For noen dager siden dro dattera mi til Oslo for å besøke ei venninne som studerer der.
Med seg på veien fikk hun noen formaninger fra mor……..
“Pass deg for å gå i byen sent på kvelden….og SÆRLIG i området rundt sentralbanestasjonen….osv…osv…..”
Joda….jenta er student i Trondheim på tredje året, og er både fornuftig, sjølstendig…….
……..og egenrådig!
Ofte kan det gå et par uker uten at vi har kontakt når hun er der oppe………
…men det er TRONDHEIM det……….og der er hun kjent!!
….OSLO er noe heeeeelt annet!!!!
I går fikk jeg ikke kontakt da jeg sendte melding…….
…….timene gikk……
….og fantasien min begynte å BLOMSTRE!!!!!
For tenk på alt som kunne ha hendt!
Så prøvde jeg å tenke med fornuften…….
OM noe hadde skjedd, så hadde jo venninna ringt!!
MEN………tenk om noe hadde skjedd med venninna også!!!!
I dag kunne jeg trekke et lettelsens sukk………
Jenta er vel hjemme…..
Hun HADDE svart på meldingene mine,,,,,,,
….men hadde trykket på feil knapp, så den hadde blitt lagret på “utkast”…..
Mor må passe litt på frøkna si! (Bildet er tatt av Junior!)
Men……
…….kua har jo vært kalv, da…….
En gang, mens jeg gikk på lærerskolen, kom hybelverten og sa fra at faren min var i telefonen…….
Jeg ble kjemperedd……
…..og var overbevist om at det hadde skjedd noe alvorlig hjemme!!
Jeg hadde ikke gitt livstegn fra meg på to uker…….
Og DET syntes n’far var leeeenge………
….men det syntes ikke JEG!!!!
Dessuten bodde jeg ikke langt hjemmefra!
Da jeg dro alene til Hellas i høst, var det ei dame (på min alder) som sa følgende til meg :
“Min mor hadde IKKE likt at jeg dro alene til Hellas!”
HÆÆÆÆÆÆ! Skulle mora mi liksom bry seg med DET!!!
Var jeg ikke 52 år, kanskje?!
Men ……..hadde JEG likt at dattera mi dro alene til Hellas???
DEFINITIVT IKKE!!!!
Hi-hi, ja man kan bekymre seg for hva som helst
Tenk jeg da Kari, jeg BOR her jeg 
i farlige Oslo 
Det går så fint atte 
Haha, ja sånn er det. Og fantasien får (nesten) fritt spillerom når man bekymrer seg….
Har vært der selv hvor jeg har innbilt meg de verste ting, (nesten) helt uten grunn… Det er sånn mammaer er, kanskje uansett hvor gamle barna blir… 
Ha en fortsatt god helg.
he he sånn er det,uansett alder blir vi litt engstelige når våre er ute og reiser,særlig nå som det er så mye terror ,og ingen hvet hvor det slår til neste gang
Kjempe bra skrevet. Måtte le litt helt på slutten.
Smiler.. unger er unger uansett alder.. er så herlig å få sms fra eldste sønnen.. at han har landet.. og vi ikke en gang aner at han har letta.. Han kjenner mor si,.. så det så
Hehe, gode poeng. Og de stemmer alle sammen. Sånn er det jo bare :O)
Det er bedre å bry seg en gang for mye enn en gang for lite:) Jeg tenker nok dattera di bare er takknemlig for at mor bryr seg jeg:) Oslo er jo litt skummelt også synes jeg. Er ikke så glad i å ferdes der selv på kveldstid jeg. Men på dagen er den koseligste byen jeg vet:)
Sånn er det å være mamma. Sønnen vår reiste til finland her forrige uke, å jeg så for meg alle mulige senarioer. bekymringene slapp først da han landet på gardemoen igjen. jeg ringer ungene mine minst 2 ganger i uka, bare for å sjekke at de ikke har sultet ihjel.
Tenker at ungene syns det er litt trygt at vi bryr oss.
Hehe…. for mammaer blir ungane aldri store og voksne….. de MÅ passes på….. eller? Klem
Måtte le av det siste der ja!!! Men det er bare omsorg da, når vi er litt utrygge for ungene!
vi er “alltid” redd for at det skal tilstøte de noe om ikke vi har de i nærheten eller de er litt “skumle” steder…Jeg følger deg i alle fall der. Har en hang til å krisemaksimere og lage meg historier i hodet om jeg ikke hører noe.
Jeg mener vi har mye mer kontakt med barna våre nå, enn det som var vanlig før. Helt sikkert fordi det er mye enklere. sende sms osv. og det er mye mer som kan skje i dag…tror jeg …
Forstår godt at mor er redd for den fine frøkna si.
maiken: Ja, krisemaksimere, det er det rette ordet i denne sammenhengen! Så må ,man snakke litt strengt til seg sjøl!
natheless: Ja, det er jo en form for omsorg, og også en frykt for å oppleve å miste eller at det skal skje noe vondt med noen vi er glade i.
Margrethe: Tror det er vanskelig å riste av seg det der, gi slipp….men det må vi jo!
frufrydefull: Det kommer jo litt an på hvor gamle de er og hvor lenge de har bodd for seg sjøl. Dine er vel noen år yngre enn mine to eldste, tror jeg. Vi kan jo ikke “henge oppå dem” til evig tid heller. Å bry seg om i stedet for å bry seg med…det er viktig!
birdbay: Ja, på dagtid liker jeg også å ferdes i Oslo, men på sen kveldstid vil jeg i alle fall ikke drive i området ved sentralstasjonen.
Min matgale verden:
frodith: Ja, du er ganske modig! Så har du jo Herr Frodith til å passe på litt da….(Og du på ham!)
Tone: Ja….vi er nok litt sånn!
fruensvilje: Ja….fort gjort å engste seg, men vi må jo bare leve i den verdenen som er – til enhver tid!
tepausen.blogg.no: Tusen takk!
dedicat: Det var sikkert lurt….at han ikke skrev noe om at han hadde lettet!