Det traff meg så veldig…
…diktet hennes Oddveig…
Så enkelt og “æilminn’li” som vi gjerne sier på Hedemarken.
Diktet hadde hun delt på Facebook. Det var der jeg fant det.
Jeg sendte ei melding på “Messenger”, og spurte om det var greit at jeg delte diktet på bloggen min?
“Bare koselig det!” var svaret jeg fikk!
Så…
…her er diktet hennes Oddveig:
Hei sammar, hen vart det ta deg?
Je va’ itte ferdig med å bade!
Itte ha’ je fått brukt alle stuttbuksen’ mine hell.
Grilling og bruning av legger på terrassen;
har je gjort det a’, egentlig?
Ligga på et teppe i graset
og høre fønvind i trekronom
og bier i toppform.
Lunt regn i håret og mårråsdøgg under fotblada.
Glømme klokka,
plukke bringebær i skogen,
mens sola gjør godt på skuldrom…
Kom att en tur a’ , sammarn!
Oddveig Graathen
Dette er bildet Oddveig brukte som illustrasjon.
(Kvaliteten blir ikke helt topp når man knipser bilde av et bilde på pcen.
Jeg gjorde det slik for å omgå reglene for deling av andres bilder på FB.)
Fint, men må jo innrømme at det var litt vanskelig å forstå denne dialekten her.. ‘Stuttbuksen’ evner jeg bare ikke å skjønne betydningen av i det hele tatt (haha)
Ei stuttbukse er ei kort bukse! 😉