Trege Trikketurer, Ilsk Karidans…og et bilde på Kjærlighet…

 

Trikken er et ganske sjarmerende framkomstmiddel synes jeg.

Det er trikk som er nærmeste offentlige transport-middel her jeg bor.

Gå jeg litt lenger ned i “gutua”, kan jeg ta bussen, men da må jeg bytte til en annen buss eller trikk på Solli plass.

 

Ofte velger jeg å gå ned til sentrum.

Til Oslo S. bruker jeg rundt 30 minutter hvis jeg går i raskt tempo.

Den trikken som går nærmest, har bare avgang hvert 20. minutt for tida…

Ofte er den forsinket…og den knirker og går…

 

Noen ganger har jeg dårlig tid…

Da blir jeg irritert på den trege trikken…

 

Her om dagen satt jeg og uffet meg ille (inni meg) over køkjøring…

…drosjesjåfører som snudde bilen midt i gata foran trikken…

…og andre bilister som kjørte ut i krysset, og ble stående midt i trikkesporet

…foran trikken som hadde grønt lys!

 

Makan!!

Riktig ilsk begynte jeg å bli!

 

Så…plutselig fikk jeg øye på dem…

 

De sto på trikkestoppet utenfor Nationaltheatret…

Eller – det var bare den ene som sto…

Den andre var godt innpakket i en sele…

…og sov tilsynelatende så inderlig godt…

 

Det var en ung mamma som sto der, med babyen sin i en bæresele på brystet…

Hun var lutrygget på grunn av vekten hun bar på…

Hun hadde på seg lys joggebukse og hettegenser…

Ansiktet var blekt og usminket.

Håret var litt bustete…

 

Kanskje hadde det vært ei urolig natt…?

 

Det jeg imidlertid la aller best merke til ved den unge kvinnen…

…var hånda hennes...

…som lå beskyttende over babyen hode…

Hun virket så spinkel og sårbar der hun sto…

…mens hun holdt rundt ungen sin…

 

Jeg glemte trege trikker og dårlig tid…

…for jeg syntes at hun og babyen var et så vakkert syn…

 

Da trikken omsider knirket videre, så var jeg liksom ikke klar…

 

Tida hadde stått litt stille…

…for jeg hadde vært vitne til et øyeblikk av omsorg og kjærlighet!

 

I Vigelandsparken er det flere statuer som viser kjærlighet mellom foreldre og barn:

Mor og spedbarn…

Mor med litt eldre baby…

 

Stolt pappa med to små krabater…

Når ungen blir større kan far og barn leke mer uvørent…

 

Mor kan også leke…

 

Her er det mange uttrykk for kjærlighet og hengivenhet og glede…

 

4 kommentarer
    1. Merkelig rart det der, hvordan man kan rives ut av øyeblikket av et glimt av ett eller annet våre sanser fanger inn, og komme i et helt annet modus på sekunder 😀 Ha en flott og irritasjons fri lørdag 😀

    2. Så flott øyeblikk 🙂 Jeg blir ofte tatt i sånne øyeblikk, hvor noe skjer som er helt uventet. Som da de to rumenske jentene plutselig danset litt i gatene 🙂 Mens de møtte blikket mitt glad, når jeg satt i bilen 🙂 Håper dagen har vært god 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg