Sannhetsserum…og sunn skepsis…

 

Hvis jeg er overbevist om at noe er veldig farlig…

…så vil jeg antagelig prøve å advare omgivelsene.

 

Hvis de ikke vil høre på meg, må jeg rope høyt…

For:

Bare jeg roper høyt nok…

…så de da til slutt høre på meg??

 

Hvis jeg klarer å framlegge mange nok “bevis”, så…?

 

 

Tenk om det hadde vært slik…

…at jeg kunne ha vist til at jeg hadde fått ei sprøyte med “Sannhets-serum”…

(Det som Tramteateret synger om)

…slik at alt jeg sa var “sant”!

 

Da ville vel folk høre på meg??

 

Litt sunn skepsis skader ikke

når man står overfor noe man ikke helt vet hva er.

 

Når dette noe attpåtil skal sprøytes inn i kroppen,

så er det vel lov å kjenne på tvil…

….og frykt?

 

 

 

Hvis jeg tror at noe er “Menneskehetens eneste redning”.

så vi jeg trolig prøve å overbevise verden

om at alle må støtte denne “redningsaksjonen”.

Ellers går vi snart dukken alle sammen…

 

 

En dose Sunn Fornuft kunne det også ha vært greit å bli injisert med.

(Kanskje et par doser, med noen ukers mellomrom, hadde gjort susen?)

 

Jeg har mange ganger tenkt at det hadde vært kjekt…

 

…sånn i etterpåklokskapens (og sjølfordømmelsens) time…

 

 

 

 

3 kommentarer
    1. Lov med en liten dose både skepsis og fornuft 😁Jeg skal i alle fall ha en liten dose med det som ser ut til å virke mot sykdom nå om dagen 😁

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg