Det er mange måter å bli kjent med nye mennesker på…
Noen ganger kan det virkelig dukke opp hyggelige overraskelser.
For noen uker siden la jeg ut dette innlegget:
Savnet av et litt større kvinne-nettverk
Ei ukes tid senere lå det et brev i postkassa mi…
I ett av hjørnene på konvolutten sto dette:
Jeg fikk umiddelbart en god følelse.
Det er ikke ofte jeg får brev i postkassa mer.
I alle fall ikke sånne brev!
(Jeg skriver svært sjelden brev sjøl også!)
Avsenderen hadde lest blogginlegget mitt.
På impuls bestemte hun seg for å skrive et brev.
Jeg sendte en sms til svar.
Noen dager senere snakket vi i telefonen.
Umiddelbart opplevde jeg at vi hadde en god kjemi.
Likevel kjente jeg at det kriblet litt i magen
da jeg nylig skulle møte henne nede i byen for aller første gang.
Det er rart med det…
Jeg tok dette bildet av de flotte blomsterbedene ved Nationaltheatret
da jeg var på vei til dette møtet:
“Hei, er det Kari?”.
Et spørrende, vennlig blikk og et forsiktig smil…
Jeg gjenkjente stemmen med det samme.
Noen personer kjennes det bare ut som om man har kjent lenge.
Praten gikk lett og utvungent.
Samtidig ante jeg…
…at vi hadde kunnet være stille sammen også…
…uten at stillheten hadde føltes pinlig.
Humoristisk og morsom.
Direkte, real og tøff…
…samtidig omsorgsfull og empatisk.
Sosial – og like fullt veldig sjølstendig.
Ei allsidig jente
med mange talenter og mye livserfaring.
Nokså nylig hadde hun opplevd stor sorg
i form av tap av livsledsager.
“Han var mannen i mitt liv…”
Hun ga uttrykk for at hun hadde mange gode minner
fra årene de hadde hatt sammen.
Ganske raskt hadde hun bestemt seg
for å ta noen praktiske grep
med tanke på å tilpasse seg den nye livssituasjonen.
Det handler ikke om at det er enkelt…
…eller å late som om savnet, og de tunge stundene, ikke eksisterer.
Det handler aller mest om å akseptere det som har skjedd
og gjøre det beste ut av tilværelsen slik den har blitt.
Vi tok en tur til “Oslo Raw” .
Alt de serverer der er vegansk.
Dessuten er maten uten både sukker og hvete.
Jeg koste meg med denne deilige kaka…
Mitt nye bekjentskap og jeg avtalte ikke noe nytt møte.
Vi ble bare enige om å “ta det litt på sparket”.
Det var jo nettopp det som var intensjonen:
Å utvide nettverket, for å ha noen å kunne
være litt impulsiv sammen med i blant!
Så bra
Jeg leste det innlegget ditt jeg også. Syns det var et lurt initiativ å ta
Takk! Jeg trodde jo ikke at noen kom til å ta kontakt, så det var veldig overraskende og koselig!
Så koselig
Ja, veldig!
For et godt initiativ! Og så herlig med et “gyllent øyeblikk” som resultat! Tommelopp:-)
Takk! Ja, det var veldig koselig!
Så oppløftende bra historie
Takk! Ja, det er flott at noen våger å ta sjansen på å gi respons på denne måten!
I helga hadde jeg et “første møte” med en blogger jeg har hatt kontakt med i alle år. Tidligere har vi hatt sånne nesten møter, vi har funnet ut i etterkant at vi har vært på samme stedet med en times mellom rom eller så. Men fredag kveld fant jeg ut at jeg fant jeg ut at jeg kjente de som var på nabohytta jeg overnattet på. Og vi har avtalt fjelltur allerede i morgen. Noen tilfeldigheter gjør en stor berikelse i livet uten av en har planlagt dem. God søndag!
Takk! Ja, vi kan kalle det “tilfeldigheter” og “merkelige sammentreff”, men jeg tror det er mer enn det. Jeg har blitt kjent med flere via bloggen. Frodith har jo blitt ei god venninne som jeg ofte treffer. God tur i morgen!
Det var tøft – og så moro at det klaffa og dere kom så godt overens! Viktig med et nettverk…. mitt er litt for lite om dagen, men jeg jobber med saken! Klemmer <3
Ja, det må jobbes med. Skulle gjerne ha truffet deg i blant, men det er litt for lang avstand mellom Oslo og Larvik til at det nytter å gjøre spontane avtaler om f. Eks kinobesøk.