Den tanken streifet meg en morgen

da jeg sto foran speilet på badet.

 

Jeg hadde nettopp tatt på meg et strøk med leppestift,

men den skarpe rødfargen gjorde bare at jeg så mer stram og sur ut.

Munnvikene pekte nedover…

…og dannet en sur geip…

 

Omtrent slik…

Tyngdekraften gjør seg stadig mer gjeldende…

 

Så finnes det jo en “Vidunderkur” mot slikt:

Det er jo bare å smile!

 

Denne morgen-episoden fant sted i høst.

 

Omtrent på samme tid fikk jeg nyss om ei dame som heter Malin Staaf.

Hun er spesialist i noe som heter Orofacial Myologi.

Malin kan hjelpe folk som sliter med feilstillinger i kjeven,

tett nese, pusteproblemer og søvn-apne.

(For å nevne noe.)

 

Malin underviser også i ansiktsyoga.

Dersom man er flink til å trene, daglig og over tid,

kan man se resultater i form av mer spenstig ansiktsmuskulatur.

Det kan igjen medføre mindre “heng” og slapp hud i fjeset.

 

Jeg har blitt veldig glad i sånne “Hjelp til selvhjelp”– kurs.

Jeg liker å kalle dem “Verktøykasse-kurs”!

 

Nettkurset til Malin kostet noen hundrelapper.

Det syntes jeg at det var verdt.

 

Jeg har tilgang til kurset så lenge jeg vil.

Dessuten har jeg lært meg øvelsene,

slik at jeg ikke trenger å se på videoene for å utføre dem.

 

Under viser jeg noen av de jeg praktiserer:

Strekk tunga opp mot nesa, og smil så jekslene synes!

 

Fiskemunn…(Slik gjorde jeg ofte da jeg var lita!)

Åpne øynene så mye du kan, knip igjen

samtidig med at du strammer huden med fingrene.

(Pannetrim, som skal hjelpe mot tunge øyelokk).

 

“Du kan gjøre øvelsene hvor som helst og når som helst!”

(Sier Malin i videoene:)

Jeg gjør ofte øvelsene når jeg går tur. 

I alle fall de jeg kan gjøre uten at det synes så godt.

 

En gang jeg ventet på bussen,

fant jeg ut at jeg skulle benytte ventetida til å trene litt.

Ergo snudde jeg ryggen til de andre som sto på holdeplassen,..

…og satte i gang.

Blant annet gjorde jeg en øvelse der jeg biter sammen tennene

og vekselvis blåser opp høyre og venstre kinn.

 

Plutselig skjedde det noe pinlig! 

På det tidspunktet var jeg nemlig ganske fersk i gamet.

Leppene var slappe, og jeg hadde problemer med å holde lufta inne…

 

Det kom en høy lyd ut av munnen min…

…som til forveksling lignet…

 

…en saftig promp!!

Ooops!

 

Rimelig rød i toppen gikk jeg enda lenger unna de andre som sto der…

(Kjerring med slapp “fisring”, liksom…

…sånt kan jo skje!)

 

Det gikk en stund før jeg våget å utføre mer ansiktsyoga på bussholdeplasser!

 

Nå har det gått noen måneder,

og jeg merker at det er enklere å holde lufta inne når jeg blåser opp kinnene.

 

Senest i dag gjorde jeg ansiktsyoga mens jeg gikk til og fra butikken.

 

Jeg vet ikke om jeg ser så mye yngre ut akkurat…

…men jeg har i alle fall fått sterkere og mer spenstige lepper!

 

Kanskje jeg bør begynne å spille trompet?