Ordet “gogging” hadde jeg aldri hørt før…

 

Jeg ble introdusert for begrepet da jeg kjøpte ukebladet “Kamille” her om dagen.

Skuespiller Henriette Steenstrup er en “gogger”.

 

På grunn av slitasje i knærne, kan hun ikke lenger jogge.

“Gogging” er en mellomting mellom å gå og å jogge…

 

 

Jeg har aldri vært noen ivrig jogger…

…og “gogging” frister heller ikke.

 

Men…jeg har alltid gått ganske mye.

 

Samme dag som jeg flyttet til Oslo i fjor høst, kvittet jeg meg med bilen.

Det er ikke lang vei til buss eller trikk her jeg bor.

Imidlertid prøver jeg  å være bevisst på at jeg i hvert fall skal gå deler av veien når jeg skal et sted her i byen.

For eksempel går jeg ofte på/av bussen/trikken en eller flere holdeplasser unna reisemålet.

På den måten får jeg noen ekstra skritt.

Jeg velger som regel å gå den vanlige trappa, framfor å ta rulletrappa, når jeg er på et kjøpesenter eller lignende.

 

Slik min livssituasjon er nå, har jeg god tid.

Jeg befinner meg ikke i “tidsklemma” mer.

Stort sett har jeg bare meg sjøl å ta hensyn til i hverdagen.

 

Det tar faktisk ikke mer tid å gå noen hundre meter, enn å stå og vente i fem minutter på buss/trikk.

Det tar heller ikke mye mer tid å gå noen trapper enn å vente på en heis.

Så…

…egentlig er ikke “tidsklemma” noen god unnskyldning for alltid å velge den mest behagelige løsningen.

 

Skal jeg dra til et treningssenter, må jeg betale for det.

Jeg er også avhengig av åpningstider…

Det tar også tid å pakke treningsbag og å komme seg til og fra senteret.

 

Frodithen: (“Jeg er stadig innom tanken om trening”)

…og jeg har snakket om at vi skal gå på treningsstudio sammen i vinter.

Når dagene er korte og fortauene glatte, kan det være et godt alternativ til lange gåturer.

 

Men…

…i sommerhalvåret tenker jeg at det er bedre å integrere treninga i hverdagen.

Jeg har opplevd å se folk sette seg i bilen og kjøre ca 500 meter for å komme seg til et treningssenter.

For meg blir det ganske absurd…

…rett og slett litt komisk!

 

“God form er ferskvare!” heter det.

Det hersker ingen tvil om det!

 

For ett år siden klarte jeg  ganske glatt å stå i “plankepositur” i to og et halvt minutt.

Nå klarer jeg ca ett minutt, før jeg deiser i gulvet som en dvask mjølsekk.

 

Jeg veier ca 5 kg mer enn jeg gjorde på samme tid i fjor…

(Ja, det var brutalt å veie seg på nyanskaffelsen av ei badevekt!)

 

Den siste uka har jeg tatt rev i seila…

Sånn kan jeg ikke fortsette, hvis jeg skal unngå  bli helt “røtin”. 

 

De neste ukene er det:

Null kokosboller, null Aunt Mabel Blueberry Muffin…

…og svært redusert inntak av min absolutte påleggsfavoritt:

Tine Norwegia!

 

Jeg har spist nesten ett kilo i uka av sistnevnte.

Da jeg leste på pakka at 100 gram av Den Vidunderlige Tine inneholdt ca 360 kalorier…

…innså jeg at jeg har fått i meg ca 3600 kcal pr uke…

…bare av all gulosten jeg har satt til livs!

 

Det tilsvarer sånn ca mitt dagsbehov x2 !!!

Er det rart at jeg har est ut…?

 

I dette innlegget: “Det er ikke min skyld at jeg er tjukk”   skrev jeg at jeg skulle komme med en liten rapport om hvordan ståa er i midten av oktober.

 

Ikke fordi jeg tror at det har så stor allmenn interesse…

…men fordi jeg da legger et visst press på meg sjøl…

 

Etter ei uke med streng disiplin…

…har jeg gått ned…

 

…null gram!

 

Men: Jeg tenker at det kan ha en sammenheng at jeg gikk på vekta (for første gang på et halvt år)…

…på en dag da jeg følte meg lett! (Ble jo litt skuffet, da!)

Og…

…så har jeg tilsynelatende stått på stedet hvil.

Om ei uke, håper jeg at vekta viser ett kg nærmere 70 blank!

For jeg har vært rimelig flink, altså – både spist fornuftig og gått flere ganske lange turer.

 

Det nytter uansett ikke med “Rev i seila” om jeg begynner på samme måte igjen om noen uker.

Cluet er å finne en balanse i hverdagen, slik at det ikke ender opp med å bli et slags “Jojo-opplegg”.

 

Jeg ble forresten litt inspirert av “Solliv”.

Hun har nemlig skrevet dette innlegget om hvor viktig det er å komme seg ut og gå.:

“Gå-skolen del 1: Hvordan komme i gang?”

 

Det enkle er ofte det beste…