Utidig Utspørring…?

 

Det er så fort gjort…

Når jeg møter nye mennesker som på et eller annet vis vekker min interesse.

Plutselig kan jeg ta meg sjøl i å stille litt for mange spørsmål.

Noen ganger har jeg garantert blitt oppfattet som “grafsende”.

Faren min kalte fenomenet: “Å rekkje småtarmer”.

 

 

Nylig ble jeg invitert med på restaurant.

 

Servitøren viste seg å være av det snakkesalige slaget.

Ganske raskt spurte hun om hvor vi kom fra.

Venninna mi og jeg har noen likhetstrekk i dialektene, sjøl om det er mer enn tredve mils avstand mellom stedene vi har vokst opp på.

Det viste seg at servitøren hadde trådd sine barnesko på Hedemarken. Hun hadde dradd kjensel på min dialekt.

Hun ga uttrykk for at hun syntes det var godt å bo i byen, og å ha kommet seg vekk fra “gardina som lea seg i glaset”.

Men så skjedde det ironiske:

Hun ble tydeligvis litt nysgjerrig på meg da hun forsto at jeg antagelig hadde bodd i nærheten av der hun hadde vokst opp.

Jeg fikk spørsmål om yrke…

Det svarte jeg på…

Så lurte hun på hvor jeg hadde jobbet…

Da kjente jeg at jeg syntes dette begynte å bli litt for nærgående i en slik setting…

…så jeg svarte nokså rundt og unnvikende…

Men…hun tok ikke hintet, og fortsatte utspørringen.

 

Det neste hun ville vite var hva unga mine het.

Nå ble det vanskelig å svare i hytt og pine, uten å avvise…

…men jeg kjente bare at nok var nok!

Så…

…jeg sa rett ut at jeg ikke ville svare på det, nettopp fordi jeg synes det var godt å få være litt anonym i Oslo.

Nå var jeg nemlig rimelig sikker på at hun og jeg antagelig hadde noen felles bekjente…

 

Jeg syntes det var ubehagelig å avvise henne, for jeg merket at hun ble spak…

Rett etterpå forlot hun bordet vårt med ordene: “Nå skal dere få matro…”

Under resten av måltidet var det en annen kelner som fulgte oss opp…

Det var godt!

 

Dette var en læring for meg, både i grensesetting og i det å tenke over min egen adferd.

Jeg kjente nemlig også på en viss nysgjerrighet overfor henne.

Hvem var hun?

Imidlertid priset jeg meg lykkelig over at jeg ikke hadde spurt, for da hadde jo jeg også måttet avsløre min identitet.

 

Det går fint an å ha en hyggelig samtale når man møter nye mennesker, uten at det betyr at man skal bedrive utidig utspørring eller “brette ut hele livshistoria si”!

 

Når jeg rømmer fra “Bygdedyret” og “Gardina i Glaset”, så er det kanskje viktigst å være bevisst det bygdedyret som bor i meg sjøl.

Det er det dyret det er aller viktigst å legge igjen, for ellers har jeg det jo med meg hele tida!

 

Så er det den biten med å være proff i jobben.

I denne settingen opptrådte servitøren nokså uprofesjonelt.

Hun glemte et øyeblikk at hennes rolle hovedsakelig var å yte service og å holde seg litt i bakgrunnen.

I stedet endte hun opp med å bli litt for nærgående, intens og slitsom.

 

Jeg har begynt i en jobb der jeg, i enkelte sammenhenger, må være veldig bevisst på å balansere det private med det profesjonelle. Den balansegangen kan det ta litt tid å beherske. Jeg kommer nesten garantert til å feile, og det har jeg snakket med min leder om. Jeg tror vi vil klare å snakke om det på en åpen og voksen måte dersom det skulle skje; sjøl om det sikkert vil føles litt ubehagelig og leit. Det er imidlertid viktig å tenke gjennom sånne ting; være i forkant på et vis.

 

Restaurantbesøket var en gave til meg på mer enn en måte…

Jeg håper servitøren også lærte av dette, uten å dra med seg skamfølelse over å ha trødd litt feil.

Jeg tror vedkommende er et snilt og velmenende menneske, som egentlig bare hadde til hensikt å være hyggelig og forekommende…

 

Så tok nysgjerrigheten overhånd…

….og så ble det litt i meste laget.

 

 

 

12 kommentarer
    1. Jeg har nok vært i lignende situasjoner gjennom livet mitt 😀 Jeg syns du taklet det på en veldig flott måte. I en annen setting så hadde kanskje samtalen utviklet seg anderledes. Men akkurat der var du kunde og hun skulle yte service, ikke drive med utspørring, Det er ikke lett.. men greit å ha noen gode følehorn i sånne situasjoner. 🙂 Lykke til i nyjobben., den har jeg ikke hørt så mye on,,,,,

      1. Ja, i en annen setting hadde jeg kanskje reagert annerledes. Jeg ville kose meg sammen med venninna mi (som jeg sjelden treffer),i stedet for å bruke så mye tid på en nyfiken servitør…

    2. Ikke lett å balansere alt i livet. Men hun trakk seg nok tilbake og tenkte seg om. Noen ganger grafser folk for mye og andre ganger bryr vi oss for lite. Viktig at vi respekterer hverandre når noen synes nok er nok. Godt du fikset det og kunne kose deg videre.

      1. Noen ganger er det klokt å stoppe opp og spørre seg sjøl om HVORFOR man spør. Er svaret: “Av ren nysgjerrighet”, kan det være klokt å stoppe opp litt. Ellers er det jo viktig å vise omtanke og interesse; men det er noe helt annet enn grafsing i andres privatliv.

    3. Fint å kunne klare å sette grensene selv, når noen ikke tar hintet. Jeg har også begynt å sette ned foten litt mer hvis det er noe jeg trenger å si fra om.

    4. Dette løste du på en flott måte! Greit å få satt ned foten! Det er ikke bra å være for nysgjerrig heller da…. men heller ikke uinteressert! Klem <3

    5. Cluet i serviceyrker som f.eks i resturantbransjen, er godt utviklede sosiale antenner. En bør faktisk inneha evnen til å ‘lese’ kunden, samt å la de få ‘the front seat’ når det kommer til å styre samtaler av den typen du refererer til her. I mine øyne, syntes denne ansatte å ha pushet det hele så langt utover sidelinjen at det føltes skikkelig kleint på hennes vegne..

    6. Jeg er så enig med deg. Det verste jeg vet er når jeg treffer noen fra samme by som meg (som jeg ikke kjenner) og de på død og liv skal begynne med kjenner du den og den og skal vite alt om deg. Den eneste plassen jeg føler total frihet er når jeg er i USA.

      1. Det er så sørgelig fort gjort. Jeg har garantert “forgrepet” meg i noen sammenhenger, men tror jeg ville ha besinnet meg i jobbsammenheng. Det var en nyttig erfaring for meg, og veldig bevisstgjørende på flere måter.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg