I forrige uke var jeg på konserthuset med den yngste nissekusinen og mannen.
Det skrev jeg om i dette innlegget:
Rett før vi møttes, utspant det seg et aldri så lite drama:
Natta før hadde jeg sovet bare to-tre timer før jeg måtte stå opp kl 05.30 for å dra på jobb.
Da jeg kom hjem utpå ettermiddagen, var jeg derfor rimelig trøtt.
Jeg fant ut at det var best å blunde litt, for å være mest mulig opplagt til kveldens begivenhet.
For sikkerhets skyld satte jeg på vekkerklokka…
Men…den hadde jeg nok dreiset til…
Da jeg våknet, var det nemlig ikke mer enn tida og veien…
Kaldt vann i ansiktet, på med kjole og ut døra i en viss fart…
Det var en stund til neste buss skulle gå, så jeg sprang de 4-500 meterne til trikken.
Heldigvis kom den ganske fort etter at jeg hadde ankommet holdeplassen.
Mens jeg satt på trikken, sendte jeg ei melding til nissekusinen for å fortelle at jeg var i farta.
Jeg satt fortsatt fordypet i mobilen, da jeg oppdaget at trikken ikke fulgte den vanlige ruta!
Å nei!!!! Jeg hadde klart det igjen:
Satt meg på feil trikk!
(Det går tre trikker forbi den holdeplassen som er nærmest her.)
Ny melding til nissekusinen:
“Trodde jeg var på trikk nr 13. Er på trikk nr.11.
Beklager, men den stopper ikke langt unna!”
Så hoppet jeg av trikken på neste stopp…
…sprang så fort det var forsvarlig å springe i Oslos gater…
…og ankom konserthuset ni minutter før konserten begynte…
Da hadde ringeklokkene allerede varslet at publikum måtte innfinne seg i salen.
Av med kåpa, og full fart opp trappene sammen med nissekusinen!
Noen dager senere hadde jeg avtalt med mannen og den ene sønnen til nissekusinen at de skulle hjelpe meg med å hente fryseskap og sykkel.
(Som sto igjen i kjelleren i bygget der jeg bodde før jeg flyttet hit)
Vi skulle møtes utenfor den gamle leiligheten…
Nå følte jeg at tabbekvota var oppbrukt for min del.
Jeg var fast bestemt på at jeg skulle være ute i god tid.
De skulle i alle fall ikke behøve å vente på meg!
En drøy time før avtalt tid, sto jeg derfor og ventet på bussen…
Nå er ikke min retningssans av de mest velutviklede…
Heller ikke den logiske sansen…
15 minutter etter at jeg hadde satt meg på bussen, innså jeg at jeg var på vei til Galgeberg i stedet for til Majorstuen…altså i helt motsatt retning…
Er det mulig, liksom??
Jeg (til bussjåfør):“Skar du rætt telbars att, hell?” (Det er lov å håpe!)
Bussjåfør: “Nai, jai skal kjåre bossen rett til garrasj nå!”
Da google maps heller ikke fungerte, (fordi jeg plutselig ikke hadde nettforbindelse akkurat der jeg befant meg) begynte det liksom å “dra seg til”.
Er det ikke typisk, da??
Det verste ved hele greia var at jeg enda en gang skapte trøbbel og forsinkelser for andre!
Attpåtil for noen som brukte fritida si for å hjelpe meg!
Nå var det bare å bite i det sure eplet, ringe til nissemannen…
…og komme med innrømmelser:
“Je har ti’i bussen i feil rætning. Je reste tel Galgeberg!
Mann til nissekusine:
“Åååå?? Det er fort gjort. Det er jo mørkt også!”
Sånt vil jeg kalle for…
…ytterst taktfullt!
Noen ganger har en heldigvis også litt flaks!
Både trikker og busser bestemte seg plutselig for å være på min side…
De ankom akkurat slik at jeg rakk å nærmest hoppe fra den ene til den andre!
Bare ca fem minutter etter avtalt tid, ankom jeg åsted for operasjon “forsinket flyttesjau”.
Da var De Gode Hjelperne allerede på plass!
Kanskje det er fysisk aktivitet som er løsningen…?
Dette bildet tok jeg på busslommen “dagen derpå”.
Jeg syntes det var ganske så treffende i denne sammenhengen.
Det hører med til historien at mannen til nissekusinen hjalp meg med å montere ei gardinstang i samme slengen. Så fikk jeg hengt opp gardina som jeg kjøpte i Italia i oktober – 10 år etter at jeg kjøpte den samme type gardin forrige gang jeg besøkte landet!
Den nye gardina…
…og den gamle…
Nesten litt utrolig at jeg fant den samme typen gardin (bare med ulik lengde) ti år senere!
hi hi ,ikke lett det skjønner jeg,gjorde samme tabben i Trondheim første gan jeg skulle treffe blogg venn Siv ,men jeg fikk også bare hoppe på rett buss med en gang :=)
Gardina var skikkelig fin,er vel noe som er godt likt da siden dei fortsatt har den samme gardinen ,ellers håper eg alt er bra med deg :=)
Det ordner seg som regel! Jeg må bare konsentrere meg og bruke logikk, i stedet for å gjøre noe av gammel vane. Det er dessverre ingen automatikk i at jeg skjønner hvilken side av veien jeg skal stå på når jeg ikke har kjørt en rute flere ganger. Veldig fornøyd med gardinene. Ja, jeg har det bra. Lengter litt mot lysere tider, men vet jo at det går rette veien nå. 🙂
Du blir nok vant med alle bussene etterhvert. Og vet AKKURAT hvor de skal etterhvert 🙂 Jeg har bodd her i 20 år, begynner å få LITT trening nå 😀
Om tjue år er jeg nesten 77. Da har jeg kanskje TT-kort. Eller…jeg skal holde meg så sprek at jeg stort sett går – eller tar bussen på riktig side! 😉