Jeg merker at jeg bedriver en form for egensensur om dagen.
Av og til er det ikke dumt å sensurere seg sjøl litt…
Ta et par magadrag…
…og kjenne etter hvorfor man ønsker å dele noe.
Noen ganger har jeg “glemt” å trykke på egensensurknappen.
Antagelig vil det skje igjen; i en eller annen sammenheng…
…og da snakker jeg ikke bare om blogging.
Akkurat nå merker jeg at jeg sensurerer meg sjøl
på grunn av krigen mellom Russland og Ukraina.
Kan jeg virkelig skrive mine små,
(innimellom nokså navlebeskuende)
små betraktninger nå?
Det blir jo liksom så trivielt i den store sammenhengen…
Så tenker jeg følgende:
Kanskje er det ekstra viktig å skrive om “uviktige” ting akkurat nå?
Få tankene over på noe annet;
og bare oppdatere seg på nyhetene maks et par ganger om dagen?
Jeg tror ikke verden blir noe bedre av at jeg lager
ny ramme rundt profilbildet mitt på Facebook.
I alle fall ikke hvis det bare er det jeg gjør.
Ikke deler jeg bilder av bikkjer
som pisser på bildet av en viss leder heller.
Men: Jeg må innrømme at jeg er så primitiv at jeg tenkte:
“Dætta var omtrent akkurat parss’li’ åt’n!”
den første gangen jeg så det bildet.
Jeg er ingen heltinne…
Jeg er for engstelig og redd…
I hvert fall når det handler om krig og voldshandlinger.
Jeg er ikke villig til å utsette meg for særlig stor risiko
ved å pådra meg noens vrede i en slik sammenheng.
I alle fall ikke så lenge det ikke handler om
å beskytte noen av mine nærmeste.
Det eneste jeg har bidratt med av støtte til Ukraina (så langt)
er de 25 kronene jeg betalte for et handlenett.
Så, nei…
…jeg er ingen krigsheltinne på noen som helst måte.
Jeg vet imidlertid at jeg kan gå i bresjen og ta en fight
(om jeg synes noe er riv ruskende galt)
så lenge jeg (antagelig) ikke risikerer liv og helse på grunn av det.
Konklusjonen min er følgende:
Joda, jeg kan dele noe fra min (pr i dag) nokså bekymringsløse hverdag;
til tross for at det til enhver tid finnes mennesker
som lider på grunn av andres ufattelige maktsyke.
Så derfor:
Snart kommer det antagelig enda et overfladisk, navlebeskuende…
…og kanskje litt opplysende innlegg fra denne kanten.
Skjønner jo absolutt tankene dine.
Samtidig er jeg sikker på at mange føler på den samme maktesløsheten som meg. Røde Kors har fått bidrag utover det de får hver måned, gitt det som var til overs denne måneden til Leger uten grenser.
Det er så lite jeg kan gjøre. Så jeg setter faktisk pris på et avbrekk. At jeg sitter klistret til nyheter og bare er trist hjelper ikke noen, så jeg oppdaterer meg kun to ganger om dagen. Det betyr jo ikke at jeg ikke bryr meg om.
Du har jo bidratt både til Røde Kors og til Leger uten grenser. Som deg tror jeg at det er viktig at vi tillater oss å tenke på andre ting. Vi hjelper jo ingen ved BARE å tenke og bekymre oss. 🙂
Jeg skjønner akkurat hva du mener. Syns det er vanskelig jeg også. Vi får blogge og dele det vi har lyst til her og nå tror jeg.
Fin mandagskveld til deg😊
Takk og det samme. :)Ja, jeg tror vi trenger hverdagstrivialitetene og litt humor midt i det hele. Vi er jo prisgitt den informasjonen vi får via tv, radio og nett. Jeg prøver å leve som vanlig. Det er jo ufred/krigshandlinger ett eller annet sted hele tida. Men…dette er veldig alvorlig. Dessuten foregår krigshandlingene nærmere enn vi som er født etter 1945 er vant til.
Skjønner deg så godt, for det blir litt tanker om det. Jeg har delt litt om krigen, men jeg er som deg, ingen heltinne, eller en som står i frontlinjene. Og jeg tror vi må prøve å ha en så normal hverdag som mulig oppi alt vi får av nyheter m.m. Men det er vondt å tenke på alle de som er midt oppi dette nå. <3
Vi kan være “Heltinner” på andre områder. Hverdagshelter er også helter. Det trenger ikke være så store “heltedåder” heller. 🙂 Ofte skal det ikke så mye til for å lyse opp dagen for hverandre. 🙂
Hmmm – jeg tenker som deg! Vi trenger å forholde oss til normalen og ikke bare tenke på gale menn i øst! Jeg fortsetter bloggingen om mine uvesentligheter! Noe normalitet må det være! 🙂
Jeg er enig med deg. Maktgale mennesker kan ikke få styre alt! 🌷
Håper og tror at ingen bloggere eller blogglesere tenker at man bare kan ha en tanke i hodet…
Men jeg streifet innom akkurat de samme tankene som deg…
Nå i min koronaisolasjon har jeg hatt mer enn nok tid til å se på nyhetene og innrømmer at ja, jeg har fulgt mye med, når jeg ikke har sovet bort tiden…
Enig, absolutt Viktig at vi tenker på andre ting, for krigen får vi inn gjennom alle porene hele tiden uansett. Bare vi åpner øynene nærmest..