Den siste lærerjobben jeg hadde før jeg gikk over til å jobbe i helsevesenet…….

……. var ved ei skole litt utenom det vanlige……

 

Det var (og er) en gard der det blir gitt et allsidig tilbud til elever med særskilte behov.

Ved denne skolen var det tilsynelatende ingen regler for hvordan de ansatte skulle gå kledd. Det var mye praktisk arbeid – og noen ansatte gikk derfor i arbeidsklær.

(De hadde for eksempel med seg elever i fjøs og i snekkerverksted – da nytter det ikke med “Fine” klær!)

 

Karidansen jobbet som norsklærer ved denne skolen.

Derfor gikk jeg i vanlige klær.

 

Eller det vil si : I Karidansen-klær….

…….og DET kan jo være litt av hvert!

 

Jeg synes elastiske miniskjørt er gode å gå i.

Jeg fikk aldri noe tilbakemelding om at jeg ikke kunne bruke det mens jeg jobbet ved denne skolen.

(Nå snakker jeg ikke om LÅRKORT altså…….

…….mer sånn “Litt ovenfor knærne”!)

 

Da jeg begynte å jobbe som assistent i helsevesenet, tenkte jeg ikke over at det var andre regler som gjaldt. De ansatte brukte jo ikke uniform, for det er ikke en institusjon eller et sjukehjem vi jobber på.

 

Da jeg hadde vært i boligen i noen måneder, ba leder meg en dag om å komme for en liten prat.

Jeg fikk vite at noen hadde klaget over måten jeg gikk kledd på.

Det var skjørtelengden som var problemet……

 

Først ble jeg litt irritert. Hvorfor kunne de ikke si det rett til meg i stedet for å “Gå bak ryggen”?

 

Men……..

…..så er det jo gjerne litt “enklere” å ta det “ad omveier” enn  å si det direkte til den det gjelder.

(NB : De som hadde “sagt fra” er IKKE blant mine kolleger i dag. Dette er noen år siden!)

 

Det som kanskje gjorde meg ekstra irritert var at noen av “angiverne” sjøl…………

………. kunne finne på møte opp på jobb i shorts og singlet…….

………..på en ekstra varm dag.

 

Jeg synes de samme reglene bør gjelde for alle.

Om man er “Ung og fager”, skal man likevel følge klesinstruksen på arbeidsplassen.

 

 

Her er skjørtet jeg ofte brukte……..

 

Når jeg står rett opp og ned virker det ikke så kort……

…..men når jeg bøyer meg, (noe man ofte må i helsevesenet)……….

……kan det nok bli litt vel mye “innsyn” oppunder stakken.

 

Jeg skjønner jo det………

 

 

Nå fikk jeg forresten lyst til å komme med et lite sitat fra ei Vidar Sandbeck – vise :

“Og ho Anna I Lund trødde gali og datt…..

….ho synte fram slikt som var gjømt da ho satt!”

 

Nå vet jeg ikke om a’ Anna brukte miniskjørt akkurat…….

……. men var stakken løs og ledig……..

……..så kunne det jo bli litt “innsyn” hos a’ Anna og …….

……. om a’ datt!

 

 

Det er gjerne en del “uskrevne lover” på en arbeidsplass.

Når det gjelder f. eks mobilbruk, har vi en regel om at vi ikke skal sitte på fellesarealet med mobilene våre.

Mobiler skal oppbevares på kontoret.

Skal vi sjekke dem, så gjør vi det der.

 

Det er ikke noe poeng i å være “nazi” – altså pirke på hverandre for både dette og hint.

Litt romslighet bør det være…….

 

Likevel :

Kommer det “nye” folk/vikarer som sitter veldig mye med mobilen på fellesarealet, har jeg begynt å si i fra om “Hva som gjelder”.

 

Alle tar ikke sånt like pent……

……og jeg kan sikkert risikere å bli litt uglesett og “passet på” tilbake.

 

“Pass dine egne saker ……

……. di j…. føkkings hurp’kjærring!”

 

(Å jada – jeg har jo kjent på DEN hevngjerrig – følelsen sjøl……..

…….når jeg har blitt “korrigert”  – enten det ha dreid seg om mini – skjørt eller noe annet.

Og det til tross for at jeg VET at det er en forsvarsmekanisme –  og TEMMELIG barnslig av meg.)

 

For…….JEG sjekker jo også mobilen min (både meldinger og e-post) noen ganger i løpet av en arbeidsdag.

 

Det dreier seg imidlertid om en SVÆRT liten del av tida – kanskje til sammen  rundt ti minutter i løpet av ei vakt.

 

Særlig mye mer bør det heller ikke være synes jeg………..

………… når man har betalt lunsjpause og derfor skal være tilgjengelig hele tida.

 

 

For 20 år siden hadde de færreste av oss mobil……..

Hvordan klarte vi oss da……..

…..egentlig???

 

 

Jeg synes uansett det er mye mer realt å gjøre en ny kollega/vikar oppmerksom på “husreglene”……….

…….enn å ergre seg over særdeles flittig mobilbruk (Eller “feil” klesdrakt)……

 

…….og kanskje velge å “tiske i krokene” i stedet!