere her på Arthur Findlay!
(Det er sikkert flere, men det er oss tre jeg vet om!)
Det var “Lillasjel” (eller Marian som hun heter) som først gjorde meg oppmerksom på Arthur Findlay College.
Her er “Karidansen”, “Mors Middag” og “Lillasjel” samlet på ett brett!!
I kveld har jeg gått tur sammen med en forfatter!!
Liv Hilmen! Flott dame – og jammen fyller hun 70 år om kort tid!
Hadde du trodd DET, eller??
Hun har skrevet to bøker.
Den ene har følgende tittel :
“Hør nå her”
Liv er født med nedsatt hørsel.
Boka er en beskrivelse av hvordan det kan oppleves å vokse opp/leve med hørselshemming.
Liv fikk ikke høreapparat før hun begynte på realskolen. Hun var “Flink pike”, og ingen hadde derfor forstått HVOR nedsatt hørselen hennes faktisk var.
Det ble mange tøffe tak……
Sånt blir man en fighter av!!
Liv har også gitt ut boka : “Mellom jord og himmel”
Måtte jo ta en selfie av oss da vi var på en pub……
(Der gjorde vi noe så “Flink – Pikete” som å drikke kaffe!)
Jeg sa at jeg trodde at jeg var bittelittegranne mer rampete enn Liv.
Det trodde hun også……..
Da jeg fortalte at jeg hadde skrevet et innlegg om vibratoren min, holdt Liv på å sette kaffen i halsen:
“Nå blei jeg litt sjokka, altså!”
(Men jeg fikk lov til å skrive om henne på bloggen likevel!)
Ser du “pinnen” jeg har hengende i utringinga på genseren min?
Det er’n “Roger”! Han er en god støtte når Liv skal føre en samtale.
Da er hun ikke helt avhengig av å kunne lese på munnen til den hun snakker med!
Til slutt vil jeg takke for kommentarene jeg har fått på innleggene mine de siste dagene. Jeg har ikke prioritert å svare på kommentarer mens jeg har vært her, men jeg leser dem alle!!
Om Reading, Ryddighet og Redelighet……(og litt om smilets betydning)!
Vi som er i den norske gjengen her på Arthur Findlay College, er delt inn i to grupper.
Jeg er i den gruppa som har Jenni som lærer.
Den andre dagen jeg var her, hadde jeg en personlig “Reading” hos henne.
(Her kaller de det “Sitting”)
Jeg vil ikke dele så mye fra denne, men noe kan jeg nevne. Hun nevnte fargenes betydning for meg – og at dette var en viktig innfallsvinkel for meg på flere ulike arenaer. Jeg følte at Readingen var veldig “spot on”. Den bekreftet mye jeg allerede “vet”. Det gjorde meg godt!
Jeg spurte pent om å få ta et bilde av henne til bloggen min, og det var greit!
Først så hun ut som en streng, engelsk Lady (Nesten litt sånn “Margaret Thatcher”).
Jeg viste henne bildene (sa ikke no’ om a’ Margaret, asså) – men jeg sa :
“Give me a smile, please”!
Da lo hun godt, for hun så sjøl at hun virket tilknappet og streng på de første bildene jeg hadde tatt!
Det er så nydelig å se hvordan et menneske forandrer seg når vedkommende slipper seg litt løs!
Hele fjeset blir mjukt – og utstråler en helt annen glød!
Dagen etter møtte jeg Jenni i en av gangene. Hun var så fjong i sin blåmønstrete bluse!
Jeg spurte om et bilde til, og da fikk jeg et smil med det samme!
Elegant og flott dame, spør du meg! Hun er vakker på innsida også!!
Nå mener jeg slett ikke at det ikke noe galt i å være alvorlig.
Alt til sin tid!
I dag hadde Jenni en forelesning om hvordan vi skulle forholde oss når vi skulle ta i mot folk til Reading.
Hun nevnte innledningsvis viktigheten av nøytrale, vakre omgivelser…..
(Altså at rommet du og klienten sitter i har en behagelig atmosfære.)
Like fullt er det ALLER viktigste………….
…….. å være ydmyk i forhold til det man holder på med.
Reading er IKKE “Spådomskunst”. Mange av de som kommer, vil gjerne vite noe om framtida……
…….men der skal man trå UHYRE varsomt.
Hva er hensikten med å få “vite” hva som ligger foran??
Det kan jo prege et menneske………..
………….uavhengig av om “spådommene” viser seg å stemme eller ei!
Er det noe vondt som ligger foran, så blir det jo dobbelt ille hvis man skal gå der å grue seg til at det skal inntreffe!!
For noen år siden var det ei “klarsynt” dame som sa noe til meg UTEN at jeg hadde bedt om det :
Jeg sa at jeg trodde at jeg aldri kom til å gifte meg igjen……
Da sa hun at DET kom jeg så visst til å gjøre!
Dessuten sa hun at det kjæresteforholdet jeg var i den gangen ikke kom til å vare.
(Dette var lenge etter at jeg ble skilt, og det dreide seg om et “Helgeforhold” til en mann som bodde et godt stykke unna.)
“Du får øve deg på ham du er sammen med nå – det er andre som venter!”
Denne uttalelsen lå og ulmet i bakhodet mitt i etterkant…..
Hva var vitsen i å anstrenge seg hvis det likevel ikke var noen framtid i dette forholdet??
Hadde jeg følt meg rimelig trygg på at denne relasjonen var bra for meg, så hadde det trolig ikke gjort så mye.
Men :
Man skal uansett ikke si sånne ting – samme hvor “klarsynt og framsynt” man anser seg sjøl for å være!
Karidansen trenger ingen bombastiske “Spådommer”…..
…….verken om mannfolk eller noe som helst annet!
(Her foran resepsjons – inngangen til Arthur Findlay College.)
En kvinne fortalte meg en gang at en klarsynt hadde sagt at hun kom til å gå fra mannen sin. Dette hadde skjedd flere år før jeg ble kjent med henne, og hun levde fortsatt sammen med sin ektefelle. Så vidt jeg vet, gjør hun det fortsatt!!
Hva i HULESTE var hensikten med å gi henne en slik beskjed???
Så moralen er :
Vis respekt overfor de “Verktøyene” du får utdelt, uansett hva slags “materiale” det er du skal jobbe med!
“Har du et speil, så mainn får sedd sæ bak?”
Karidansen kommer ut fra badet.
Foran speilet på rommet står romkameraten (fresk og frittalende type av arten nordlænning) og “fjonger” seg.
Nå har det vært en del prat om dobesøk og feriemage…
Det er rart med det, når man kommer på et nytt sted – og det attpåtil skjer mye som er nytt og spennende!
Magen kan fort slå litt krøll på seg – på både den ene og den andre måten.
Da Karidansen blir spurt om det finnes muligheter for å speile seg bak……….
………… så kobler hun det litt sånn direkte til alt dobesøk – pratet……
Først bare måper hun…….
Så stuper hun opp i senga – og blir liggende der og gapskratte…………….
Nordlændingen snur seg og står der som et eneste spørsmålstegn :
“Ka du flire av?”
Karidansen : “Du er nå jammen meg ganske rætt fram, men SÅ rætt fram trudde je itte at du var!”
Nordlændingen :
Du e’ fæl tel å messførrstå – og du flire nu ut av AILT!!
Æ meinte jo at æ ville sjå kossjen HÅRET mitt såg ut bak!
(Nå kan jo DET også misforstås hvis man legger vrangviljen til, men denne gangen skjønte Karidansen at nordlændingen IKKE mente å være fresk i replikken!)
Det er avslappende å dele rom me’ nordlændingen. Her er det NESTEN ikke noe som er tabu eller flaut, og jeg trenger ikke være redd for at hun ikke sier i fra om det er noe hun ikke synes om. (Hun er romslig, så det skal mye til at jeg får på pukkelen!)
Jeg kan også trygt si i fra når nordlændingen er talatrengt om kvelden …….
…………og jeg vil lese blogginnlegg eller sove!
Jeg spurte om det var greit at noen tok bilde av oss ved frokostbordet, slik at jeg kunne illustrere blogginnlegget.
Først var nordlændingen skeptisk : “Æ bli’ aillti’ så fæl på bilda!”
Karidansen : “Det gjør itt’no, førr je er støtt fin på bilder, så da går det opp i opp!”
Vel………
Jeg skulle ØNSKE at jeg kunne si at jeg gjorde det med vilje, men……..
Jeg skulle bare sveipe over tanngarden så jeg ikke skulle ha matrester mellom tenna…….
…….og så ble det slik…….
Dette var et bedre bilde………..
……………av Knoll og Tott på tur!
Nå burde jeg sjølsagt ha redigert bort tallerkenen med matrestene.
Dessuten magapølsa mi som velter over bukselinninga når jeg sitter slik; men dette er et utsnitt av virkeligheten slik den var…………
……..akkurat der og da!
Alt trenger ikke å pyntes på………..
……….. sjøl om det er greit å “Pynte litt på sannheten” noen ganger!