“Skal vi ta to glass vin, eller?”

Den unge jenta er langbeint og lyshåret.

Håret er samlet i en høy hestehale.

Det lette småblomstrete sommerskjørtet er kortkort,

og avslører brune, veltrente ben.

 

Hun sier ordet “glass” med syltynn L.

 

Jeg har forvillet meg til bortimot beste vestkant,

og har gått inn på “Oslo Raw” i Skovveien.

(Det lyder litt finere med “skov” enn med “skog” kanskje?)

 

Det er liksom en annen atmosfære her

enn i de omgivelsene jeg vanligvis ferdes i.

 

De som besøker stedet ser annerledes ut, og virker annerledes.

Klærne, måten de snakker på…

Jeg klarer ikke helt å definere hva det er, men jeg merker det.

 

Joda, jeg er nok forutinntatt.

Stigmatiserer og stempler gjør jeg også,

og det så det griner…

 

Jeg glir ikke akkurat rett inn i miljøet

der jeg sitter med rumpetaska og ryggsekken…

 

Da jeg flyttet til Oslo, leide jeg først ei lita leilighet i denne delen av byen.

Jeg syntes det var fint å bo der da, og ble lei meg da leiligheten skulle selges,

slik at jeg måtte flytte.

 

Men…jeg har aldri “sett meg tilbake”.

Til tross for at det er litt mer synlig “rølpings” i nærmiljøet her…

…og til tross for at jeg kan være ei skikkelig prippen, striks hurpe,

så føler jeg mer mer “heme” på østkanten.

 

I blokka her er det trivelig å bo!

 

Det var fint inne på Oslo Raw, da.

Jeg kjøpte en kokos-yoghurt med frukt

og med peanøttsmør på toppen.

 

Akkurat det med peanøttsmøret var jo midt i blinken for meg!

 

Knallgodt var det!