…….du har ben i nasan……..og vet å du vil………

…….og ITTE vil!

 

Klare sjøl!!

 

 

For det at du har så mye omsorg i deg……..

…….samtidig med at du (stort sett) tør å setta grenser…..

 

At du er så ansvarsbevisst……..

…….og SOLID!

 

Je er litt kry tå deg……..

…..for det at du skriv blogg…….

 

Åkken sku’ ha trudd DET………

……..da du satt der som 9-10 åring og stræva…..

……..og ennå itte hadde klart…..

……..å lære deg å læsa og skrive?

(Men du ga deg itte!)

 

Je er kry tå at du er opptatt tå miljøet, og at du vil ta vare på nattur’n.

(Du har oppdratt mor di tel å kjøpe handlenett på Søstrene Grene…..

……slik at a’ bidrar tel at det blir mindre plastavfall rundt omkring!!)

 

Vældi’ dyrekjær!
(A’ Ellen og Æljhundvalpen hass onkel……)

 

 

Je er kry tå deg for det at du er blodgiver……..

…..og at du sparar tel langt hår…….

…..førr å kunne donere det tel parykk åt noen som treng det mer hell deg!!!

 

Je har vøri IRRITERT på deg mange gonger………

…..for det at du har fønni på så mye “rart”……

……og vøri så STRI…….

(…..men je vet at je kan væra stri sjøl og…….)

 

 

Je er kry tå deg for det at du tør å gå helt uten sminke…….

……sjøl om du lik å stæsje deg opp tel fæstbruk!!

 

Litt sminke må’n ha….på russebildet!!
 

Je er kry tå deg for det at du tør å la væra å følgje strømmen…….

 

Je vart kry da je læste at du hadde fått jobb som inspisient ved Trøndelag Teater…..

 

(Sjøl om je itte er HELT sikker på å det betyr! Det HØRES vældi’ fint ut i hvert fall!!!)

 

“Det er bære et kort vikariat, asså, mor!”

“Ja, men LÆLL, a’ gitt!”

 

Je er vældi’ kry tå brødra dine og……..

Det er itte DET!!!

 

Det er bære at det er noe spessielt me’ ei datter……..

…….førr ei mor……

 

Je er gla’ førr at det er DU som er datt’ra mi!!

 

Bilde i frå æplehagan heme på garden, sammarn 2015……

Yngstebror er fotograf!

 

(EGENTLI’ så syns je det er tullete å skrive slike skryteinnlegg tå onga sine…..

…..men så greide je visst itte å læbli’ likevæl!)

 

 

Nå er det 10 måneder siden jeg flyttet hit.

I løpet av disse ti månedene har jeg tilbrakt mer tid alene enn jeg noen gang tidligere har gjort……..

 

Jeg har hatt veldig behov for den tida!

Jeg har bygd meg opp igjen …… 

…….etter mange år med mye ansvar og økonomisk usikkerhet!

 

I de årene jeg var gift, var jeg nesten aldri alene.

Det var folk rundt meg støtt.

Unga hadde mye besøk, og det var stadig “ekstra” unger som overnattet!

Det gikk greit, for etter hvert som unga ble større, lærte de seg til at de måtte “Ordne alt sjøl” når de skulle ha overnattingsgjester.

Min jobb ble stort sett bare å lage middag til noen ekstra!

 

Karidansen og trekløveret…….. (17. mai for 17 år siden).

Dette er det eneste bildet jeg har av unga og meg sammen. 

Jeg la igjen det meste av bilder da jeg flyttet, og dattera mi jobber med å sortere i bildearkivet!

 

 

I tillegg hadde vi i flere år tsjekkiske praktikanter som jobbet på garden.

Disse bodde i huset sammen med oss!

Det var hovedsakelig unge jenter, og jeg trivdes veldig godt med å ha dem boende.

I tillegg til at de jobbet ute, ga de meg en hjelpende hånd både med husarbeid og unger!

 

Jeg gråt nok enkelte ganger mine modige tårer da jentene dro hjem utpå senhøsten………

……. for jeg følte at jeg kom godt overens med dem, og jeg ble glad i dem!

 

 

I dag skjønner jeg nesten ikke at jeg orket å ha så mye folk rundt meg……..

 

For……

……..kontrasten til den tilværelsen jeg har i dag er rett og slett……….

……..ENORM!!!

 

Men ….EGENTLIG er jeg ganske sosial av meg……..

Jeg liker veldig godt å snakke med folk…….

……og aller helst i settinger der det ikke er så mange!!

 

Nå begynner jeg virkelig å merke at jeg har lyst til å tilbringe mer tid sammen med andre igjen……..

 

Jeg er litt lei av (nesten) alltid å gå tur alene……..

Jeg er litt lei av (nesten) alltid å gå på kino alene…..

Jeg er litt lei av å gjøre (nesten) alt alene……..

 

……..sjøl om jeg fortsatt trenger (og setter pris på) friheten og alene – stundene mine!

 

 

 

 

 

Det var mor som sa dette til meg – en gang mens jeg var i tenårene……

 

Jeg trodde at hun og far ikke hadde skjønt det…..

Jeg trodde at jeg klarte å lure dem……….

For : Jeg spiste minimalt.

 

Frokosten besto gjerne av ei halv brødskive med cottage cheese…….

På skolen spiste jeg det samme + kanskje et eple……….

Jeg spiste ganske normalt til middag…….

……..for da satt jeg jo som regel sammen med resten av familien.

 

Av og til sprakk jeg helt – og så spiste jeg uhemmet……….

……..fordi jeg var så sulten og slapp…….

……..og godtesjuk………

……..men DET skjedde kanskje bare en gang i uka…………

 

Jeg prøvde aldri å stikke fingeren i halsen for å kaste opp igjen, når jeg overspiste. 

Jeg bare SKJEMTES…….

…….og ANGRET!

 

HVER morgen veide jeg meg – etter at jeg hadde vært på do…….

 

Jeg jublet når vekta viste at jeg hadde gått ned…….

…….og kjørte et ENDA strammere regime hvis den hadde stått stille……..

 

Jeg fylte opp magen med vann, og klarte å overbevise meg sjøl om at jeg ble “Mett” av å drikke kaffe!

 

INGEN skulle få rope “FETA” etter MEG mer!!!!

 

Jeg nøt kommentarer som :

 

“Jammen har du blitt slankere, Kari!”

 

Jeg ble aldri veldig tynn……..

Jeg gikk bare fra å være små – lubben til å bli slank!

 

Det som stoppet meg fra å fortsette med galskapen, var at jeg mistet mensen.

Det var nok ikke fordi jeg ble så tynn, men fordi vekttapet kom så brått.

Sju – åtte kilo vekttap i løpet av et par måneder er mye for en 16 – 17 -åring.

(Som bare var litt overvektig i utgangspunktet!)

 

Da mensen forsvant, ble jeg redd…….

For tenk om jeg hadde ødelagt meg, slik at jeg ikke kunne få unger!!!

 

 “Sjutton år tror jag visst att jag var…….”

Jeg ble bare slank – ikke mager!

 

Gjennom livet har vekta mi gått en del opp og ned. 

Jeg har både vært lubben……..

…….og temmelig mager.

 

 

Da jeg slet som verst med angst, ble jeg mager.

Jeg fikk stadig kommentarer om at jeg måtte legge på meg og at jeg var “Skranglete”.

Men : Jeg KLARTE ikke å legge på meg!!!

For det ene mistet jeg matlysta……

For det andre trodde jeg at det var veldig mange matvarer jeg ikke tålte.

 

Når nervene slår klikk, så får det også stor innvirkning på fordøyelsen………..

Det betyr ikke nødvendigvis at man absolutt ikke tåler en bestemt matvare…….

…….men jeg vet at jeg ikke bør spise mye hvete – eller store mengder mjølkeprodukter!

 

Vi skal tenke oss om før vi kommenterer andres utseende – på en måte som kan oppfattes som negativ!

Det kan dessverre få store konsekvenser!

 

Ei ung jente som sliter med dårlig sjølbilde, som er perfeksjonist…….

……..og har et stort behov for å være “flink” og ha kontroll :

 

Ei sånn jente kan fort TRO at veien til Lykkeland ligger i det å være sylslank………….

 

Det KAN ende med…….

 

 

……..KATASTROFE!!!

 

 

 

 

Karidansen har fått et smilefjes på datingsiden……..

Hun har kikket på profilen til denne mannen før…..

Hun synes han har et sympatisk utseende……..

…………og at han har et godt uttrykk i øynene sine!

Hun liker også det han skriver på profilen sin…….

….men han har skrevet så lite at hun ikke klarer å få noe ordentlig inntrykk av ham……

 

I og med at Karidansen har behov for å la hele datingopplegget ligge litt akkurat nå…….

………..sender hun ingen melding til mannen da hun ser profilen hans for første gang…….

 

Men så får hun altså dette smilefjeset…….

 

Hun bestemmer seg for å sende en kort melding i respons………

 

Dagen etter får hun en kort, men hyggelig melding tilbake…..

Han skriver at han liker måten hun har presentert seg på via profilen.

Han skriver : “Vi snakkes!”

 

Hun liker måten han ordlegger seg på.

Så….hun sender et svar tilbake…….og avslutter med :

“Ja, vi kan gjerne snakkes!” (Altså “snakkes” via melding): DET skader vel ikke??

 

Neste kveld ser hun at det har kommet svar fra ham.

Hun synes det er hyggelig, og gleder seg til å lese….

 

Men : Det står bare :

“Ønsker deg ei god helg!”

Dessuten unnskylder han seg fordi han bare skriver dette.

Han håper det er ok?

 

Dette KAN absolutt være en hyggelig og solid kar!

Det var kanskje bare det at han ikke hadde tid til å skrive så mye der og da?? 

(Men hvorfor bruke tid på å unnskylde seg, i stedet for å skrive bittelittegranne mer – og by en smule på seg sjøl?)

 

Det KAN også være en som har kontakt med mange……………

….. og som bare sender ut ei kort melding for å “Holde damene varme!”

 

Fåglarna vet…..?

 

Man SKAL jo ikke tolke – eller dømme for fort!

Men : Karidansen er dessverre ikke så lang å tøye nå…….

 

I “Gamle Dager” (Les : Inntil ganske nylig)……….

………………….. hadde hun antagelig skrevet :

“Det er helt greit. Jeg ønsker DEG ei god helg også!”

 

Og så hadde hun ventet pent på neste utspill fra ham…..

 

Hun hadde sittet der som en forventningsfull, liten løvetann som håpet så inderlig på å bli plukket…………….

 

Men Karidansen syntes ikke det VAR ok, hun. Hun ble faktisk litt skuffet over at hun bare fikk et slikt svar!

 

Skulle hun være ærlig kanskje, og skrive det hun følte?

“Nei det ER itte greit, din Dusteprupp! Er du int’ressert i å bli mer kjent med meg, så får du hæ’ærn fløtte meg vise det på en anna måte!”

 

Ikke så klokt å være SÅÅÅÅÅÅ ærlig, kanskje?

 

Så – hun gjorde ikke det.

Hun DRET rett og slett bare i høflighetsfraser og pjatt………

……..lot være å svare noe som helst…………

……..og tenkte som så :

“Er’n int’ressert i å finna ut mer om meg, så får’n hoste opp no’ bære!”

Je gir itt’no gratis mer!

Dæssa kara får vise at det er litt TAK, MOT og VILJE ti’ døm!

Je gidd itte å by på meg sjøl åt no’n som itte har ti’…………….

………..hell som bære driv me’ et taktisk spell!!!

Døm lyt BEVISE noe….uten at døm akkurat treng’å bli så kollossalt “Påhengendes” førr det!

 

OM fyren tar mer kontakt (sjøl om jeg ikke gadd å sende melding om at det SJØLSAGT var ok og at han fikk ha ei fin helg………)

……så kommer jeg IKKE til å skrive om det her på bloggen!

 

For…………..

……..i så fall fortjener han at den videre kontakten blir mellom oss!

 

 

 

 

 

Karidansen kan ha litt tungt for det……..

…….i enkelte sammenhenger……

 

Hun kan ha en tendens til å være litt……..

……optimistisk……..

…..og dermed også noe……

 

…..UREALISTISK!!!

 

En gang (for en del år tilbake ), sto Karidansen foran speilet i gangen……

Hun var litt mismodig…..

 

Hun hadde nemlig kjøpt seg tunika på postordre……..

……..og den så DEFINITIVT ikke sånn ut på henne……..

……..som den hadde gjort på den unge, sylslanke modellen i postordrekatalogen.

 

Da Gubben fikk se henne stå der foran speilet, kom han med følgende kommentar :’

“Du er over 40 år, og har født tre onger; du kan fell itte anna vente?!”

 

Nei……han hadde nok rett i DET!!

 

Men som sagt : Karidansen kan ha litt tungt for det.

Hun har lett for å tro på………

……MIRAKLER!

 

SÅ…………………

…….da hun kikket på selskapskjoler på nettet nå nylig……..

…….falt hun for fristelsen…….

…… IGJEN!!!

 

Her om dagen kom vidunderet i posten!!

 

Sånt er jo nesten julekveld og bursdag på en gang, det!!!

TENK –  så fin Karidansen kom til å bli NÅ, da!!!!

 

Ballets DRONNING………

……..kanskje…..???

 

Kjolen var litt skarpere i fargen enn hun hadde trodd….

…….men DET fikk nå passere!

 

Verre var det……………….

……….da hun oppdaget at hun ikke klarte å få dratt glidelåsen helt opp i ryggen……

………fordi kjolen var så trang under ermene……………

………at hun ikke for sitt bare liv fikk strekt armene ordentlig over hodet og bakover……………..

………for å få dratt glidelåsen opp det siste stykket…….

 

Det er litt dumt å komme i et selskap og måtte si :
 

“Kan du væra så snill å hjelpe meg å få dri’i glid’låsen helt opp….?

 

For ikke å snakke om når man skal hjem :

“Kan du væra snill og dra ner glid’låsen min litt….?

 

Eller : Kanskje nettopp DET hadde vært et fint…………….

 

…….SJEKKETRIKS…..?

 

 

Her er Karidansen i kjolestasen……..

 

Av naturlige årsaker får dere ikke se kjolen bakfra……..

Men : Jeg synes ikke den er helt gal…….

 

Nå ble jeg motivert til å ta av to-tre kilo for å få litt mer “Fritt spillerom” i den!!

 

 

 

 

Karidansen er ganske nygift………….

Hun og mannen sitter ved kjøkkenbordet, og er nettopp ferdige med frokosten!

 

Plutselig kommer Karidansen på…………….

 

……….at hun vil måle krefter med Gubben!

 

“Skar vi bryte håndbak?” spør hun ivrig, mens hun dytter unna mat og dekketøy……..

………for å gjøre plass til MAKTKAMPEN!!

 

Gubben sukker tungt…….

“Nei…..huff!”

“Jo, je VIL!” sier Karidansen – litt mer bestemt.

 

Gubben er fortsatt uvillig, men til slutt griper han tak i hånda til den gjenstridige kjerringa.

 

Karidansen går inn for oppgaven med stor optimisme og glød!!

Hun ANER at hun kanskje er litt underlegen.

Samtidig har hun forhåpninger om å kunne yte en viss motstand……..

 

Men :

Da hun (sprengrød og sammenbitt av anstrengelse) kikker opp på Gubben……………

………….. ser hun at han er helt avslappet…….

 

Det ser ikke ut til at han anstrenger seg det ALLER minste……

 

Hun aner at det han strever MEST med………..

 

………er å holde seg alvorlig!

 

Det fører til at blir hun enda mer iherdig :

 

Hun skal da for F… vise ham!!

 

Han begynner å humre litt forsiktig……

‘

DA sprekker det for Karidansen!

Hun finner seg NEIMEN ikke i at Gubben sitter der og flirer……..

…….og nærmest gjør narr av henne!!!!

 

“Så TA ti da!!” roper Karidansen –  i fullt sinne.

 

PANG!!!
 

Der smeller handa hennes rett i kjøkkenbordet!!

 

“ÅÅÅÅÅÅ, du hadde da fell itte behøvd å ta ti SÅ fælt, da!” sutrer Karidansen fornærmet mens hun gnir seg på den ømme handa.

 

Da reiser Gubben seg fra bordet og går…………

Han har fått metta si av stridslystne kjerringer!

 

Mens Karidansen sitter der og er litt såra og vonbroten………

 

…….så kjenner hun på noe rart :

 

Hun er faktisk litt stolt av Gubben……

…………..som tok så FULLSTENDIG innersvingen på henne!

 

Hun LIKTE at han så utvilsomt hadde full kontroll på situasjonen………

 

Hun kjenner faktisk på en slags (motvillig) beundring!

 

Vi damer kan være noen merkelige skapninger………..

 

Ho Kari traller og ler mot sola……..

…….utenfor skolen der hun jobbet da hun var ganske så nyutdannet lærer……

 

 

Bildet er tatt i 1988 – ett år før jeg giftet meg.

 

Slik så jeg altså ut rundt den tida jeg vllle bryte håndbak med Gubben……..

 

Jeg minner vel ikke akkurat om en Bodybuilder her………

 

Skikk’li’stilig med kjole, tennissokker og fotformsko………

 

……….og den brone væska je fekk tel……..

 

………KOMFER’MARSSJON!

 

 

 

 

 

Hun lå og leste på senga……..

Hun hadde lagt seg så langt unna ham som det var mulig å komme………

……..i ei dobbeltseng………

 

Han pustet rolig…………………

Hadde han sovnet?

Det kunne virke slik………

 

Forsiktig la hun boka på nattbordet………

………løftet armen og slukket lyset…….

 

Hun måtte være stille……..

………..så hun unngikk å vekke ham!

 

Hun krøllet seg sammen under dyna…………

Fortsatt lå hun så langt ut på siden av senga som det var mulig å komme……..

 

DA kom han med armen………………..

 

NEI!!!!!!

 

Det var aldri et kjærtegn å få i løpet av dagen……………….

Om hun prøvde å gi ham en klem eller viste tegn til at hun ønsket å bli holdt rundt……..

……..vek han unna.

 

Forholdet deres var for det meste preget av…………

……avstand……..

……taushet……..

……og likegyldighet……..

 

“Jeg orker ikke å ligge med ham!” , tenkte hun.

 

Men :

Uvilkårlig krøp hun nærmere………

Det var jo lenge siden sist…….

……..det hørte jo med…….

……..gjorde det ikke?

 

Hun kunne ikke avvise ham hver gang han kom med armen…..?

 

Dessuten hadde hun erfart at stemningen ble litt lettere mellom dem i dagene etterpå………

…………..hvis hun kom ham i møte……..

 

Lenge etter…………

……..da hun hadde vært single i flere år……….

……..tenkte hun tilbake på alle de gangene hun hadde akseptert å ha sex uten egentlig å ville……..

 

“Det blir nesten det samme som å prostituere seg!” tenkte hun.

 

Hun lovet seg selv……….

………at det aldri skulle skje igjen………

 

 

 

 

 

 

 

 

DET fikk jeg flere synlige bevis på i dag!

Jeg var en tur i Stange sentrum, og der kom jeg over en butikk litt utenom det vanlige………………

 

 

 

Ved første øyekast så det ut som en “Vanlig” gavebutikk…….

……men……

……eieren viste seg å være litt av en……..

 

KUNSTNER!!!

 

 

Her er Ingunn Johanna Hansen foran to av bildene hun har laget!

 

 

Flotte, ikke sant?

 

Dette ble min favoritt blant bildene som hang utstilt!

 

Skulpturen :”Fremtid”

 

Teksten i ramma under handler om at vi må ta vare på naturen, og unngå unødig forsøpling av miljøet…….

……. slik at det blir levelig også for kommende generasjoner!

 

 

Liv og krage på denne kjolen er vevet av bjørkekvister!

 

Nærbilde av det flotte livet!!!  Imponerende!!

 

 

Karidansen kjøpte ingen bjørke – arbeider i dag……..

……men HELT tomhendt var jeg ikke da jeg gikk ut av butikken!

 

Det ble et par sånne:

 

 

 

Har man serviett – dilla……….

……..så HAR man!!!!

 

(Innlegget er ikke sponset!)

 

 

 

Jeg tror det er slik at kvinner (ubevisst) søker en form for beskyttelse i en mann……

Det handler om ur – instinkter.

Når vi skal etablere oss og kanskje skaffe barn, ser vi derfor etter en som vi tror har et visst potensiale til å kunne beskytte oss og avkommet.

 

HVA ser vi etter?

 

En mann som er høy og litt kraftig bygd kan ha et fortrinn.

For : Er han sterk, så er han trolig i stand til å beskytte oss?

 

Men : En spinklere mann behøver ikke nødvendigvis fortvile og tro at han er “Sjanseløs”.

Har han en god inntekt, kan han kompensere for manglende muskelmasse. Da representerer statusen og den solide lommeboka hans en form for “Beskyttelse”!

Han er nemlig i stand til å sørge for at kvinnen og avkommet ikke lider noen nød når det gjelder det materielle………

 

Hva så med de mennene som verken kan skilte med muskler eller fet lommebok?

Er DE “sjanseløse”………?

 

Nei, langt i fra!

 Sjøl om muskler og fet lommebok kan være gode fortrinn i kampen om Damens Gunst er det noe som er ENDA viktigere:

 

Nemlig………..

……..at mannen viser seg å være……

 

PÅLITELIG!

 

Han følger opp det han lover.

Han viser omsorg og empati.

Han lytter – uten å komme med haugevis av gode råd og “løsninger”.

Han står ved siden av sin kvinne når hun trenger støtte.

Samtidig er han en mann som kan sette grenser og si fra når han synes noen (inkludert hans utkårede) gjør/sier noe han slett ikke synes om!

 

Den mannen som er i besittelse av slike egenskaper…….

……..har kanskje minst like store forutsetninger for å ha det godt i parforholdet sitt……

……..som BÅDE han med musklene og han med lommeboka??

 

Ei rettskaffen og klok dame vil trolig verdsette en slik kar i så stor utstrekning at hun ikke vil forlate ham!

Er det en mann som (i alle fall til dels) er i besittelse av ALLE kvalitetene, så stiller han jo ekstra sterkt!

 

Hva vil menn ha, da?????

 

Enkelt fortalt :

MINDRE kritikk og krangling!

MER sex!

 

(Det er itte JE som har fønni på dætta, altså!)

 

 

Og da er det slik :

At hvis en mann i hovedsak er pålitelig, omsorgsfull og empatisk, så FÅR han trolig det!

………og alt er såre vel!

 

Jeg har nylig lest denne boka :

 

 

Den er hovedsakelig rettet mot menn!

 

Forfatterne hevder altså at det er MANNEN som sitter med nøkkelen til det gode parforholdet.

 

Klarer han å trygge sin kvinne slik at hun blir fornøyd og glad………

………slik at han får MINIMALT med kritikk og MASSE sex……..

………da kan paret høyst sannsynlig ………

 

………Leve Lykkelige Alle Sine Dager!!!

Så om du er mann og leser dette……….

……..og har lyst til å finne ut mer om hva kvinner VIRKELIG vil ha…….

 

 

Løp, kjøp………

…..og LES!!!!!!!

 

(Boka er også interessant å lese for kvinner………………

…………..som er litt usikre på hva de EGENTLIG ønsker seg av en mann!)
 

 

 

Je treng å ha noe å drømme om……….

 

MEN :

Sjøl om je TRUR je ønsker noe…………………..

…….så kan det hende at je finn ut at je itte ønsker det likevæl…….

…….når je skjønner at det ratt kan bli virk’lighet……..

 

“Å nei, itte så fort!”, sier je da…….

“Det HASTER da fell itte slik??

Je lyt få summe meg litt!”

 

Førr je blir så redd!

 

Døm har det gjenne så TRAVELT dessa kara………..

Det skar gå fort i svinga………

 

Døm vil ha “Ting på plass”!

Døm vil ha DAMA på plass!!

 

“Je vil ha ei å dele HVERDAGEN me'”, sier døm…..

 

Og da blir je redd……….

 

Je har itte så go’ erfaring me’ dessa hverdaga døm talar så varmt om!

 

En må jo bli gøtt kjent før’n kan byne å tala på å fløtta sammen, a’ ve….?

Det er itte slikt’n kan væta ætter bære ei kort stønn!!!

 

Det er fali’ å bli så opptatt tå MÅLET at’n itte ser seg føre på veien dit!!

 

DA kan’n snuble og slå seg så stygt……………….

……………….at’n bli redd førr å prøve att!

 

Så finn je kanskje ut at det får hølle me’ drømmen……..

 

DEN var mye bære hell virkli’heta………

 

Froskeprinsen sitt’ i stuevindu’ og glåmer opp på sammarsfuggel’n……

Je tør itte å kysse’n…..

……. førr å er det som kjæm ut tur froskehammen DA…..????

 

Je er BÅDE redd førr å såre no’n ……..

…..og førr å bli såre’ sjøl…………….

 

Je trur det er mange som har det slik……………

 

____________________________________________________________________________________________________________________

 

Denne teksten skrev jeg i løpet av ei sen kveldsstund for noen dager siden.

Det var slik jeg følte det akkurat DER og DA!

Så svinger det, og jeg ser plutselig mer optimistisk på dette med å “Våge seg utpå” igjen!

 

Men………………..

………ikke akkurat nå!