Noen ganger er jeg alt dette!

Jeg kan bli skikkelig fornærmet.

For eksempel dersom jeg føler meg avvist eller forbigått.

 

Om ikke lenge skal jeg i et jobbintervju.

 

Jeg tror jeg kommet til å takle det fint dersom jeg ikke får jobben.

Ikke vet jeg helt sikkert om jeg vil ha den om jeg får tilbud om den heller.

Først må jeg vite mer om hva den innebærer.

I denne jobben vil personlig kjemi ha svært stor betydning, både i forhold til arbeidsgiver og kolleger.

 

Det betyr ikke at noen er “dårlige” eller at et “nei” er et personlig nederlag.

 

Så er det ikke alltid like enkelt å la være å ta noe personlig…

…i den forstand at jeg fullt ut innser at en avvisning ikke betyr at jeg generelt ikke er “god nok”.

 

Nylig fikk jeg kjenne på noe som opplevdes som en avvisning.

Det dreier seg verken om et personlig forhold eller en jobb.

Faktisk er jeg ikke en gang sikker på om jeg virkelig ville bli med på det jeg fikk “nei” til.

 

Så hvorfor ble jeg sår og fornærmet likevel…?

Det handler nok ikke bare om det ene “nei’et”, men også om ting som skjedde i forkant.

(Dette er absolutt ikke noe veldig alvorlig. I den store sammenhengen dreier det seg om en “bagatell”!)

 

Her er det uansett viktig at jeg har fokus på egne reaksjoner heller enn å ha fokus på “Den Andre”.

Med fornuften vet jeg det så inderlig vel, men følelsene henger ikke helt med i svingene.

 

Av erfaring vet jeg at det nå er viktig å unngå å rakke ned på den jeg er fornærmet på.

Jeg kan godt innrømme at jeg er sur.

At jeg tenker tanker som jeg forbinder med det å være rimelig dum og barnslig!

 

 

Det er godt å ha noen å dele tankene med.

Venner, som i likhet med meg, skjønner at dette handler mest om mine følelser.

Venner som sier:

“Jeg forstår at du kan føle det slik nå!”

Altså folk som ikke henger seg på “Medholds-Bølgen” og sier :

“Det var dårlig gjort, asså!” 

 

 I mellomtida godtar jeg at jeg er snurt…

…og at jeg må bruke litt tid på å bearbeide det hele.

 

I begynnelsen av  video-opptaket i dette innlegget, høres en lyd, som til forveksling høres ut som en skikkelig smellfis.

Det var antagelig naboen i etasjen over som dro noe over gulvet.

Jeg må innrømme at jeg funderte litt på om jeg skulle legge ut videoen på grunn av dette.

For:  Tenk om noen skulle komme til å tro at jeg virkelig sto der og prompet høylytt mens jeg snakket!

 

Nå sier jeg fra for sikkerhets skyld da…

…bare for å…

 

…helgardere!