Akkurat det påsto i alle fall Anne Lindmo at hun hadde gjort!

Jeg lo godt da jeg så video-snutten der hun nærmest forbannet sin egen, nye mobil…

…og dømte den til en tilværelse som…

 

…brevpresse!

 

Anne L. har jo tilsynelatende alt på stell.

En herlig formidlingsevne har hun også!

Dessuten er det denne berømmelige gjenkjennelses-faktoren:

“Åååå, det er itte bære meg! Tel å med a’ Anne Lindmo går det i ball førr…

…på grunn tå det at a itte har tilstrekk’li me’ teknisk talent!”

Jeg får så lyst til å ta en kaffe med  Anne L. når hun blottstiller sin egen “udugelighet” på denne måten.

Å du, som vi skulle ha glist!

 

Stadig vekk får jeg påminnelser om at telefonen min er klar for å “oppdateres”.

Jeg vegrer meg i det lengste, men til slutt gjør jeg det…

…bare for å slippe det evinnelige maset!

 

Helst vil jeg at telefonen skal være som den er!

Det noe trygt og kjent ved det…

Jeg har jo liksom lært meg det mest nødvendige for å kunne bruke den slik jeg vil!

 

Når den oppdateres, blir det jo forandringer.

Og da kommer frykten:

“Tenkj om det har vørti slik at je itte får tel alt jeg fekk tel før oppdateringa?”

Med tørr munn og klump i magen sjekker jeg ut om de oppdateringsfolka har funnet på noe innviklet skit som jeg må lære meg…

…på nytt og på nytt?!

 

Jeg oppdaterte telefonen i forrige uke…

Det ser jo ut til at det har gått bra.

 

Men…jeg har problemer med den nye pc’en.

(Som jeg kjøpte høsten 2019).

Den forlanger passord for at jeg skal kunne skrive dokumenter på “word”!

 

Sånt har jeg aldri vært bort i på noen pc før!

Makan til tull!!