Ordene myldret i hodet hennes
lik maur i ei maurtue.
Men…
…i motsetning til maurene
klarte hun ikke å mobilisere tilstrekkelig
med viljestyrke og arbeidslyst
til å skape noe konkret.
Hun fikk knapt et ord ned på papiret.
“Tenk, så enkelt det hadde vært
om jeg hadde vært som mauren?
En enkel skapning
som lot seg styre av instinkter!”
Så slo det henne:
“Kanskje er det nettopp det
som er det største problemet?
Jeg går på autopilot
og lar meg styre av stemmen
som sier:
Jeg er ikke flink nok.
Jeg får ikke til.
Jeg er altfor ustrukturert!
Dette er ubehagelig.
Jeg vil ikke!!
Det er like greit å gi opp…”
6 kommentarer
Flink nok!
Vi er innviklede skapninger alle som en – og vi er flinke og gode nok bare vi kommer på det <3 klem
Av og til må “Kunstneren” kjenne på litt motstand. Det er først da det blir kunst ut av det! 😉
Det er ikke så enkelt noen ganger:)
Jeg er “flink” til å gjøre det komplisert for meg sjøl! 😉
Nei, maur gir seg ikke med det første, det er sikkert og visst!
Nei, de er imponerende flittige og utholdende. 🙂