Et liv i luksus…? (Hva er “Dyrt” og hva er “Billig”?)

 

“Et Liv i Luksus” vil jeg absolutt ikke si at jeg har levd…. I alle fall ikke sammenlignet med dagens gjennomsnittstandard her i Norge.

Likevel innser jeg at jeg har det godt. Jeg har lite å klage over!

Hvis jeg snakker om “Dårlig Råd” så er det egentlig bare tull, hvis jeg sammenligner meg med mennesker som VIRKELIG sliter for å klare seg.

 

Jeg har alltid hatt tak over hodet….

Jeg har alltid hatt mat å spise….

Jeg har alltid hatt klær å ha på meg……

Jeg har hatt egen bil siden jeg var 23 år (og fikk min første lærerjobb)……..

 

Tidligere i sommer skrev jeg om at jeg var på Lillehammer og gjorde klesinnkjøp. Sjøl om klærne var på salg, ble det noen tusenlapper til sammen.

Det er luksus, men dette beløpet ligger nok også over det jeg gjennomsnittlig bruker på klær i løpet av et helt år.

Vi er blitt et folkeslag som er temmelig godt vant….

Vi klager over høye priser, men prisene her til lands står jevnt over i forhold til lønningene våre.

Dette har jeg skrevet om tidligere. Svensketur..?

Hvis jeg går på restaurant og kjøper meg en god middag med et glass vin til (Her i Norge) kan jeg da klage over å måtte betale 4-500 kr? (Jeg kjøper svært sjelden dyr middag med vin til på restaurant, men bare som et eksempel).

Hvis jeg hadde lagd maten sjøl,og kjøpt vinen på polet, kunne jo fire personer fint ha spist en god biffmiddag med ett glass vin til for det beløpet.

De som eier restauranten skal imidlertid betale husleie og lønn til ansatte. En arbeidsgiver må også betale arbeidsgiveravgift.

Råvarene til maten og strøm til komfyrer og oppvaskmaskin er heller ikke gratis. Utstyr og inventar slites og må skiftes ut i blant.

Alt dette koster. Skal de i tillegg tjene penger, er de nødt til å ta en pris som ligger langt over det vi betaler når vi lager maten hjemme. Vi må være villige til å betale for å få maten servert ved bordet. Oppvasken slipper vi også!


En smak av luksus….. og jeg må tåle at det koster hvis jeg velger dette!

 

Når jeg jobber som assistent (med topplønn) i en bolig har jeg en grunnlønn på 198 kr pr time. Kveldstillegget (etter klokka 17.00) er 56 kr. Helgetillegget er på kr 50,- pr time. På en lørdagkveld, etter klokka 17, har jeg altså over 300 kr pr. time. Det synes jeg er bra med tanke på at jeg er utdannet lærer og ikke har direkte kompetanse for å jobbe i helsevesenet..

Jeg har innredet et rom til massasje hjemme hos meg. Foreløpig er det på hobbynivå, og kanskje blir det slik i fortsettelsen også.

For 60 minutter massasje tar jeg 480 kr. Noen synes kanskje det er mye….. Skulle jeg ha “bestilt en massasjetime hos meg sjøl”, måtte jeg ha jobbet i tre timer i den jobben jeg har nå for å ha nok penger til det.

Likevel hadde jeg ikke syntes det var dyrt, fordi jeg vet hva som ligger bak en massasjetime :

Jeg bruker dyre oljer.Jeg må fyre godt, slik at rommet er varmt både før og under massasjen. Dessuten må jeg vaske håndklær og lakener i etterkant. Det betyr at jeg bruker minst 11/2 time på jobben + at jeg har direkte utgifter i forbindelse med det. I tillegg må jeg være veldig “Til stede”  og jeg bør helst unngå å forlate rommet i løpet av den timen massasjen varer. Slik sett er dette, jevnt over, mye mer intenst enn det som er tilfelle i den andre jobben. Der er det rolige øyeblikk innimellom.

Jeg kunne aldri makte å leve av å massere. Jeg hadde slitt ut hender og armer hvis jeg skulle ha hatt fire- fem massasjekunder pr dag fem dager i uka. Så mange kunder måtte jeg ha tatt i mot i snitt hvis jeg skulle kunne ha en god inntekt.

Da hadde jeg nok også fått en følelse av å drive med “Samlebåndsmassasje”. Det hadde ikke passet meg noe særlig.

Jeg har massasjerommet hjemme. Skulle jeg ha leid meg et rom et sted, hadde den utgiften kommet i tillegg. Jeg skjønner derfor at det fort vekk koster 7-800 kr for en massasjetime på et massasjestudio………

Enkelte har tatt en lengre utdannelse innenfor massasje. De skal også ha uttelling for det!

 

Så hva som er “Luksus” – “dyrt” eller “billig” er alt etter hvordan man regner……

……..og hva slags erfaringsgrunnlag man har når man skal vurdere det!

(Bilder : Privat og fra Google)

 

 

18 kommentarer
    1. Det er vel skrevet og tenkt mye rundt det med luksus og lykke 🙂 Jeg skal ikke trekke frem så mye om det. Men når jeg leser innlegget ditt og for så vidt flere av de du har skrevet før.. så har du føttene på jorda,, ja bortsett fra når du kjører bil som punkterer 😛 Den kombinasjonen av jobb ute og massasje hobbyen hjemme hørtes veldig flott ut. 🙂 Og jeg har jo vært borti de som har gapt så langt over makteevne og slitt seg ut.. Om jeg får lov til å si det.. så syns jeg du har lagt opp et løp som virker veldig fornuftig 🙂 Ha en god helg

    2. Jeg er også fornøyd med at jeg har det så bra økonomisk som jeg har det..og kan unne meg litt småting jeg setter pris på 🙂
      Vi er ikke av de som strør om oss med penger, men vi tar jo stadig en kaffe ute ..kunne sikkert spart litt på å tatt den hjemme…men det hadde jo ikke vært sååå hyggelig da 🙂
      Det er helt klart ulikt hva hver enkelt bruker penger på…jeg kan ha samme sofa til det nesten er hull i den..venninna mi bytter stadig, men syns det er dyr å gå på kafè..hehe…:)) Fortsatt fin helg :))

    3. litt luksus bør en kunne unne seg en gang iblandt uten å tenke på kostnadene,du har rett i att dei som selger oss luksus i form av dyre klede,mat,masasje osv skal ha sin lønn og betale sine utgifter.
      men jeg ville nok ikke kjøpt en dyr middag bare for att den ser fin ut og bare innholder 3-4 biter på talerknen 🙂

    4. Når jeg unner meg noe ekstra, som hudpleie og massasje, ja da synes jeg det er luksus, og jeg synes det er fornuftig å unne seg litt luksus,- uansett hva det måtte være for den enkelte-, av og til.
      Jeg synes du tar litt for lite for en hel time med massasje, du kunne både kortet ned på tiden og tatt litt mer betalt.

    5. annebe: Ja, det er ulikt hva vi vil spandere på oss av ting eller opplevelser, og det ene er ikke “verre” eller “bedre” enn det andre. Det som er sånn “Unne seg litt ekstra”, altså sånt som bare er for kos, kan vi ikke klage på som “Dyrt”.:)

    6. frodith: Ja, jeg har ekstra i går og i dag og har hatt det koselig. Må jo ta på meg litt ekstra nå som jeg snart skal ha fri! 😉 Prøvde å skrive kommentarer til dere andre i går, men de bare “hengte” seg opp, så det måtte være noe feil med systemet! 😛

    7. maiken: Jeg bor ute på bygda, og har det hjemme. I Brumunddal tar de 650-700 for en time. Da leier de lokaler og da må de jo ta mer. Jeg tok 300 for 90 minutter for et par år siden, så jeg har da lært litt! I og med at jeg tjener langt under det som er “hobbygrensa” pr år, betaler jeg ikke skatt av det. Har bare en kunde i ny og ne – og gjør lite for å få nye. Har snakket med regnskapsføreren om det, så jeg har mitt på det tørre! 😀

    8. Veldig masse feil i går, og i dag også. Jeg får ikke innlegg opp på feeden min, verken fra den ENE eller den andre… Hvertfall tre jeg ikke får opp i feeden. Har du fått mitt innlegg opp i dag, som jeg la ut kl 10.15?

    9. Hvis du går inn utenfra, altså skriver inn bloggnavnet mitt, så får du et nytt innlegg hos meg. Der er det ting du kanskje vil være med på 🙂 Jeg gjorde samme hos deg. skrev inn adressen din, får du dukker ikke opp selv, men jeg regnet med du hadde skrevet noe 🙂

    10. Det er vel en prioriteringssak hva man velger å unne seg av det lille ekstra i hverdagen. Noen setter pris på en god middag, mens andre gjerne heller vil bruke pengene på materielle ting. Og da er det gjerne sånn at den ene synes det er unødvendig luksus, og den andre mener motsatt. Rett og slett fordi interessene er forskjellig.
      Jeg har min eneste inntekt fra NAV, og de betaler jo som kjent ikke for luksus 😉 Men likevel så har jeg jo prioritert, og satt til side ting som jeg vet jeg kan klare meg uten, og dermed klart å sette av litt penger til noe jeg ønsker meg, som kan være en form for luksus.
      Jeg har litt lyst å kanskje satse litt på foto selv når jeg kommer meg på bena igjen. Og da vet jeg jo at jeg trenger utstyr, som er ganske dyrt. Men jeg er så heldig at jeg får låne både studio og utstyr, og kan på den måten legge opp litt penger underveis, til eget studio og utstyr en vakker dag. Men alle er jo ikke så heldige. Og helt klart, så vil det koste å bestille en photosession hos meg, som det også gjør hos andre fotografer. Og det er jo heller ikke billig. Men jeg tenker, at siden jeg får låne studio, så trenger jeg jo ikke å leie, og da kan jeg kanskje ta litt rimeligere priser, og dermed klare å kaste meg inn i konkurransen om kundene. Selvsagt må jeg jo ha talent også 😉 Så jeg får se om jeg etterhvert klarer å nå målet mitt. Tiden vil vise.
      Stilig at du har eget massasjerom. Jeg hadde aldri klart å drive med massasje. Jeg har for vondt i armene, skuldrene og hendene mine til det. Og ikke er jeg god til å lokalisere de plagede punktene heller. Men å gå til massør, skulle jeg gjerne hatt råd til å gjøre oftere. Og det er en prioritet når jeg begynner å tjene penger igjen. Da skal litt brukes til omsorg for meg selv 🙂 Jammen godt vi er forskjellige, og har forskjellige ting vi kan og liker å gjøre <3

    11. Anonym: Ja, det er bra at vi er ulike! Hvis f. eks ingen gikk på restaurant, ble det slutt på den næringa. Lykke til med ditt fotoprosjekt. Det er viktig å sette seg mål. Jeg var også Nav-klient i en lengre periode for noen år siden. Heldigvis går det an å komme seg på bena igjen! 😀

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg