Det er greit å ha noen “uskrevne lover og regler” i selskapslivet.
Sånn til vanlig også…
I tillegg må vi nå forholde oss til både påbud og anbefalinger.
Det blir jo gjort litt narr av alle reglene rundt det sosiale og “korhortene” om dagen.
Det er lov å le, sjøl om det er alvor.
Galgenhumor kalles det gjerne.
Noen blir sinte:
“Ingen skal bestemme over mitt sosiale liv!”
Så kan en kanskje si at det må da vel være lov å bruke skjønn?
Det må da kunne holde at hver og en av oss er litt ekstra bevisst…
…og begrenser det sosiale samværet littegranne?
Det er jo jul!!!
Men…
…for noen betyr det kanskje bare at de da omgås 50 i stedet for 100 i løpet av julefeiringa?
Det ser ut til at vi trenger å ha noen “Overkikkadorer” som faktisk må bestemme over oss…
…rett og slett prøve å holde oss litt i ørene.
Vi skal ikke se så langt ut over landegrensa før vi ser hva som kan skje hvis veldig mange blir smittet samtidig.
Jeg tenker vel at de aller fleste må kunne takle en jul uten de store juleselskapene?
Det er ikke krise om ikke hele storfamilien treffes fysisk hver jul, sjøl om nettopp det er en viktig tradisjon for mange.
Jeg har jobbet et par julekvelder i løpet av de siste årene.
Dessuten har jeg også feiret julekveld helt alene.
I år har jeg fri, og skal feire alene.
Slik ståa er nå, vil jeg ikke sette meg på toget for å feire sammen med noen.
Sjøl om jeg omgås ytterst få, så bor jeg i Oslo.
Jeg forstår at de som bor i områder med lite smitte kvier seg for å få besøk av ei som bor her.
Jeg vil ikke ta sjansen sjøl heller.
Reisen innebærer kanskje den største risikoen.
Da jeg dro hjem, etter å ha hilst på mitt første barnebarn for et par uker siden, opplevde jeg at det kom på veldig mange passasjerer på Gardermoen.
De fleste av dem snakket ikke norsk.
Jeg antar derfor at de kom med fly fra utlandet et sted.
Sjøl om alle de jeg så hadde munnbind (og ingen satt rett foran meg eller ved siden av meg) så kjente jeg at jeg ikke likte meg noe særlig.
Kupéen var nemlig nesten full.
Det blir sikkert ikke færre passasjerer rett før jul og i romjula.
Disse grønnissene får holde meg med selskap i år…
Jeg tror det er ganske risikofritt å klemme dem…
Dessuten tærer ikke samværet med dem på “kvota” mi!
Jeg skal antagelig være sammen med noen i Nyttårs-helga.
Da har jeg skyss, slik at jeg slipper å reise med offentlig kommunikasjon.
Jeg har problemer med å forstå at det skal være så vanskelig å forsake noe, så lenge en slipper å sitte helt alene?
Jeg synes dette med juleselskapene er bagateller sammenlignet med mye annet.
For eksempel…
…at ganske mange har blitt alvorlig sjuke…
…at de som jobber i helsevesenet har måttet tåle ekstra belastninger…
…at mange har mistet jobben…
…og at andre sliter veldig tungt for å holde hodet over vannet.
Da er det vel ikke så ille at man ikke kan invitere til de store juleselskapene i år…
…dra på fest med mange deltagere…
…eller at man helst ikke skal klemme andre enn dem man lever sammen med til daglig.
Jeg vil ikke forherlige det å feire alene…
…men det blir hva en gjør det til.
I alle fall for de av oss som har alminnelig god helse.
I år er det første året jeg føler at jeg “må” feire alene, men jeg synes ikke at det er trist.
Det er ekstra stas med små unger på julekvelden.
Den vesle frøkna jeg er blitt bestemor til, er foreløpig så lita at hun ikke skjønner så mye.
Om ett år eller to er det nok annerledes.
Jeg har fått “rapport” i dag.
Det smiles og pludres stadig mer. ❤
På NRK sine nettsider fant jeg forresten denne videosnutten om en mann som velger å feire julekveld alene:
Nei det er ikke enkelt, og noen vil alltid lage sin egne regler ut fra sin verden. Men har så stor respekt for deg som synliggjør en så flott holdning på denne måten. Det skal du virkelig ha. De fleste som ikke tenker på den måten, er jo sjelden risiko for seg selv. Men for andre. Vi er jo to, men skulle vært der sør i Jula. Men det får komme bedre tider. Nå holder vi oss her og for oss selv. 🙂 Men det går bra. Sender gode tanker nedover. 🙂
Takk og det samme. Forhåpentligvis trenger dere ikke vente helt til neste jul med å dra sørover. Mye kan endre seg fram til sommeren. Nå er det som det er, og det må vi bare gjøre det beste ut av.😊
eg skjønner deg meget godt ,jeg og mannen velger også å være oss 2 julekvelden ,og det hadde vi valgt om det ikke var korona også,og om jeg hadde vært helt alene hadde jeg helt sikkert likt det da også ,men vi har nesten alle våre nære så vi ser dem nok i romjulen ,men bare en familie i gangen,og det er mer enn nok
Jeg synes det er veldig ærlig å si at man ikke har lyst til å være vertskap for veldig mange på en gang – uavhengig av om det er pandemi eller ei. Julekvelden skal liksom være kvelden da ingen skal være alene. Det blr være akseptabelt å føle at aleneheten er ok.😊
Jeg tror vi blir max 6 personer på det meste. Det skal gå fint tror jeg. Og i år GIDDER JEG IKKE å være syk. Var syk hele julaften i fjor 😛 Nå skal jeg snart ut å kjøpe de siste julegavene, du kan bare glede deg 😀
“Fordelen” med å leve som nå, er jo at en stort sett unngår å bli forkjølet også.Ja, gleder meg til gaveutveksling.💕
Er så enig med deg ! Og ja, det virker som vi trenger “overkikkadorene”. Jeg kjenner også på frykt når det blir for mange nære på, munnbind eller ei…, og selv om jeg ikke er alene i julen, så er det greit å bare være de man føler seg noenlunde trygg med , for trygg kan man ikke være uansett hvem man får besøk av eller når man går ut døren og treffer andre…
Slik må det være en stund til, så får man gjøre det beste man kan…
Nei, trygg kan man ikke være. Da må man isolere seg fullstendig, og det er heller ikke særlig sunt. Hadde jeg bodd i nærheten av familien, så hadde jeg trolig ikke feiret alene i år. Men jeg må ta konsekvensen av at jeg har valgt å bo her.😊
Vi må dessverre – og tydeligvis – ha strenge regler! Og jeg er enig med deg….. å ha en stillere jul er et lite offer for å slippe en enorm smittespredning! Håper du får en skikkelig koselig julaften, her blir vi to…. jeg og prinsessa! Mange klemmer 😘
Takk for det. Jeg er sikker på at du og prinsessa vil skape en fin kveld sammen.❤
Helt enig med deg☺