Profilen min på “Elitesingles” står nå på “Inaktiv”.
På ett vis er det kanskje litt ille å betale 324 kr i måneden for noe som ikke er i bruk, men det er det som er det riktige nå…
Jeg trenger en pause…
…på ubestemt tid…
…fra nye “Bli Kjent”- perioder…
Det blir fort noe litt anstrengt og krampaktig over det.
Først finner man en profil man liker…
Er det gjensidig, så utvikles det kanskje en form for kontakt som virker lovende…
Så avtaler man etter hvert å møtes…
For : Det er jo ikke noe poeng i å drøye det første møtet i flere måneder.
Det er bedre å stikke hull på illusjons – bobla ganske fort…
…i stedet for å lulle seg inn i en fantasi som ikke har noen som helst rot i virkeligheten…
…er det ikke…?
Det er fort gjort å tillegge det nye bekjentskapet HELT andre egenskaper enn det vedkommende i virkeligheten er i besittelse av, bare fordi man så gjerne VIL at det skal være sånn…
Så møtes de to da…
…for ALLER første gang…
…og kanskje er det slik at den ene (eller begge) allerede tenker…
…at de er på vei til å bli kjærester?
I bakhodet lurer frykten:
“Er jeg god nok? Vil jeg leve opp til de forventningene som har blitt skapt?”
Så frykter man kanskje like mye at man SJØL har skapt seg forventninger om den andre…
…som slett ikke stemmer…
Så kan (minst) to ting skje:
Man prøver febrilsk å vedlikeholde “Go’følelsen” fra den aller første “Bli Kjent”-fasen…
…og er nervøs for hvert minste tegn på at det ikke vil fungere…
…ELLER…
…man gjør kort prosess og setter strek, for det virker jo helt håpløst…
Lufta gikk ut av ballongen, og man “føler” liksom ikke sånn som man bør føle…
(Hva BØR man føle, forresten?)
Både å kaste seg hemningsløst ut i noe…
…eller å gi helt opp ved første korsvei kan kanskje være feil?
For hele SETTINGEN blir så unaturlig…
Skulderføringa blir så høy hos begge…
Det blir som å balansere på stram line!!
Om begge klarer å ha et avslappet forhold til hele greia…
…være litt nøkterne og samtidig legge godvilja til…
…så KAN utfallet på sikt faktisk bli veldig bra!
Å først bli godt kjent som VENNER(?) er nok ikke så dumt…
En form for gnist og tiltrekning må det jo være…
…men DET er noe som godt kan vokse fram…
…kombinert med en følelse av å verdsette/ville hverandre VEL…
…etter hvert som man lærer hverandre bedre å kjenne!
Jeg har vært alene så lenge nå, at det å skulle tilbringe masse tid sammen med et nytt mannlig bekjentskap…
…DET er noe som kan virke skremmende.
Jeg merket det da jeg hadde kontakt med ham som var rollemodell for “Han” i novella:
“Er vi liksom kjærester nå …eller?”
På en måte var det veldig trivelig, og en del av meg ønsket at det skulle utvikle seg til noe mellom oss…
…samtidig kunne jeg ta meg i å være engstelig for at jeg plutselig skulle havne i noe…
…der jeg “måtte” tilbringe det meste av fritida mi sammen med ham…
…nærmest fra den ene uka til den andre!
Han følte nok på noe av det samme…
…tror jeg!
“Blir DETTE riktig da?”
Hjelp…liksom!!
Jeg…
..som har blitt vant til å gjøre som jeg vil, og disponere fritida mi uten å ha store faste forpliktelser overfor NOEN??
Nei, jeg tror ikke at jeg er en super-egoist…
Jeg trenger bare at ting får utvikle seg i et naturlig tempo…
…uten at noe skal fremtvinges eller forseres…
…i form av langsiktige planer og/eller veldig tett kontakt fra første stund…
…sjøl om jeg lot meg rive litt med av heftig begeistring i starten!
Slikt er det nok mange som har opplevd, både en og flere ganger!
Det er derfor så mange forhold som kanskje KUNNE ha blitt til noe bra…
…strander før de har begynt…
…tror jeg!
Det blir en indre konflikt ut av det :
EN del av oss VIL veldig gjerne.
Det er den delen av oss som ønsker å få dekket et behov for noen å “Høre sammen med”, og å være “Et par”.
Men….
Vi må vite at vi er i stand til å dekke våre egne behov…
…leve et godt liv alene…
Og:
Ikke MINST være noenlunde ferdige med tidligere forhold…
…både rent praktisk og følelsesmessig…
…FØR vi engasjerer oss for fullt i noe nytt.
Jeg har, som sagt, vært lenge alene…
…og jeg VET at jeg kan ha det veldig godt som single…
Dessuten:
Jeg har visst et stort behov for å få til noe på egen hånd…
…eller sammen med andre KVINNER akkurat nå.
Jeg må vite at det er rom for dette, SJØL om jeg skulle bli kjent med en trivelig kar i en ikke altfor fjern framtid!
HAN må også vite at JEG ikke blir et slags hinder for at han skal få realisert sine drømmer/planer og gjøre de tingene HAN liker…
…alene eller sammen med kompiser.
At livet og tilværelsen ikke skal bli VESENTLIG endret omtrent med DET SAMME…
…til tross for at han og jeg har opprettet en form for kontakt!
Så gjelder det å finne den berømmelige balansen da:
Vise at man bryr seg, og har lyst til å bli mer kjent etter hvert…
…uten å bedrive “desperat klenging”…
…eller søke bekreftelse hos den andre hele tida!
En frukt blir best om den får modnes naturlig…
…ute i det fri!
Akkurat som disse bjørnebærene som vokste rett ved Arthur Findlay College…
…da jeg var der i august.
De som var modne var deilige å spise…
…mens de andre fikk henge der i fred…
…for de trengte jo litt mer tid på seg…
.
___________________________________________________________________________________________________________________
Da jeg var på kurs i Sandvika sist, var hele kursgjengen innom klesbutikken til Fay etter at kurset var slutt.
(NEI, jeg kjøpte IKKE noen ny kjole, det var jeg fast bestemt på.)
Men: Jeg fant en orakelkortstokk som jeg har hatt veldig lyst på ei stund:
Nemlig:
DENNE!
Jeg trekker de samme kortene igjen og igjen.
Det dreier seg om seks-sju stykker av i alt 44 kort!
Det er særlig DETTE kortet som går igjen :
“Bambusmåne”…
Jeg har trukket det gang på gang…
…på gang.
Så har jeg blitt irritert og trukket en gang til…
…med samme resultat!
Om dette kortet står det (blant annet):
“Den kinesiske bambusplanten hjelper oss å forstå visdommen i guddommelig timing. I de første fem årene av dens liv, mens de små røttene forsøker å finne feste, er det tilsynelatende lite som skjer. Men når røttene er klare, er de usedvanlig sterke, og plutselig skyter planten fram som et skudd!
Det var mye mer som foregikk undre forberedelse til den kraftige veksten enn det som syntes å være tilfelle i bambusplantens spede begynnelse.
Slik kan det også være med guddommelig timing. I perioder kan det virke som om ingen ting skjer, og vi kan begynne å tro at det alltid vil være slik! Men denne indre forberedelsestiden gir mulighet for rask utvikling og vekst når vi er klare.”
Dette gjelder vel for flere områder i livet – ikke bare når vi er i en mulig startfase av et forhold.
Det meste må modnes…
…og det skjer til rett tid…
…hvis det er riktig at det SKAL skje.
Det er vel det nettopp DET som er:
“Guddommmelig Timing”?
Så er vi kanskje noen utålmodige sjeler…
…som lar oss frustrere…
…i stedet for å flyte med…
…og…
…AKSEPTERE…?
Dette var veldig godt reflektert. Og jeg måtte tenke litt igjennom min egen situasjon, og hvordan det utviklet seg der. Og jeg føler at det har skjedd på riktig måte, egentlig. For en gangs skyld. I alle fall for min del. Jeg kan jo ikke prate for ham. Interessen hadde vært der en stund, og når vi endelig fikk kontakt, så gikk det ikke hals over hode. Vi tok det veldig med ro. Var bare venner først, i noen måneder.
Jeg skjønner at du tar deg en pause. Det er nødvendig. Vi er jo stadig i en eller annen fase i livet. Noe som jo gjenspeiler seg i de tingene vi gjør og tenker. Og nå er det din tid for en pause 🙂 Om en stund vil du igjen forsøke, og kanskje blir det riktigere da, når du har kommet til den Gudommelige timingen 🙂
God helg til deg <3
Høres lurt ut å legge ting på vent..du høres jo ikke helt klar ut…for et forhold..MEN plutselig dukker han som er ment for deg opp…En som tenker og føler akkurat som deg…Men de vokser ikke på trær..så den som venter på noe godt……venter ikke forgjeves….Lykke til!
et godt innlegg dette ja,hadde flere tenkt slik så kunne mange triste forhold vært unngått,jeg sa det en gang til ene sønnen min,at han vil merke det den dagen den rette dukker opp,da kjennes det på kroppen,og akkurat det skjedde og dei er et meget godt team i dag :=) bruk den tid du trenger du ja,det er nok fornuftig
Er nok best å la ting komme litt sånn av seg sjøl , ikke foregripe og jobbe for hardt med å finne noen.. Men vite hvordan man vil ha det når man først treffer noen som virker ok og man vil bli bedre kjent med :)) God helg til deg <3
Det er noe med det å være fri, disponere sin egen tid. Synes det er viktig, og jeg er ikke egoist. Herlig innlegg.
Du får nok bare ta tiden du trenger. Plutselig kommer nok prinsen på sin hvite hest, eller i bil kanskje! 🙂
ja.. min bloggevenn, det er sånn det er, alt trenger tid, verdensrommet har født for mindre av 1 sekund men da trengte vi mer av 13 miliarder år til å bli på plass hvor holder vi oss nå. I begynnelsen kommer en gnist men den gjør ingenting, den varmer ikke oss, vi trenger noe mer, vi trenger en ild, men for ilden som skal varme oss vi trenger opmerksomhet og tid 🙂
milan: Det var et godt bilde på det! Ja, ilden trenger oppmerksomhet og tid for at det skal bli en jevn og stabil varme! Det er fort gjort å bli utålmodig. Alt skal skje så fort i dag – vi blir så rastløse av alt vi beskjeftiger oss med. På mange vis har vi en mye enklere hverdag enn våre forfedre, og vi slipper å virkelig SLITE for føden; men vi er mye mer stresset…
natheless: Det haster ikke. Han kan godt komme ruslende – pent og pyntelig – uten de store faktene! 😉
solliv: Takk! Ja, det er slik at det langt fra er bare fordeler med å være to. Derfor er det viktig å ta seg god tid med prosessen det er å bli godt kjent for å se om det er riktig å gå inn i et forpliktende forhold. Med “forpliktende” mener jeg ikke nødvendigvis å flytte sammen eller gifte seg, men at man er villig til å støtte hverandre også når utfordringene kommer. Rett og slett være deltager i hverandres liv – både i glede og sorg.
annebe: Takk! <3 Ja, det har vært en lærerik reise dette. Ikke minst de siste månedene! 🙂
Eva: Takk! Ja, det virker veldig bra det du/dere har begynt på nå!<3 Ja, nå er det tid for en pause! La erfaringene få synke, og heller konsentrer seg om andre ting for en stund!
Toini: Takk! Nå er jeg i alle fall enda sikrere på at det er viktig å ile langsomt og fokusere mest på vennskapsbiten til å begynne med. Liker man hverandre som venner, er det et bedre utgangspunkt enn stormende flørt og intens kurtise!
fruensvilje.blogg .no: Ja, å ta eg tid er nok mye av “Clouet”. Jeg likte godt han jeg hadde kontakt med ei stund, men tida var ikke inne for noen av oss. Om det var fordi vi var “Feil” for hverandre vet jeg ikke. Det kan godt hende, men jeg er ikke sikker. Uansett er jeg veldig avslappet til det og har det godt slik det er nå! 🙂