Tenk om han bare hadde skrevet det?

Journalisten i Dagbladet altså…

 

Tenk om han bare hadde skrevet en slags

tørr, “faglig begrunnet” analyse av tekst og melodi?

 

Bare noe helt saklig, pent og pyntelig noe?

 

Tenk om han bare hadde skrevet “stuerene” ord

i stedet for å bruke ord om noe…

…som (strengt tatt) beskriver det som hører hjemme i doskåla?

 

Hva skulle vi ha blitt sinte for da?

Hva skulle vi ha engasjert oss i?

Hva skulle ha vært det store samtaleemnet i dag?

 

 

Den siste gangen jeg fulgte med på hele Grand Prix showet

var da Aleksander Rybak vant i 2009.

 

Jeg var på et sted der det ikke var TV, så jeg hørte finalen på radioen.

Det var faktisk litt fint, for da kom sanger og melodi mer i fokus.

 

Jeg slapp å se alle synkrondanserne som pleier å vrikke rundt på scena.

(Det valget har jeg fortsatt, for jeg kan bare lukke øynene;

men så er jeg så nysgjerrig at det klarer jeg ikke…)

 

Grand Prix har jo alltid vært show,

men nå har showet overtatt “hele showet”.

Musikken har kommet nokså i bakgrunnen.

 

Omtrent slik så vignetten ut i “Gamle Dager”.

Den gangen jeg satt klistret til skjermen for å få med meg Melodi Grand Prix. 

 

Jeg synes ikke årets vinnerlåt er spesielt fengende,

Jeg syntes ikke det er noe spesielt ved den i det hele tatt.

 

Angriper jeg artisten ved å skrive det?

 

Jeg har ikke tatt stilling til om noen andre burde ha vunnet.

Akkurat det kan jeg ikke ha noen mening om.

Jeg har nemlig ikke hørt på noen av de andre sangene.

 

Jeg hører av og til på “Euphoria”. (Sangen som vant MGP i 2012).

Den har noe ved seg som gjør at jeg husker den.

 

Teksten er jo veldig enkel, faktisk nokså banal…

…men melodien er fengende.

 

Før jeg begynte å skrive dette innlegget,

så jeg på videoen med Loreen fra Grand Prix finalen i 2012.

 

Under det meste av fremførelsen står hun på scenen alene,

kun støttet av lyseffekter.

Hun synger uanstrengt, til tross for at hun samtidig

gjør en del “akrobatiske øvelser” som krever en viss styrke og kondisjon.

 

Mot slutten av fremførelsen kommer en mannlig danser på scenen.

Dette understreker handlingen i teksten.

Derfor oppfatter jeg det ikke som maskinmessig, meningsløs “støy”.

 

 

Da jeg så på klippet av årets norske vinnermelodi…

…ble jeg verken berørt av selve sangen,

av englekostymet eller av djevelkostyme-danserne

som synkronvrikket på hver side av sangeren.

 

Men…

…jeg føler ikke at jeg angriper artisten(e) ved å skrive det?

 

Den totale pakka appellerte til mange.

Derfor vant denne sangen.

 

Det har jeg ingen problemer med å akseptere.

 

Sånn er det med den saken.