Nylig oppdaget jeg at metallhylsa utenpå dusj-slangen

 hadde begynt å løsne.

 

Slangen minnet mer og mer om en ekte slange

som er i ferd med å krype ut av sitt gode skinn.

 

Av erfaring vet jeg at dette innebærer at gummislangen snart spjæres.

Det er jo noe som igjen betyr at vannet vil sprute ukontrollert

før det kommer så langt som til dusjhodet.

 

Jeg hadde en reserveslange i hus.

Men…

…jeg fikk ikke til å montere denne slangen sammen med dusjhodet.

 

Ikke klarte jeg å skru den ødelagte dusj-slangen løs fra blandebatteriet heller.

 

I alle fall ikke med det verktøyet jeg hadde.

 

Jeg prøvde både med den vesle tanga

og det som jeg trodde var en slags skiftnøkkel!

 

Det gikk dårlig…

 

I blokka her bor det en grei og hjelpsom portner.

 

Neste trekk ble derfor å sende ei melding til ham:

 

“Hei, jeg må skifte dusj-slangen.

 Har du en skiftnøkkel jeg kan få låne?”

(Jeg følte meg veldig handy da jeg skrev “skiftnøkkel”.

Her har’ru dama si som har litt greie på saker og ting, lissom!)

 

Fem minutter senere ringte det på døra.

Der sto portneren med både skiftnøkkel

og noe som han kalte for “rørleggertang”.

 

Jeg viste fram slangen og dusjhodet:

“Je får itte tel å skru døm sammen!”

 

Portneren: (Etter en rask titt).

“Detta gå’kke. De passer ikke sammen.

Du må få tak i en annen slange.

Jeg tror de har sånne på Comfort”

 

Som en midlertidig løsning hjalp han meg med å få montert

slangen og dusjhodet som jeg hadde i reserve.

 

Mens jeg sto og så på at han jobbet, klarte jeg

selvfølgelig ikke å dy meg:

 

“Je har klart å skifte dusj-slange før altså…

…bære at da var det litt anna type blandebatteri og slange!”

 

Med det samme jeg hadde sagt det, angret jeg meg.

Hvorfor i all verden skulle jeg stå der og “forklare”  at jeg egentlig ikke var

så trehendt og tranghodet som det kunne se ut til?

 

Noen ganger er det rett og slett best å si minst mulig.

For eksempel bare nøye seg med:

“Tusen takk for hjelpa!”

 

Problemet med den midlertidige løsningen var

at dusjhodet ikke gikk inn i stativet som er montert på veggen.

 

 

Litt av et “hengehode”…

 

I dag gikk jeg til Comfort med både den ødelagte slangen

og det originale dusjhodet.

Der fikk jeg god hjelp av en trivelig danske!

 

Han skrudde sammen delene for meg,

slik at det skulle være en smal sak å montere slangen på batteriet.

 

Utstyrt med disse verktøyene “kastet jeg meg rett i dusjen” da jeg kom hjem.

 

Nå skulle det bli årnings her, altså!

 

Men…den rørlegger-tanga som portneren hadde skrytt slik av,

ville ikke samarbeide med mine ti tommeltotter.

 

Nå kjente jeg virkelig at det begynte å gå på æra løs.

 

Skulle jeg enda en gang måtte be portneren om hjelp?

Det satt langt inne,

men jeg kunne jo ikke beholde det lånte verktøyet i evigheter heller!

 

Noen ganger må man bare svelge stoltheten:

 

“Je føler meg litt dum nå…

…men jeg får itte tæl å bruke dænna rørleggertanga.

Det bære glæpp!”

 

“Ikkeno’ problem, jeg er på vei ut nå, så jeg kommer oppom!”

 

Nå er alt i orden…

Jeg har prøvd dusjen allerede, og det ser ut til å funke greit!

 

Jeg klarte jo å ordne opp sjøl da…

…på en måte!

 

Det var bare det…

…at jeg måtte spørre om litt hjelp på veien…