“Har døkk sett no’n brennmaneter her?” 

Mannen og dama som lå og duppet i vannskorpa kunne berolige meg…

Ikke en eneste brennmanet i sikte…

 

Men:

Nissekusinen hadde sett to stykker da hun og mannen badet dagen før…

…så det var best å være på den sikre siden.

 

Jeg har blitt ei pingle når det kommer til vanntemperatur også.

 

I går var det ca 20 grader i vannet.

Like fullt tok jeg i bruk “step by step”, (eller langpinings-metoden om du vil) da jeg skulle bade.

 

Mannen til Nissekusinen hoppet rett ut i.

 

For meg er sånt utenkelig.

Jeg er redd for å få kuldesjokk.

Dessuten er det ekkelt å få vann i ørene.

 

Men…

…da Nissekusinen kom tuslende ned til vannet iført disse…

 

…tenkte jeg i mitt stille sinn…

…at jeg i alle fall skulle rekke å “hæle meg” (få skrotten under vann) før henne…

 

Den gang ei…

Jeg ble rett og slett for “gruval” og treg…

 

Det gjorde litt vondt i konkurranse-instinktet..

…men det var faktisk deilig med et bad…

…da jeg omsider kom så langt!

 

Badeplassen ligger en snau kilometer fra hytta.

Hjemveien er en eneste lang oppoverbakke.

Det er prisen for å ha flott utsikt!

 

Jeg er av dem som ikke er utstyrt med “thigh gap”…

Jeg har sånne lår som gnisser mot hverandre…

 

Når jeg har badet i saltvann blir det ekstra mye “hud mot hud”…

…når lårene skal presse seg forbi hverandre…

…mens jeg sliter meg opp den lange motbakken…

 

“No gap”…

 

Det er i slike øyeblikk at jeg tenker…

…at shorts hadde vært et bedre valg enn skjørt…

Nybadet nymfe med “no gap” og seige saltvannslår under skjørtet…

Her er det bedre å ha utsikt enn innsikt…