Det ble ingen valgvake for mitt vedkommende i går.

 

Jeg var en av sløvingene som ikke brukte stemmeretten denne gangen.

Antagelig hadde jeg ikke stemt uansett. Jeg var nemlig helt i villrede om hva jeg skulle stemme.

En tettpakket søndag, og en snørrete mandag, gjorde nok også litt av utslaget.

 

Etter en god og varm dusj, krøp jeg under dyna klokka 21.30.

På nattbordet lå rullen med snytepapir parat.

 

Da jeg våknet i dag, var formen fortsatt laber…

 

Jeg hadde noen tanker rundt et mulig blogginnlegg i går kveld, men i dag tenkte jeg:

“Je orker itte å blogge i dag hell!”

Mine vibrasjoner var definitivt nokså lave…

“Je vil bære tusle rundt her heme i dag…”

(Jeg priste meg også lykkelig over at det ikke var i dag jeg skulle i jobbintervju!)

 

Men…på badet var det nesten tomt for dorull/snytepapir, og i kjøleskapet var det temmelig glissent.

(I alle fall til å være i mitt kjøleskap!!)

 

I går besto middagen av stekt potet, gulrot og løk, toppet med tørkede urter og et par tomater.

Det fungerte fint det, men i dag kjente jeg at jeg ville ha litt mer proteinrik føde.

Derfor måtte jeg ta en tur til butikken.

 

Da jeg tuslet bortover mot Kiwi, ble jeg passert av en kjempediger mann.

Jeg vil tro han var nærmere to meter høy. I tillegg var han bredskuldret og røslig.

Haka var dekket av frodig skjeggvekst!

En skikkelig bamse!!

 

Han holdt en liten ryggsekk i den ene neven.

Plutselig begynte han å oppføre seg litt merkelig…

Han holdt tommelen i været flere ganger…

…tilsynelatende uten grunn…?

 

Men…

…plutselig fikk jeg øye på årsaken til den pussige adferden…

 

…og så skjedde det noe som virkelig høynet mine vibrasjoner betraktelig!

 

 

 

Det er moro å være “Flue på veggen” i Oslo.

Jeg går jo ofte alene, og da har jeg ekstra god mulighet til å vende oppmerksomheten mot det som skjer rundt meg.

Å ferdes i byen, kan noen ganger føles som å være med på et teater.

På bussen, trikken, på kafeer og i gata. Det skjer noe nesten hele tida.

Som regel er det ikke de store, dramatiske tingene.

Det er alle de ulike menneskene, adferden deres, stemningene og dialogene som gjør susen. 

 

Sangen “Gøy på landet” har en strofe i seg som er sånn:

“Sånt no’ hakke vi i by’n, nei det har vi ikke!”

Det er en del ulikheter mellom bygd og by…

Bylivet har også mye som bygda mangler.

 

Akkurat nå, og i nærmeste framtid, vil jeg fortsette å være litt sånn “Bohem i By’n”!

Jeg ønsker absolutt å få meg en litt mer stabil jobb og inntekt nå…

…men bylivet vil jeg holde fast ved en stund til!