Vi har nesten alltid hatt katt her i huset. Jeg har skrevet om katten min før.
Violetta-pusen!
Innlegget kan du lese her : Karidansen – en elendig Katteoppdrager……
Violetta har alltid vært glad i å farte litt. I sær om sommeren.. …
Derfor reagerte jeg ikke så mye på at hun hadde vært borte i tre dager…..for det har ofte skjedd….. Hun har vært en dyktig musejeger og har som regel verken vært merkbart tynnere eller skrubbsulten etter “løpeturene” sine. Og så har hun kommet hjem, med halen rett til værs og hilst meg med mjuke mjauelyder……strøket seg rundt bena mine og vært kosete og intens…..
……..men onsdag kveld fikk jeg en trist beskjed :
Pus har blitt drept av slåmaskina.
Han som fant henne hadde gravd henne ned bak fjøset, og det var nok like greit. Jeg er glad det ikke var jeg eller Junior som fant henne, for det hadde ikke vært noe trivelig syn.
Katter er jo normalt veldig raske dyr, som lett kommer seg unna. Likevel skjedde dette. Antagelig har hun gjemt seg i graset. Da hun hørte lyden av traktoren som nærmet seg, krøket hun seg instinktivt sammen og lå helt stille i påvente av at “Faren skulle være over”. Jeg tror det er det som har skjedd.
Hun var en katt med sterk personlighet!! Skikkelig leken og full av spillopper!!
Slik er det å ha dyr. Mange gleder, men også noen sorger.
Akkurat nå synes jeg det er “kjett” !
Det er rart………. Jeg tror at når vi mister et kjæledyr og feller noen tårer for det…………………så får vi utløp for mye annen sorg også.
– Det er godt for sjelen å gråte, var det noen som sa en gang.
Ja jeg tror det. Jeg ble overrasket over min egen reaksjon onsdag kveld og i går formiddag…. at den var såpass sterk.
Jeg fikk ikke sove, og tårene trillet.
Mange er helt knust når de mister et kjæledyr. Det ER leit å miste sin firbente venn…..
Jeg prøver å være litt nøktern. Kanskje har det å gjøre med at jeg har bodd på gard store deler av livet og har vært vant til at dyr må sendes på slakteriet eller kanskje nødslaktes på båsen…..
…..men det blir likevel noe annet med et kjæledyr.
For meg er sorg over et dyr “En sorg i miniatyr”. Jeg synes det er leit, men det er ikke en sorg som varer lenge. Det er tomt og trist med det samme, og så går det ikke så lenge før det “bare” er litt vemodig. I alle fall har det vært slik med de kattene jeg har hatt før .
En katt er så sjølstendig. Den kan være både kosete og hengiven når den VIL, men den bestemmer SJØL.
En hund føles mer som en trofast venn…..tror jeg………..
Jeg har aldri hatt en egen hund, men det var elghunder på garden der jeg vokste opp.
Her er Violetta i skittentøyskurven….. Hun var knapt ett år på dette bildet!
Dette er den ene av kattungene som Violetta fikk for ett og et halvt år siden. Hun heter Aria og lever, så vidt jeg vet, i beste velgående. Den andre kattungen heter Medusa og er nesten prikk lik Violetta. Medusa bor hos min niese og hennes samboer!
Om jeg kommer til å lete etter en ny katt?
Akkurat nå vet jeg ikke….
– Det er jo stuss’li hvis vi ikke har et dyr som springer rundt her i huset, da. Det har vi jo støtt vært vant til ……….. sier Junior.
Vi får se………
Det er klart at dyr setter seg i hjertet ens, på en eller annen måte. Og da er det vondt når de forsvinner 😮 Jeg har ikke hatt dyr selv, men kan godt forstå det likevel. Og jeg er litt sånn at jeg gråter sjelden. Så når jeg gråter (mest i begravelser) så gråter jeg for ALLE tingene jeg trenger å gråte litt for..Da har jeg samlet opp og lar slusen holde på en stund.. Det blir ofte litt lettere da etterpå 🙂 Håper du har en fin dag, her er det fint vær og helgen ligger foran oss. Min med mange oppgaver skal jeg love 😀 Klem
frodith: Ja, da tar du et “Oppsamlingsheat” der du kan tillate deg å gråte. Jeg gråter også ganske sjelden, men jeg blir mer og mer lettrørt ettersom årene går! Lykke til med helgens gjøremål…Ellers kan det jo hende at vi “Snakkes” senere i helga! 😀
Dette var trist. Ikke artig å miste noen som en er glad i, som betyr noe for en. Du beskreiv så nært slik du så for deg det kunne ha skjedd. Nesten som en var med der i de siste minuttene.
Nydelig pus, kan se at det var en personlighet.
Du må bruka tida til å savne og sørge over pusen, først da veit du hva du velger for framtida.
Håper like vel du får en fin helg, og at du har hyggelig ting å gjøre.
Klem<3
BforB: Takk for det. Ja det er vemodig ….og jeg har lyst til å ha igjen den pusen jeg hadde!! Derfor er det nok klokt å vente litt i forhold til en evt ny pus. Den kan uansett aldri erstatte Violetta, men har SIN egenart og personlighet, som ikke behøver å være noe “Dårligere”. Bare annerledes.. 🙂 Ønsker deg ei trivelig helg også! 🙂
Så leit det var da ! Vi hadde katt to ganger da jeg var barn og de forsvant etter et par år..vi bodde jo også veldig nær jorder og gårder..så kanskje våre gikk i slåmaskinen også…uff !
Mamma og pappa sa at de antagelig hadde bosatt seg på en av gårdene på andre siden av jordene..vet ikke jeg…men det var iallefall en trøst den gangen 🙂 God helg :))
Føler med deg jeg, for det er ikke lett å miste sin dyrevenn på den måten. Man blir lei seg av en sånn skjebne.Klem fra meg 🙂
Man blir jo glad i dyra. Jeg har to puser og de har hver sin personlighet ja. Den ene er så glad i gjester at hun spiser dem nesten opp når de kommer på besøk 🙂
Uffameg så grusomt og trist. Jeg skjønner sorgen din veldig godt, og har jo vært gjennom det noen ganger. Både når man har måttet avlive kjæledyr og når de ble borte på lignende måte. 🙂 Alle kjæledyr har sin egen personlighet og savnes. Et nytt dyr erstatter ikke, men finner sin plass på en god måte 🙂 Klem
det er trist å misse et dyr på en så grusom måte,var nok like greit att dere slapp å se henne ja.
Vi hadde katt selv i 15 år og det kom noen tårer da han døde,vi valgte å ikke skaffe et nytt dyr og det synes jeg er greit i dag 🙂
annebe: Det går an å komme med hvite løgner til små barn, og det kan jo hende at det var sant også. Til et lite barn ville jeg i alle fall ikke sagt at pus hadde blitt drept av ei slåmaskin….bare at pus var død. Ønsker deg ei god helg også! 🙂
natheless: Takk! Ja, det er leit, men ingen kan noe for det.Kattene er godt skjult i langt gras. 🙂
Mariann Sæther Tokle: Denne katten hadde “alt”. Både leken, kosete og morsom. Tidligere har jeg hatt et par katter som aldri kom frivillig på fanget. Violette kom ofte hoppende opp i fanget. Når hun var fornøyd av å bli kost med, hoppet hun ned igjen! 🙂
dedicat: Takk. Ja, vi får se….. det blir ingen ny katt nå før sommeren i alle fall. Kanskje ikke i det hele tatt. Jeg har alltid syntes at den siste katten jeg har hatt har vært den beste! Violetta var veldig spesiell. Det følger jo også forpliktelser og ansvar med et dyr, så den biten skal også vurderes når det først har gått så galt som nå. Skal man reise bort må man ha noen som kan ta seg av katten. 🙂
fruensvilje: Ja, en står jo friere når en ikke har dyr å ta seg av. Det er det som veier for å IKKE anskaffe ny katt. 🙂
Det var skikkelig sørgelig! , og en aldeles nydelig katt. Jeg ble også overrasket over min sorgreaksjon da vår forrige katt ble påkjørt for noen år siden, og tenkte at jeg skulle i alle fall ikke ha noen ny. Men det gikk ikke lange stunden før en ny var på plass…De gjør noe med oss disse dyrene…, og det er bra du fikk vite hva som var skjedd, for det er viktig tenker jeg.
maiken: Ja, sjøl om det var ille, så er det verre å gå å lure på om pusen ligger og pines ett eller annet sted. Det BLIR trolig ny katt her om ikke så lenge………Er rart med det – har nesten alltid hatt katt etter at jeg ble voksen, og jeg savner å ha en kosete katteramp rundt meg! 😀