I fjor sommer fikk jeg meg en aldri så liten tankevekker…

Jeg skulle nemlig forsere en murkant som var rundt 60-70 cm høy.

Dette for å komme meg opp på “neste nivå”, som var en gressplen.

 

Eplekjekt satte jeg det ene benet på toppen av muren…

Men…da resten av skroget skulle følge etter…

…holdt det på å ende med knall og fall!

 

Lårmuskulaturen og balansen var rett og slett for dårlig til at jeg klarte å komme meg opp på denne måten.

Litt beskjemmet måtte jeg sette kneet på kanten og kravle meg opp…

…på en særdeles lite elegant måte…

 

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å forsere denne muren på noen bedre måte i år.

Men, jeg kjenner at jeg er blitt litt sterkere, spenstigere, smidigere…

…og sprekere.

Noen kilogram er dessuten borte siden i fjor sommer, så lårmusklene hadde nok hatt en enklere oppgave nå.

 

Jeg leste et sted at det faktisk var viktigere med lett styrketrening enn med kondisjonstrening når en begynte å dra på åra.

Særlig var det viktig å ha gode lårmuskler.

Det er jo logisk.

Om bena knapt bærer deg, så blir det ganske mye du ikke vil bli i stand til å utføre!

 

Jeg tenker at jeg “tar en for laget” ved å holde meg i brukbar form – både på kondisjons- og styrkesiden.

Sjansen for at jeg vil bli en stor belastning for helsevesen og samfunn på mine eldre dager, reduseres betydelig…

…om jeg gjør en innsats for å minske risikoen for å pådra meg de typiske “Livsstilsjukdommene” som det er så mye snakk om.

 

I vinter var det noen som tipset meg om at det å ta trappa i to trinn var veldig gunstig for lår- og setemuskulatur.

Jeg har ikke tatt mål av meg til å få noen spenstig sprettrumpe. Det toget har gått.

Dessuten er nok det med sprettrumpe en av de tingene det ikke er så lett å trene på seg når en ikke er utstyrt med så kraftig rumpemuskulatur fra naturens side.

Dessuten:

Det viktigste med å ha noenlunde god lårmuskulatur og balanse…

…er jo å ha god bevegelighet og å unngå fall og brudd.

 

Å gå tur i relativt raskt tempo er en behagelig form for trening, synes jeg.

Minuset er at det ikke hjelper så mye på spenst og styrke.

 

Så altså:

Der kommer trappetreninga inn i bildet….

 

 

Fire og ei halv slik trapp må jeg “bestige” for å komme meg opp til leiligheten i tredje etasje.

Det er fin trening. Særlig hvis jeg tar trappeturen mange ganger om dagen…

(Det er langt fra hver dag jeg gjør det.)

 

Jeg tok bare ett trinn om gangen da jeg kom bærende med handleposene i dag.

Egentlig burde jeg jo ha tatt to…

…for å få ekstra uttelling av den ekstra belastningen handleposene medførte…

 

Det er moro å merke resultater av det en har holdt på med i noen måneder.

Det er ikke så mye som skal til for å oppnå bedring.

 

Ofte har jeg lyst til å “skulke” yogaen og styrketreninga.

I går var en slik dag.

Men…da kvelden kom, tok jeg meg på tak og utførte de 20 minuttene med yoga. 

Dessuten hadde jeg gått over 10.000 skritt før på dagen.

 

Jeg gikk til sengs med en god følelse!

 

“Jippi, dætta går veien!”

 

Det er greit å “skulke” noen dager…

…innimellom…

…men ikke flere dager på rad, og stadig vekk, så fremt man ikke er skikkelig skral og er tvunget til å hvile.

 

Det er flere av mine bloggvenner som har tatt rev i seila med kosthold og trening i det siste.

En av dem er “Utifriluft”

Hun har gått ned mange kg ved hjelp av kostomlegging og lange turer.

Det har vært rene “Bli ny-reisen”!

 

Frøken Utifriluft  (som hun gjerne kaller seg) er friluftsmenneske på sin hals.

Hun tar mange flotte bilder ute i naturen.

Dessuten er hun ei vennlig, ujålete og “fresk” dame med mye humor og en lun replikk!

(Jeg har møtt henne på bloggertreff to ganger!)

 

Det er veldig inspirerende når det er flere bloggere som gjør noe “sammen”! 

Da kan vi jo heie på hverandre!