På barneskolen var jeg den flinkeste i klassen til å skrive stil…
Læreren i “storskolen” sa at han knapt kunne huske å ha hatt en elev
som var like god til å skrive stil som meg.
Jeg var nesten for “vidunderbarn” å regne…
…når det kom til stilskriving.
I matematikk var jeg bare sånn midt på treet, og knapt nok det…
…men det er en annen historie.
Norsk var mitt fag!
På ungdomsskolen fortsatte suksessen.
Jeg var fortsatt flinkest i klassen…
…til å skrive stil.
Jeg trodde vel nærmest at karakterene jeg fikk…
…var proporsjonale med intelligensen min.
Ren “M” på en stil, var “middelmådig” i mine øyne.
Det måtte minst stå M+ under stilen…
…for at jeg skulle føle at jeg hadde æren i behold…
På videregående derimot…
Joda, jeg var vel fortsatt blant de “flinkeste”…
..til å skrive stil.
Men…jeg hadde to venninner i klassen som var minst like flinke…
“Panser-pike” på mors og fars nye “Dollarglis” av en Saab.
Året er 1980. Jeg er 17, og fortsatt ganske flink til å skrive stil…
Jeg gikk ut med karakteren 4 på eksamen i norsk bokmål.
Det var en “skamplett” på vitnemålet…
…for ei som hadde en bakgrunn som:
“Flinkeste stilskriver” på barne- og ungdomsskolen.
På lærerskolen strøk jeg i norsk bokmål.
Det var mitt (hittil) største, faglige nederlag.
Jeg måtte ta eksamen om igjen for å få gyldig vitnemål.
Da fikk jeg G…
Etter at jeg var ferdig med lærerskolen, sluttet jeg nesten å skrive…
Joda, det hendte jo at jeg skrev et brev i ny og ne…
…men det var stort sett det hele…
I alle fall fram til jeg begynte å blogge i 2015.
Nylig delte jeg et innlegg om webinaret med forfatter Ida Jackson.
Hun var garantert også flink til å skrive stil.
Under webinaret snakket hun en del om “flinkhet”.
For henne hadde det bare vært seksere som telte på videregående.
Hennes motto var : “Seks er bestått, fem er stryk!”
Etter hvert innså hun at denne flinkhetsgreia
hadde vært en solid bremsekloss for henne.
Ida stilte flere spørsmål under webinaret.
Spørsmål som virkelig fikk meg til å reflektere…
Blant annet dette:
“Har du et gudegitt – eller biologisk betinget skrivetalent?
Eller kan du alltid bli litt flinkere?”
Det meste krever øvelse og trening.
Du kan være født med et slags talent…
…men du stagnerer dersom du ikke gjør noe aktivt
for å utvikle og finpusse dette talentet.
For min del stoppet det opp…
…fordi jeg ikke gjorde nok for å videreutvikle skriveferdighetene.
Dessuten ble jeg litt for opphengt i å være “flink”.
Det blir fort noe upersonlig og glatt over en tekst
når flinkheten, og behovet for å briljere med ord, tar overhånd.
Jeg har lagt ut noen tekster som jeg har kalt “noveller” her på bloggen.
Den jeg er mest fornøyd med, er den første jeg la ut.
Akkurat den novellen jobbet jeg en god del med.
I forbindelse med at jeg skrev den, oppsøkte jeg en kvinne
som hadde gitt ut noen noveller.
Hun hadde også utgitt en roman.
Kvinnen ga meg veiledning.
Blant annet ba hun meg om gå litt “dypere”.
Hun sa at hun ikke ble særlig følelsesmessig engasjert
av det jeg hadde skrevet.
Litt motstrebende jobbet jeg videre med novellen.
Etter hvert merket jeg at jeg nesten ble forlegen av å lese min egen tekst.
Det betydde antagelig at jeg hadde klart å forsere noe
av den glatte, flinkhets-barrieren min…
…og gravd litt dypere i “materien”.
Her er novellen:
Merker godt at du har talent for skriving og formidling med ord..både muntlig og skriftlig 🙂 Innlegga dine skiller seg ut på en positiv måte fordi du har en “innlevelse” i teksten…Leste novella og likte den godt <3 Jeg likte å skrive stil på skolen..hadde/har fantasi..men jeg er jo elendig på rettskriving og setningsoppbygging..hehe.. 🙂 Flott panser-pike <3
Tusen takk! <3
Du skriver så innmari bra – jeg var helt inni historien, og tårene triller…! Slik er bloggen din også – latter og tårer, alvor, glede! Klemmer <3
Tusen takk! Nå ble jeg glad. <3
Dermed å få dårlig karakter på videregående var ikke noe rart synes jeg. For der var det ikke “stil” det handlet om føler jeg, men mer skikkelig “oppskrifter” man måtte følge. Mye mer formelt. Jeg gikk også ned i karakter 😝 Jeg skriver novellene mine på “flyt”, transe -prinsippet, og det kommer jeg nok til å fortsette med. Man kan lære fra novelle til novelle også. Det føler jeg at jeg har gjort. Selv om jeg ikke har jobbet så mye med hver og en. 😊
Ja, på videregående var det “oppskrifter”. Jeg likte beste diktanalyse hvis jeg først måtte følge en oppskrift. Jeg liker jo veldig godt novellene dine, så fortsett å “flyte”! 🙂
Jeg var også flink i stil-skriving – fordi jeg hadde en voldsom fantasi…. men problemet mitt var at stilene mine var farget RØDE når vi fikk de tilbake… kommentaren og understreker var alltid: for mye bokmål… her skriver du bokmål…. bla bla… for hovedmålet mitt var jo NYNORSK helt frem til videregående…
Jeg elsket å lese bøker og slukte alt på TV og derfra kom mitt bokmål inn i hodet og forble der.. 🙂
Lag deg en fin fin lørdag Kari <3 klem
Jeg er overbevist om at det å lese mye også gjør oss til bedre skribenter. Det er jo på den måten vi bygger opp ordforrådet vårt. Dessuten lærer vi av andres måte å uttrykke seg på. Så gjelder det å finne sin egen, personlige skrivestemme. 🙂
Ikke sant 🙂 Jeg liker din måte! klem