Hun er jo bare HERLIG den dama!

For et par uker siden søkte jeg etter billett på forestillingen “Gratulerer”!

Stor var min skuffelse da jeg oppdaget at alt var utsolgt!

 

SØREN også!! 

 

For ei som var rimelig nyetablert i Oslo (og temmelig sugen på Kulturlivet i hovedstaden) var dette en STOR nedtur.

Men…jeg ga ikke opp uten kamp!

 

Derfor gikk jeg sporenstreks til Nationaltheateret for å høre om det var slik at det virkelig ikke var en ENESTE billett å oppdrive?

Noen ganger kan sånt lønne seg…

Det VAR nemlig EN billett igjen!!

 

Det kan være noen fordeler ved å være slik laga…

…at en synes det er helt greit å gå ut på byen alene!

Jeg har fått med meg flere “Uoppnåelige” opplevelser på det viset.

 

I går var jeg på forestillingen!

 

Den foregikk på Amfiscenen!

Bildet er knipset før forestillinga begynte. (Det er ikke lov å ta bilder under forestillinga.)

Else sprang litt ut og inn gjennom åpningen der jeg har tegnet grønn pil!

 

Else Koss Furuseth gir jernet. Hun byr på seg sjøl på alle vis.

Hun tør å vise sårbarhet…

… og hun har en fantastisk (og egentlig ganske så uskyldig) form for humor…

 

Jeg har ikke alltid applaudert det hun har gjort på TV, men Else har gått SIN vei. 

Hun har virkelig utviklet seg siden tida som deltager i “Torsdagskveld i Nydalen”.

 

Farens ubetenksomme kommentar etter brorens sjølmord :

“Hvorfor er det de smarte som dør?” (rett etter at Else hadde sagt noe “dumt”) ble håndtert på en måte som bare fikk lattermusklene i sving.

 

Skal man omgås familien Koss Furuseth, er det nok et must at man ikke er altfor hårsår og sjølhøytidelig!

 

En av de viktigste tingene Else lærte hos psykologen (som hun omsider gikk til etter å ha opplevd at to av hennes nærmeste hadde tatt livet av seg) var ordet:

 

NEI!

Det medførte, blant annet, at hun KUN sa ja til å være frontfigur i rundt 65 gratulasjonsvideoer i fjor, (mot det mangedobbelte året før!)

 

Aller høyest lo jeg av en dansesekvens.

Else har definitivt rytmesans, og er ganske så musikalsk (tror jeg faktisk!)

Likevel blir det bare URKOMISK når hun “Tar’n helt” ut i discodansen.

Vesle, lubne, kortbeinte Else, er jo ikke akkurat det man forbinder med en smidig og spretten danser! 

 

Jeg blir rent glad i den dama!

 

Det er ikke så veldig mye vondt i henne, rett og slett!

 

Dessuten er hun MODIG!

Blant annet:

Fordi hun også tør å innrømme at hun kan være litt…

…FEIG…

…fordi hun så gjerne vil være snill og grei…

…og er redd for at en annen skal bli trist og lei!

 

Nå vet jeg ikke om det blir satt opp flere forestillinger, men i og med at det var utsolgt vil jeg jo tro at det er sannsynlig?

 

I så fall:

Anbefales på det varmeste!

 

 

Kveldstemning utenfor Nationaltheateret…

 

Karidansen er klar for Nationaltheateret! 

 

Antrekk:

Kjolen : Et resultat av en byttehandel med Frodithen.

frodith.blogg.no

 

Jeg har fått mye skryt for den, og det er jo ekstra moro når det er en “Gjenbrukskjole”!

Strømpebuksa: Fra den eksklusive moteforretningen HM Rowells (Det høres litt finere ut enn Hennes&Mauritz, synes nå jeg!)

Skolettene: Fra en butikk i Dronningens gate.(Husker ikke navnet).

De er ikke laget av ekte skinn. 

Det koster nemlig tre ganger så mye, og det er IKKE tre ganger bedre – i alle fall så lenge det bare dreier seg om “Skræppskor tel penbruk”!

I forbindelse med pakking av eiendeler før flyttinga, oppdaget jeg at hælen på den ene av de gamle skolettene mine hadde blitt “hul” Sålen hadde rett og slett falt av på hælen!

Da skjønte jeg hvorfor jeg hadde følt meg litt “Låghalt” de siste gangene jeg brukte de skoa!

 

Leiligheten jeg bor i er ikke stor, men det er høgt oppunder taket, så det er ganske mange kubikkmeter med luft her! Da må man lagre i høyden, og bruke gardintrapp! Noen ganger litt upraktisk for ei med litt over gjennomsnittet kraftig høydeskrekk, men det går jo an å be om hjelp når det er noe “Takarbeid” som blir for utfordrende.

Dette med takhøyden (godt over tre meter) medfører også at det er god akustikk her. Jeg har sagt til naboer/husverter at de må gi meg beskjed hvis trallinga mi blir for plagsom. Det er nemlig litt lytt her…

Sånt må man lære seg å leve med når man har valgt å bli…

 

 

…Byfrue!