Ja, det tenkte bloggvenninne Eva da hun skulle legge seg til å sove på gjesterommet her hos meg…

(Her kan du lese mer om besøket: Storfint besøk fra Sandnes.)

 

Hele kvelden hadde vi kjent på at det var litt småkaldt og uggent her i leiligheten.

Til tross for at begge panelovnene i stua sto på, og jeg fyrte opp i peisen, satt vi her og småfrøs.

Inne på rommet, der Eva skulle sove, var det iskaldt…

…uten at vi kunne skjønne…

 

…hvorfor?

 

Vi prøvde å sette opp døra fra soverommet ut til stua, men da ble det så kaldt i stua, at det holdt vi bare ikke ut med!

“Du skar få det elektriske varmetæppe’ mitt, og så kan je sætta vifteovn innpå der ei stønn før du legg’ deg! Da blir det i hvert fall en liten lunk i rommet og varmt under dyna!”

Ja, det var løsningene jeg hadde for å unngå å “fryse ut” gjesten min.

En liten vifteovn gir rask varme i nødens stund…

 

Da Eva hadde lagt seg, kjente hun at det blåste friskt i fjeset hennes.

Det var da hun tenkte: “Ka i alle dager e’ dette for någe?”

Hun forsto at å sove i denne trekken, kunne medføre både snue og stiv nakke.

Det var tid for å leke Frøken Detektiv…

 

Ganske snart fant hun ut av mysteriet…

 

Klarer du å se hva som var årsaken til det kalde soverommet?

(Bildet er en rekonstruksjon).

 

Ganske riktig:

 

Ventilen oppe på veggen sto på vidt gap!

 

Hvordan det har skjedd vet jeg ikke, men jeg holder det ikke for umulig at det var ei “stuepike” som veivet bort i snora da hun ordnet i stand rommet til gjesten skulle komme…

At jeg ikke forsto hvorfor det plutselig ble så skrekkelig kaldt der inne…

…må jo kunne kalles å være rimelig treg i oppfattelsen.

 

Nå får jeg snart nytt overnattingsbesøk.

Han skal få slippe å sove med ventilen på vid vegg!

Hvem “han” er??

 

En ung, mann faktisk…

Nei…

….ikke noe nytt bekjentskap…

 

Jeg holder fast ved at jeg ikke ønsker å være på “dater’n” nå…