Innimellom blir jeg forskrekket over min egen…
…umodenhet!
Den kommer særlig til syne når jeg blir provosert/sint…
…litt lei meg/såret…
…eller når jeg ler meg skakk (eller fniser fjollete) av noe som ei 55 år gammel kjerring absolutt ikke burde le av!
I slike tilfeller går jeg rett ned til barnehagestadiet…
Jeg er klar for å kaste sand, være trassig, rebelsk …
…eller legge hånda over munnen/ gjemme meg litt…
…for å skjule at jeg holder på å forgå av innestengt latter!!
For et par dager siden fikk jeg svaret på noe av fenomenet:
For gjett hva jeg oppdaget på haka mi da jeg myste mot speilbildet mitt på morgenen!
Ei skikkelig kvise!!
(Her er bare “restene” – to dager etter “sprengningen”.)
Det var altså ikke bare ei sånn bittelita og uskyldig ei..
Den var skikkelig GUL i tuppen…
…og det skvatt ut gørr i FLERE omganger…
…da jeg skviset den mellom fingertuppene!
Dette kan jo bare bety en ting :
I en alder av 55 år…
…er jeg fortsatt i…
…PUBERTETEN!!!
Jeg er, med andre ord, EKSTREMT sent utviklet…
…til tross for at jeg innimellom strever iherdig…
…for å gi inntrykk av…
…at jeg er i besittelse av enormt mye…
…LIVSVISDOM og KLOKSKAP…
…etter alt jeg har opplevd…
Dessuten…
…ikke MINST etter alle SJØLUTVIKLINGSKURSENE jeg har gått på!!
Det er rett og slett HORMONENE som styrer meg…
…når sandkasse-tendensene mine tar overhånd!
Eller…
…er det slik at det er tankesettet mitt som styrer hormonene?
Altså: Hva kom først?
HORMONENE eller TANKESETTET…?
Kanskje er det slik at tankene og sinnstemningene påvirker hormonene…
…like mye som hormonene påvirker tankene…?
Tankens kraft er som kjent VELDIG sterk!!
Kanskje er jeg ikke så hormonstyrt som jeg et øyeblikk fikk lyst til å tro??
I så fall:
Hva skal jeg skylde på DA?
FULLMÅNEN kanskje??
Du går tilbake til ungdommen
Nå flira jeg litt med deg her. Helt med på den tolkningen =))
He he. Artig innlegg:)
Jeg får da kviser i ny og ne jeg også. Jeg skylder på forelskelse…til mannen min:)
Tja kanskje det er fullmånen..for jammen fikk jeg en sånn på haka i dag også!! Jeg tenkte akkurat som deg…at det nesten var velkommen..for da følte man seg plutselig litt ung…hihihih…flotte bilder av deg!
Hihihi… hender ikke så sjelden at jeg har ei “pubertetskvise” også…. er nok humoren, tror jeg…. 🙂
Uff da :)))))))
Et flott innlegg. Kviser får jeg også av og til, men slett ingen krise 🙂
helt greit synes eg att en ikke blir helt voksen,att en kan le av rare ting eller bli sint om en blir provosert hi hi
Hihi…her var mange teorier 😉 Og du er en av dem jeg kaller evig ung <3 Det er så herlig, og jeg ønsker å være evig ung selv også 😀
Her tar du opp de virkelige store spørsmål, jeg ble svimmel over en slik tankerekke. Hva kom egentlig først?
Ellers har jeg funnet ut at dette med alder er sterkt overdrevet, det skjer mest utenpå. Inni har en med seg rubbel og bit av alle åra…og så blir det litt slik som i eventyret til Espen Askeladd og de gode hjelperne; av og til kommer det ut noen “vintre” og andre ganger noen “somrer”. Så puberteten slipper en aldri i fra lenge av gangen. Ha en fin torsdag <3
BforB: Takk! Ja, der er du inne på noe…det kommer ut både vintre og somre. Du får sagt mye ved hjelp av få ord – kort og GODT! <3
deveny: Det er ikke gæer’nt det – hvis jeg tar med meg livserfaringene og det jeg har lært på veien tilbake til “ungdommen”! 🙂
Jernbanefrua..: Bra at du flira med meg! 😉
foreignerat50: DET var en VELDIG god unnskyldning synes jeg! 😉
Toini: Ja, da er vi i den rette “Kvise og fnise – alderen” begge to. 🙂
Margrethe: Det er jeg overbevist om.:)
poesimylife: Ingen kvise-krise! 😉
fruensvilje.blogg .no: Enig! 🙂
Eva: Takk! Jeg tror at om det er noen rynker og valker her og der, så har utstrålingen og glimtet i øynene mest å si! Vi kan ikke SE ut som tenåringer når vi har rundet 50, men det er da vel heller ikke noe mål! 😉