En av grunnene til at jeg blogger, er at jeg vil være synlig.
I alle fall i den forstand at jeg ønsker å få lesere.
Mye av drivkraften ville forsvinne…
…dersom jeg opplevde at nesten ingen viste interesse for det jeg skrev.
Hvis den eneste grunnen til at jeg blogger er at jeg er glad i å skrive…
…så kunne jeg ha valgt en annen arena.
Samtidig kjenner jeg at jeg har en slags “komfortsone”.
Om lesertallene plutselig stiger et stykke over det jeg er vant til…
…kjenner jeg at det føles litt skummelt!
Det er noe trygt ved det å stort sett å befinne seg i nedre sjikt av topplista…
Hvorfor?
Jo, fordi jeg har sett mange eksempler på at det å være veldig synlig har sin pris.
Enten man er toppblogger eller en annen slags “offentlig person”…
…så står man lagelig til for hogg.
“Alle” har plutselig rett til å mene noe om deg…
…grafse i privatlivet ditt…
…og kanskje til og med komme med temmelig ufine kommentarer.
Det skal sterk rygg til for å tåle slikt!
Som toppblogger, kan man tjene gode penger…
…men er det verdt ubehaget som følger med…
…i form av misunnelse og skittkasting?
Noe av det som er gjengs for flere av toppbloggerne er at de deler veldig mye av den private sfæren…
…både i bilder og tekst.
Sjøl om jeg noen ganger undrer meg litt over hvorfor enkelte av de som er øverst på topplista får så mange lesere…
…har jeg ikke noen rett til å slenge med leppa…
…være ufin eller latterliggjøre.
Det er ingen grunn til å rette skyts mot enkeltpersoner…
Jeg har ikke sans for “kritiske røster”, dersom det ender opp med å bli en form for personangrep.
Til en viss grad ønsker jeg altså å være synlig…
Imidlertid er jeg usikker på om jeg har styrken og motet som skal til…
…for å takle alt ubehaget som kan følge med det å bli veldig synlig.
Det er klokt å beskytte øynene mot skarpt sollys…
…men godt at jeg slipper å iføre meg solbriller og skaut (som en annen Hollywood-diva), før jeg går på Kiwi, kanskje…?
Herlig, knallbra innlegg. Du går oppover helt klart. Men tør du?
Takk! Jeg verken tør eller vil. Like fullt synes jeg det er moro å komme litt oppover på lista i ny og ne.
Morsomt innlegg!
Jeg undres også på hvorfor mange bloggere kommer på toppen av lista?
Det er de unge jentene!! De er knall gode på data, de er gode på å skrive, ta bilder. Og de er vakre
Blogging på blogg.no er nok et ungdomsfenomen. Blant de ti som pleier å være på toppen, er flertallet kvinner mellom 20 og 30. Du har helt rett i dine betraktninger.
Spot on, spør du meg. Veldig bra innlegg, og med en humoristisk snert som alltid
Tusen takk!
Lykke til mot toppen
Flott innlegg.
Takk! Sikter ikke mot toppen i denne sammenhengen i alle fall. Jeg er 30 år for gammel til det! Såpass realistisk er jeg!
Ja, det er veldig fint nederst på lista, og følger tankene
Det er noe trygt ved det ja. Moro når en kommer litt høyere opp enn aller nederst!
Nei, det er ingenting som er sort/hvitt her i livet. Uansett hvor forlokkende noe kan være i utgangspunktet, har medaljen alltid en bakside..
Ja den har jo en bakside, den medaljen
Men jeg ser du er forberedt, så kjør på 
Takk! Jeg tror vel helst at jeg er lykkelig som liten i denne sammenhengen!
Ja, her satte du ord på det sikkert mange tenker. Jeg trives godt på den nederste halvparten av lista, det må jeg innrømme. Har vært innom et par ganger den øverste halvparten også, og det ga et lite sug i magen. Så følger tankegangen din veldig godt
Har ikke noe ønske om å bli toppblogger. Det forplikter på så mange måter.
Det er noen på topplista som har ligget veldig lenge der uten å skrive et eneste ord. Der er ikke jeg. De dagene jeg ikke skriver noe, faller jeg ut av lista som regel
Viktig tema som du tar opp der. Jeg er jo glad for å være på lista ja, men jeg er også glad jeg ikke er øverst
♥
Det er trygt å befinne seg i nedre sjikt ja. Jeg har kun vært blant de øvre femti en gang, så vidt jeg vet. Om du har en blogg med f. eks matoppskrifter kan du ha mye trafikk sjøl om du ikke skriver så ofte.