Utholdenhet – og de små skrittene…

 

Jeg har alltid beundret folk som jobber jevnt, trutt og målrettet.

De som er tålmodige og som tåler at ting ofte må ta litt tid.

 

Kanskje har jeg beundret denne egenskapen, fordi det er noe jeg har savnet hos meg sjøl?

 

Jeg har alltid vært utålmodig…

Når jeg ikke har sett resultater ganske fort, har jeg ofte trukket meg unna og gitt opp.

 

Jeg har vært veldig var for kritikk og korreksjon.

Jeg har hatt lett for å sammenligne meg med andre, og fryktet at jeg skulle komme til kort.

Dessuten har jeg vært livredd for avvisning.

 

Om jeg for eksempel skal bygge opp en virksomhet knyttet til salg…

…eller en annen form for sjølstendig virksomhet…

…er jeg pukka nødt til å takle avvisning…

…igjen og igjen…

uten å ta det personlig!

 

Om jeg ønsker å bli i bedre form, nytter det ikke å hardtrene i ei uke…

…og forvente at jeg skal være topptrent den sjuende dagen!

 

Det nytter heller ikke å begynne et nytt og bedre liv…

…med råkost hver mandag morgen…

…og avslutte dagen…

…med en diger marsipangris med sjokoladetrekk!

(Dette var sjølsagt bare et tilfeldig eksempel – jeg har jo aldri gjort noe slikt! 😉 )

 

Å slå seg i hodet, og dømme seg sjøl som “helt håpløs” hjelper heller ikke.

 

Om jeg tenker etter, har det så absolutt ikke vært slik at jeg alltid har gitt opp før jeg har nådd målet.

Jeg har også vist stayer-evner i enkelte sammenhenger.

 

Akkurat nå er jeg jo veldig fornøyd med at jeg har trent hjemme i stua nesten daglig siden i mars.

 

Jeg holdt ut så lenge at jeg begynte å merke resultater.

Ikke de store og “imponerende”

…men nok til at jeg har klart å fortsette.

 

Under her har jeg knipset et bilde fra boka: “Yoga-en livsstil” av Maya Fiennes.

Det er dette det handler om:

Sjøl om utgangspunktet ikke er så bra, så er det nesten alltid muligheter for framgang.

 

Innimellom tar jeg en sløvedag uten noen som helst form for trening…

…helt uten dårlig samvittighet.

Hvile er også viktig!

Etter en dags pause har jeg ofte merket at øvelsene går ekstra lett.

Sener og muskler har hatt godt av hvilen.

 

 

Er utholdenhet alltid et tegn på styrke?

Ikke nødvendigvis.

I noen sammenhenger i livet kan det være greit å ta et skritt til siden.

Rett og slett kjenne etter om akkurat denne kampen er verdt å kjempe.

 

Det som tilsynelatende kan se ut som utholdenhet og styrke, kan faktisk være et tegn på manglende vilje til å innse realitetene.

Å gå i gamle fotspor og utsette…

kan være en måte å holde seg oppe på.

 

Gjennom livet har jeg nok (mer enn en gang) prøvd å skyve ting foran meg.

Rett og slett fordi det har vært mer behagelig enn å ta affære…

…eller sette strek for noe.

 

Noen ganger er det slik at det ikke nytter å vente til jeg føler meg klar…

…til å avslutte noe…

…eller til å begynne med noe helt nytt og ukjent.

Jeg må bare bestemme meg for å gjøre det. 

 

I videoen forteller jeg, (blant annet) om hvordan det gikk da jeg bestemte meg for å begynne på treningsstudio for noen år siden:

 

 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Ja, det med å bestemme seg er viktige saker. Jeg tok et valg for et års tid siden, jeg må enten snu og jobbe meg oppover her jeg er, eller jeg må finne annen vei. Det hjalp å endre holdning der jeg var. 😊

    2. Fint innlegg kari – og det er mye slik du beskriver det. De små fremskritt – og man merker det i Yoga… plutselig klarte man noe som var umulig for litt siden <3

      klem

    3. Hihi, det er nok på godt og vondt det der! Noe er vi flinke til å gjennomføre – og vi er overmåte utholdende – annet skyver vi foran oss og håper det “ramler av i svingen”…… klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg