Jeg tar meg i det stadig vekk…

…at jeg har en følelse av travelhet inni meg.

 

Egentlig har jeg slett ingen grunn til det.

 

Da unga var små, hadde jeg virkelig mye å gjøre.

Det var langt fra hver dag jeg hadde mulighet til

å gjøre noe så trivielt som å ta meg en dusj alene,

eller sette meg i godstolen med ei bok.

 

Nå har jeg god tid til å gjøre ting jeg har lyst til,

men jeg sliter litt med å samle meg.

Det handler om at jeg ofte har denne følelsen av travelhet inni meg.

 

Det er bare jeg som kan gjøre noe med det.

 

Noe av det som hjelper meg er å skrive dagsplan.

Innimellom gjør jeg det.

Den trenger ikke inneholde mange punkter.

 

Det gjelder bare å få gjort det.

Noe så banalt som:

• Kjøpe en rull med tape på Nille.
• Gå med all søpla.
• Støvsuge i stua.
• Vaske sengetøy og håndklær i vaskekjelleren.

 

Dette har vært noen av formiddagens gjøremål.

Om en drøy time går jeg på jobb

i forvissning om at i alle fall disse tingene er unnagjort.

 

“Nå er det gjort!”

Det er en god følelse!

 

For å unngå å glemme alt jeg tror jeg skal huske,

lagrer jeg det ofte i kalenderen på telefonen.

Jeg lagrer det på en slik måte

at jeg får en påminnelse i god tid på forhånd.

Ellers kommer det gjerne som “Jula på kjerringa”!

 

Nettmøter og webinarer…

Noe som skal betales eller sendes pr post…

Det er stadig noe.

 

At jeg lager meg en form for oversikt,

tar bort noe av travelhet-følelsen.

 

Jeg blir slett ikke mer effektiv av å stresse…

…gjøre flere ting på en gang…

…og gape over for mye…

 

Når klokka oppleves som en “fiende”…

(Men jeg bruker sjelden armbåndsur.)

 

Det kan fort bli mye jobb ut av at jeg stresser.

Dyrt kan det også bli.

Noen ganger til og med farlig!

 

En ting om gangen…

Dette må jeg jevnlig minne meg sjøl om!