Om å “Hygge seg med Intelligente Venninner”………..

 

For en tid tilbake så jeg at noen hadde skrevet nettopp dette……….

…….på et sosialt medium……

 

Vedkommende hadde altså tilbrakt en helg sammen med “Intelligente venninner”!

I sånne tilfelle farer det en liten f…. i meg…….

……. og jeg får lyst til å skrive en aldri så liten kommentar :

 

“Ååååååå, var det DÆFFØR je itte vart innvitert???”

(Men jeg lot det være, altså! Man trenger ikke være EKKEL, heller!!

Dessuten er jeg ikke venninne med vedkommende, så det hadde uansett ikke vært aktuelt.)

 

Er det sånn at man må gjennom en slags INTELLIGENSTEST for å få delta på “Intelligente Venninnetreff”?

Hvordan måles i så fall denne intelligensen……?

Må man ha en MASTER (eller helst flere) å vise til……

……..for bli funnet VERDIG, kanskje???

 

Ho her får nok itte væra me’ på slike Intelligente Venninnetræff.

Ho passerer nok itte nåløye’ førr å bli medlem i “Dom&Deili’- klubben hell. (Er itte deili’ nok!)

 

Hva snakker man om på sånne “Intelligente Venninnetreff”, mon tro?

Matoppskrifter…….. er kanskje ikke heeeelt tingen?

 

Man bør vel heller ikke komme med noe sånt som :

“Åkken tå friera trur døkk går videre i Bonderomantikken???”

 

Uansett : Hva er det som er VIKTIG i livet……..?

Er det å ha mest mulig å VISE til? (Utdannelse, materielle goder eller “fine” hobbier???)

Er det å omgåes “De Rette Menneskene”. (De som det følger litt “status” med)?

 

IGJEN : Den som er rimelig trygg på seg sjøl og det han/hun står for………

……. TRENGER ikke så mye “ytre staffasje”.

 

Jeg har jobbet som assistent i en omsorgsbolig i noen år nå.

Hvis jeg blir spurt om hva slags jobb jeg har, tar jeg meg ofte i å slenge på et :

“Jeg er EGENTLIG lærerutdannet, men ønsket å prøve noe annet i en periode!”

(Den perioden har vart i noen år nå, gitt!)

 

Hvorfor i HULESTE skal jeg si det?? Er det ikke “Bra nok” å jobbe som assistent?
 

Det viktigste er vel at jeg bestreber meg på å gjøre en så god jobb som mulig……..

……. uansett hva jeg blir satt til å gjøre!

 

De fine titlene, mastergradene……….(og intelligensen) får vi ikke med oss i grava – uansett!

 

“Berre tel slutt er vi jamsis og like….”

 

Teksten nedenfor skrev jeg for over ett år siden. Jeg synes den passer i denne sammenhengen……

 

Å ER du for no’ ?

Å driv’ DU me’ a’?

Å ER du for no’?

Å er det du JOBBER me’?

Er du VASKEKJERRING?

Er du DOM?!

SKOLEFLINK er du

i hvert fall itte!!

Tjukk i hue…..?
 

Er du LEGE?!

DA må du vara skikk’li

INT’LIGENT!!

…….men det kan gøtt hende at du er

en kald BOKØRM,

som itte ei åkke sossiale antenner

–  hell evne tel å vara

EMPATISK!!

Int’ligent, kald Bokørm….?

 

ER du RØRLEGGER?

DU lik fell å fortælja GROVE VITSER, du da??

Du RØYKER sikkert og……..!

Stæmmer du Arbeiderparti’ hell SV ??

Sikkert litt Grov i Kjæften….!

 

Er du NATTURTERRAPEUT!?

Da sitt’ du nok og mediterer både sent og tidli’

– mens du drekk urtete og

snuser inn lufta tå EKSOTISK RØKELSE!!

Sitt fell slik støtt, hu…..!

Å kjæm det ut tå slikt,a’ egentli’??

En kæin byne å lure……

 

Er du UFØRETRYGDE’ ?

Er du NEVROTISK…..

hell er du en …. LATSABB?!!

Du er fell helst

BEGGE DELER

……..tenkjer je…….!!

 

 SLIK går det

– me’ nevrotiske LATSABBER!!!!!

  

Mitt valg…..

 

På facebook oversvømmes vi av ungdomsbilder for tida.

Jeg synes det er moro å se ungdomsbildene som “Facebook – vennene” mine legger ut ……

…… og har trykket “like” på en god del bilder.

Jeg har imidlertid ikke tatt i mot utfordringene om å legge ut bilder av meg sjøl.

(Som følger med det å “like” en annens bilde.)

 

Jeg har delt mange bilder fra både nåtid og fortid på bloggen min, så det handler ikke om at jeg ikke er villig til vise ungdomsbilder av meg sjøl.

Jeg har bare ikke lyst til å henge meg på trenden akkurat nå……

Jeg leste nettopp en kronikk om temaet. Forfatteren advarer mot denne “farsotten”. Hun mener at det for mange kan være vonde minner knyttet til ungdomstida, og at det å legge ut bilder og få/lese kommentarer kan føles belastende.

 

Vi skal ikke glemme at vi er utstyrt med en egen fri vilje……

….det gjelder “bare” å ta den i bruk……

 

“Jammen det er ikke lett å motstå presset!”

“Jeg er redd for å virke negativ og sær!”

 

Ja, DEN følelsen har jeg også kjent på mange ganger…….

…….men det er godt stå i den følelsen……..

…….og våge å kjenne på hva som føles riktig for seg sjøl……

…….akkurat nå……..

 

……og bry seg fint lite om hva man TROR andre tenker om det…..

For det er faktisk ikke sikkert……

……at de tenker noe som helst om det…….

 

Og OM de gjør det……..

…… så må de da jammen få lov til det……

…….så lenge de lar det “Bli med tanken”!

 

 

Nei…….. jeg har ikke lyst til å “følge strømmen” nå……..

 

Jeg har ikke lyst……….

…….sjøl om “alle andre ” gjør det!

 

Det er en ærlig sak!!