Frodith har skrevet et innlegg om dette temaet:
Å glede andre – en skikkelig egotripp?
“Den største gleden du kan ha , det er å gjøre andre glad!”
Ja, visst er det skikkelig trivelig å se at andre blir glade!
Hvis jeg for eksempel kjøper to billetter til en teaterforestilling JEG har lyst til å se…
…og gir den ene i gave til ei venninne…
Hvem er det egentlig jeg gir gaven til?
Jeg bør i alle fall “sondere terrenget” litt på forhånd, slik at jeg i tilfelle vet at det er en forestilling denne venninna virkelig har lyst til å se.
Av og til kan det som ser ut som ren omsorg, OGSÅ være å dekke et behov hos seg sjøl. Selvfølgelig skal jeg ikke slutte å vise andre omsorg av frykt for at det kan ligge et element av “egne behov” i det. Det skader imidlertid ikke å være litt bevisst på hva HOVEDmotivet for handlingen er.
“Jeg får så dårlig samvittighet hvis jeg ikke drar på besøk/inviterer N.N.”
Ja, så dekker jeg kanskje et behov for å bli kvitt min dårlige samvittighet da, hvis jeg gjør det…
Om N.N. faktisk setter ordentlig pris på mitt nærvær, så er jo alt vel og bra, men da må jeg jo være rimelig trygg på at det ER slik. Mange vil merke om et besøk blir gjort av REN “plikt”, eller om det er noe jeg gjør fordi jeg har LYST. Noen ganger kan også det som i utgangspunktet fortoner seg som “Plikt” også vise seg å bli riktig så koselig.
Forresten: GIR jeg en klem, eller TAR jeg en klem? Eller…. FÅR jeg en klem?
Som regel er en klem noe koselig…
…men det er ikke slik at jeg har lyst til å klemme alle jeg møter på. Er jeg i tvil om noen har lyst til å få en klem av meg, så nøyer jeg meg kanskje med et håndtrykk eller en forsiktig berøring på armen. Da føles det ikke så “nært”. De fleste (inkludert meg) “tåler” det – uten å bli skremt.
ja det er noe i dette,jeg har i grunnen ikke tenkt så mye på dette temaet før frodith skrev om det,men har virkelig blitt mer bevist etterpå :=)
Ja, det er ikke så dumt å tenke over det. En kan faktisk “lette” samvittigheta hvis en klarer å se at det er et elemenet av “egoisme” i det.
Hmmm – så sant det du sier! Tenker ikke så ofte på det, men det er jo helt riktig….. kanskje bør en bli litt mer bevisst….. 🙂
Ja, det kan være en “Skjult agenda” som vi faktisk ikke er klar over en gang. Vi skal jo ikke slutte med å vise omtanke av den grunn – det kan jo være bra for alle involverte at man gjør noe BÅDE for seg sjøl og andre i samme slengen!
Jeg tenker litt at samvittigheten ikke er noe man kan styre sjøl den lever sitt eget liv inni meg.
Vi styrer jo ikke tanker og følelser. Handlingene vi utfører (som en følge av tankene og følelsene) kan vi til en viss grad styre. I alle fall hvis vi skjønner hvilke mekanismer som ligger til grunn for handlingene.