...er vel noe som i hovedsak rammer elbil-brukere…?

 

De siste ukene har jeg slitt med rekkeviddeangst.

 

Nei, jeg har ikke gått til anskaffelse av elbil.

Den dagen jeg flyttet til Oslo (for litt over tre år siden)

solgte jeg min gamle, skranglete dieselbil…

…satte meg på første tog…

…og begynte mitt nye, mer miljøvennlige, liv i Tigerstaden…

Jeg tviler sterkt på om jeg noen gang vil gå til innkjøp av en bil igjen.

 

Min rekkeviddeangst har handlet om…

 

…mobiltelefonen…

 

Gradvis har den nemlig vist stadig flere tegn på skrøpelighet.

Faktisk begynte den å minne mindre og mindre om mobiltelefon…

…og mer og mer om en…

 

…fasttelefon!!

 

Jeg fikk nærmest panikk

dersom jeg trodde at jeg hadde glemt igjen laderen hjemme.

(Jeg hadde aldri glemt den!)

Eller… om jeg befant meg på et sted

der jeg ikke hadde tilgang til ei stikkontakt å sette laderen i.

 

Nylig viste mobilen enda et svakhetstegn:

 

Skjermen låste seg – akkurat som et “stillbilde”.

Sjøl om jeg tok ut laderen, vistes fortsatt “ladingstegnet” på skjermen.

Desperate forsøk på å slå av telefonen (for å “restarte”) nyttet heller ikke.

Det var ingen ting som funket.

Telefonen var låst, og jeg følte meg “helt lost”…

 

Etter noen minutter åpnet skjermen seg igjen, helt av seg sjøl,

men jeg skjønte jo hva dette betydde…

Den forrige mobilen min sa nemlig takk for seg på akkurat samme måte.

En dag var det full stopp,

og jeg fikk det travelt med å anskaffe ny telefon.

 

Jeg liker å skryte av at jeg er rask til å omstille meg…

…når jeg først må…

 

Men…det er dumt å ende opp med å måtte…

Det er bedre å være føre var,

når man mer enn aner

at en aldri så liten livskrise er under oppseiling.

 

Etter at mobilen for alvor begynte å fuske,

har jeg lest om diverse mobiler på nettet,

uten egentlig å bli så veldig mye klokere…

 

I dag var jeg klar for å gå inn på Elkjøp…

…bare for å sondere litt til…

 

“Hva kan jeg hjelpe deg med?”

“Konfirmanten” virket vennlig uten å være påtrengende.

“Mobbil’n min byner å bli dåli’, så je må snart skaffe meg en ny en.

Je tenkte je bære ville sjå å døkk hadde her…”

 

Det virket absolutt som om “konfirmanten” hadde både peiling og oversikt…

Han ga meg et tilbud som virket veldig bra…

(I alle fall var han god til å overbevise meg om at dette var “noe man ikke sier nei til”.)

Men…jeg var altså fast bestemt på at jeg bare skulle se:

 

“Je kjæm kanskje att om manda’n. Je må bære tenkje litt tæl!”!

 

“Hvorfor skal du vente til mandag?” 

 

“Je må forberede meg!

Je må skrive opp alle kontakten’ mine,

så je får lagt døm inn i den nye tællefon.

Dessuten må je skrive opp alle æppa je har,

så je husker hvilke je skar legga innatt!”

 

Kanskje var det like greit at den unge mannen hadde på seg munnbind…

…slik at jeg ikke så hele fjeset hans?

Av og til kan det jo holde hardt å la være å trekke på smilebåndet?

Eller…

…kanskje unge Elkjøp-ekspeditører er drillet

i hvordan de skal håndtere folk

som avslører at de ikke er helt “oppdaterte”

på hvilke fantastiske muligheter som finnes i teknologiens verden?

 

Etter å ha blitt forsikret om at jeg slett ikke behøvde å gå hjem og ta notater…

endte jeg altså opp med å kjøpe ny telefon.

Egentlig hadde jeg tenkt å bytte til et annet merke.

“Iphone” er jo det “alle” anbefaler…

 

Så ble det til at jeg fulgte anbefalingen til ekspeditøren:

“Hold deg til det merket du allerede har,

så slipper du å sette deg inn i så mye nytt.”

 

Da han sa det, følte jeg at mye av frykten for mobilbyttet forsvant.

Det er stuerent å safe litt i blant…

 

I kveld har jeg sittet og fiklet på nyanskaffelsen.

Sjøl om mye er kjent,

har det jo skjedd en del på de årene som har gått siden sist jeg byttet mobil.

Det tar noen dager før jeg venner meg til endringene.

 

En av de tingene som er stas,

er at det er mye bedre kamera på den nye!

Blant annet har jeg “vidvinkel” og bedre skarphet.

Første fotoforsøk med ny telefon… Sjekk den vidvinkelen. a’! 😉

 

Og det beste av alt:

Nå slipper jeg å sitte med hjertet i halsen

av frykt for at jeg skal gå tom for strøm på null komma niks.

 

Jeg trenger antagelig heller ikke å være redd for

at skjermen skal gå aldeles i vranglås både i tide og utide…

…slik at verken fingeravtrykk eller tallkode fungerer…